Tale: Hva er kommune-Norge uten landbruket?

Kjære ordførere, kjære KS.

Å produsere nok og trygg mat til egen befolkning er en av de viktigste og mest grunnleggende oppgavene i ethvert samfunn. I tillegg er landbruket tillagt et ansvar for å produsere en rekke fellesgoder for samfunnet som livskraftige og levende bygder, og et bredt spekter av miljø- og kulturgoder.

Jeg har derfor med glede merket meg strømmen av opprop fra tillitsvalgte og politikere i Kommune-Norge om behovet for å sikre et godt jordbruksoppgjør ut fra den betydning norsk landbruk har både for matforsyningen, infrastruktur og bosetting, reiseliv og sysselsetting. Det bekrefter at jordbruket har en sentral rolle i en rekke lokalsamfunn. Under den rødgrønne regjeringen har jordbruket fått et inntektsløft selv, om 2008 ble dårligere enn forutsatt bl a som følge av finanskrisen. Det justerer vi for i tilbudet som nå er lagt fram!

Dere forstår nok at jeg ikke kan foregripe utfallet på årets jordbruksoppgjør som partene nå forhandler om. Jeg er likevel ikke i tvil om at rammen for årets tilbud er et fornuftig utgangspunkt for forhandlinger. Når det er mulig med en lavere total ramme i år enn i fjor, er det fordi kostnadsutviklingen er annerledes. Rentene reduseres kraftig, og gjødselprisene skal vesentlig ned.

Regjeringens tilbud legger til rette for et fortsatt sterkt jordbruk rundt i kommunene. Slik kan vi sikre rekruttering til landbruket, og bidra til at vi også framover får levende bygder og kommuner.

Samfunns- og næringsutviklerrollen

Forvaltningen av og utnyttingen av lokale ressurser som jord-, skog-, utmarksressurser og ikke minst kulturminner, skaper verdier av avgjørende betydning for utviklingen av levende bygdesamfunn. Disse sammen med et levende kulturlandskap danner igjen grunnlag for verdiskaping i andre næringer i lokalsamfunnet. 

Noen påstår at handlingsrommet for kommunene er lite innenfor landbrukspolitikken. Jeg vil si det motsatte! Handlingsrommet er nesten alltid mye større enn man tror.  Det handler i stor grad om å se det og utnytte det.

Regjeringens styrking av kommuneøkonomien generelt og de frie inntektene spesielt, har lagt til rette for at kommunene nå i større grad kan videreutvikle rollen som nærings- og samfunnsaktør.  Mitt eget departement har i flere år hatt en samarbeidsavtale med KS for nettopp å fokusere på landbrukets rolle i kommunene og dets bidrag i forhold til kommunenes samfunns- og næringsutvikling. 

Jeg er glad for at flere kommuner og regioner har grepet aktivt tak i rollen som samfunnsutvikler. Valdres-regionen er ett slikt eksempel. De har gjennom flere år jobbet aktivt for å utvikle regionen. Gjennom samarbeid på tvers av sektorer og god politisk forankring av prosessen har de klart å utvikle Valdres til en merkevare innenfor et bredt spekter av områder - der landbruket inngår som en integrert del. Et annet eksempel er konseptet Asker Produkter A/S som ved hjelp av tilrettelagte arbeidsplasser produserer matpakker med utgangspunkt i lokale råvarer - ofte økologiske.  Tilbudet er i regi av Asker kommune i samarbeid med Vågå kommune.  Disse eksemplene kan vi alle lære noe av. Jeg er overbevist om at suksesskriteriet for nye næringer er at vi tenker i nye former, sammen med nye partnere og på helt nye områder.

For at kommunene skal kunne utføre oppgaver og ansvar på landbruksområdet, og for å kunne ta ut det verdiskapingspotensial som landbruket representerer må kommunene ha en oppegående landbruksforvaltning. Selv om variasjonen mellom kommuner og fylker er stor, mener jeg at kapasiteten og kompetansen nå har nådd et kritisk nivå i mange kommuner.

Min intensjon er at kommunene også framover skal ha en aktiv rolle i gjennomføringen av landbrukspolitikken. Det må det ikke herske tvil om! Men, da må kommunene være seg sitt ansvar bevisst og sørge for å ha nødvendig kompetanse til å kunne ivareta de oppgaver og det ansvar som de er tillagt.

Næringsutvikling og verdiskaping

Bevaring av eksisterende og utvikling av nye arbeidsplasser, er en av landbrukets og samfunnets store utfordringer.

Alle landbrukseiendommer representerer en ressurs for utvikling av næringsaktivitet gjennom hele kjeden fra jord til bord, og det er ikke liten verdiskaping vi snakker om.
Bare den jordbruksbaserte matvaresektoren har en samla produksjonsverdi på mer enn 100 mrd. kroner, og jordbruket og matvareindustrien sysselsetter til sammen om lag 100 000 årsverk. Norsk matvareindustri er vår nest største industri og store deler av denne industrien baserer produksjonen på norske råvarer.

Innen skogbruket og skogindustrien er det i tillegg en sysselsetting på om lag 30 000 årsverk og en samlet produksjonsverdi på rundt 40 mrd. kroner.

Denne verdiskapingen skjer i landets kommuner. Ringvirkningene er store. Hvordan hadde det vært med bosettingene i mange av kommunene våre uten de mat- og naturbasertenæringene?, Hva betyr ikke denne bosettingen for rekruttering til skolene og barnehagene i mange bygdesamfunn og kommuner?

Spesielt i en tid som denne spiller landbruket en viktig rolle for næringsutvikling i kommunene. Når konkurransekraften i annet næringsliv svekkes og næringslivet generelt opplever motgang kan landbruket være en trygg havn for mange. En styrket satsing på landbruket vil gjøre lokalsamfunnet mer robust, også i nedgangstider.

Landbruks- og matdepartementet jobber for å få til et taktskifte i landbruket. Gjennom å ta i bruk alle landbrukets materielle og menneskelige ressurser kan vi lykkes med å skape flere arbeidsplasser innen ny næringsvirksomhet og dermed kompensere for reduksjon i arbeidsplasser i tradisjonelle næringer.

Effekten av en mangfoldig satsing i landbruket kan, dersom vi spiller kortene riktig, gi økte inntekter samtidig som landbruket kan bli en attraktiv arbeidsplass for enda flere enn i dag.

Erfaringene viser imidlertid at det i mange kommuner ikke er tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å ivareta næringsutviklingsrollen og at det er behov for å styrke det lokale apparatet. Jeg har derfor sammen med Kommunal- og regionalministeren og Fiskeri- og kystministeren satt i gang et eget prosjekt for å gjøre kommunene til bedre støttespillere for entreprenører og lokalt næringsliv. Alle kommuner har, eller vil få tilbud om å delta i dette prosjektet.

Jeg vil benytte anledningen til å nevne noen områder som jeg mener representerer et stort potensial for kommune-Norge.

• Flere og flere har fått opp øynene for produksjon og salg av mat med lokal identitet. Over hele landet produseres og foredles det flotte matprodukter på gardsbruk og foredlingsanlegg. Jeg kjenner til ordførere som så langt det er mulig, bruker lokale produkter ved representasjoner og besøk. Dette er en synliggjøring som gir positivt omdømme for kommunen, landbruket og gir stolthet til produsenten. Produksjon og salg av Lofotlam er et godt eksempel på et produkt som er med og løfter fram denne regionens kvaliteter på en flott måte!
• Satsingen på Grønt reiseliv skal fremme norske bygdeopplevelser og gårdsturisme. Gode matopplevelser, flott kulturlandskap, jakt- og fiske, sykling og vandringer er eksempler på reiselivsprodukter med stort næringsutvklingspotensiale for kommunene. De 20 utvalgte kulturlandskapene rundt om i fylkene som skal ha et spesielt vern, er i denne sammenheng særlig viktige. Jeg er glad for det gode samarbeidet med kommunene i denne prosessen og håper både de aktuelle kommunene og fylkene vil ha nytte og glede av disse områdene. Ta godt vare på disse landskapsperlene!
• Inn på tunet er et tjenestetilbud fra landbruket som mange har hatt stor nytte av i flere år.  Minst 800 gårdsbruk tilbyr i dag tjenester innenfor ulike oppvekst- og omsorgsområder. Gode tilrettelagte tilbud i nærområdene for både barn og voksne. Kommunene utgjør den viktigste kjøpergruppen for Inn på tunet-tjenester. Jeg mener at Inn på tunet er et vinn-vinn tilbud – her får vi utnyttet gårdens og landbrukets ressurser og samtidig dekket en rekke av kommunenes behov.
  Det er utviklet egne kvalitetssikringssystem og standardavtaler for bruk av disse tilbudene, men mangel på langsiktige avtaler, er en stor utfordring for de gårdbrukene som satser på å tilby disse tjenestene. Dette er et område som det må jobbes videre med både fra næringen selv og kommunene. Jeg vet at det er flere kommuner som har gode erfaringer med Inn på tunet-tjenestene. Bergen kommune har bl. a gode erfaringer for tilbud på gårdsbruk for personer i tidlig fase av demens, mens Trondheim kommune har gode erfaringer med tilbud for mennesker i alle livsfaser. Arbeidet kjennetegnes av god tverrfaglig samhandling og politisk forankring.
• Regjeringen har satt seg ambisiøse mål for produksjon og forbruk av økologiske produkter. Det har vært en stor vekst i markedet for økologisk mat de siste årene. Det er ingen tvil om at etterspørselen av denne type mat vil fortsette å øke også i fremtiden. For å utnytte denne muligheten må vi sammen tilrettelegge for økt produksjon og forbruk av økologisk mat. Sammen med KRD har vi startet opp prosjektet Økoløft i kommuner. Det er satt av 20 millioner over to år, og 52 kommuner er blitt oppnevnt som Økoløft- kommuner. Det er disse kommunene som skal gi mot, begeistring og framskaffe kunnskap som gjør at andre også tør og vil satse økologisk. Grimstad kommune er en av øko-komunene og har bl.a. satt som mål at 10 % av maten som brukes i kommunens storkjøkken skal være økologisk. Det har også vært stor interesse for å bli utpekt som foregangsfylker for økologisk landbruk. Mange av de foreløpige prosjektbeskrivelsene forteller om stort engasjement og et ønske om å bidra med et ekstra løft når det gjelder fokus på økologisk mat. Her konkurrerer region mot region og fylkeskommune mot fylkeskommune. Og i denne sammenhengen er det er viktig poeng at ikke alle skal med! De første foregangsfylkene vil allerede bli utpekt i 2009.

Arealforvaltning og jordvern

Det er svært lite dyrka mark i Norge sammenliknet med de fleste andre land. Kun 1,3 prosent av dyrka areal er egnet til produksjon av matkorn. Samtidig står vi overfor en akutt og vedvarende matkrise globalt. Allerede i dag sulter en milliard mennesker. Om 20 år må matproduksjonen ha økt med 50% hvis alle skal kunne gå mette til sengs. Norge skal produsere mat for en økende befolkning – faktisk til 1 mill mennesker til innen 2030.

Forutsatt samme gjennomsnittsforbruk som i dag, krever dette 20 prosent økt matproduksjon.

De kommuner som i dag tillater at den beste matjorda bygges ned, påtar seg derfor et stort ansvar overfor framtidige generasjoner. Summen av vurderinger og beslutninger som gjøres av administrasjon og politikere i kommunene på dette feltet betyr enormt mye. Selv om nedbyggingstakten har gått noe ned de siste årene, så er det helt uakseptabelt at det fortsatt bygges ned 7-8000 da av den beste dyrka jorden hvert år. Dette er jord som antakeligvis kan brødfø opptil 8-10 000 mennesker årlig. Vi kan ikke og skal derfor ikke fortsette nedbygging av matjord i stor stil.

Regjeringen har satt et ambisiøst mål for vern av dyrka jord. Jeg forventer at kommunene tar sin del av ansvaret og tar større jordvernhensyn i arealplanleggingen. Jeg forventer også at kommunene bruker kommuneplanen aktivt og ser arealdisponeringen helhetlig og ikke som en bit-for-bit-politikk gjennom dispensasjoner. Det interkommunale samarbeid på området må styrkes slik at større regioner kan ses i sammenheng. Dette har de bl a nå fått til på Nord-Jæren og i Trondheimsregionen. 

Landbruks- og matdepartementet jobber for tiden med å etablere en lovhjemmel for varig vern av matjord. Det er et stort paradoks at mens vi verner strandsonen og vi verner skog, mangler vi tilsvarende muligheter for å verne det viktigste av alt: Matjorda, selve livsgrunnlaget for oss mennesker.

Mitt budskap er derfor klart; Jordvernet må veie mye tyngre i alle kommunale prosesser enn det har gjort i mange kommuner til nå. For å følge utviklingen, er vi avhengig av god rapportering, og det er kommunenes ansvar å påse at denne rapporteringen har god kvalitet (KOSTRA).

Bosetting og landbrukets eiendomspolitikk

Regjeringen opptatt av at flest mulig av de ca 180 000 landbrukseiendommene er bebodd eller er utgangspunkt for en eller annen form for næringsaktivitet.

Regjeringen la derfor i mars i år fram forslag til lovendringer som vil kunne gi grunnlag for en ny og moderne eiendomspolitikk i landbruket. Dette er de største lovendringene som er gjort innenfor dette området på en hel generasjon.  Regjeringen legger med dette til rette for utvikling og framtid i bygde-Norge.

Erfaringer har vist at regler om boplikt kan være med på å bevare levende lokalsamfunn, enten det gjelder spredt bebygde strøk eller små sørlandsbyer.

Boplikten er derfor et viktig element i eiendomslovgivningen. Boplikten sikrer at mange landbrukseiendommer som ellers kunne blitt solgt til fritidsformål, blir overtatt av eiere som vil bo på bruket og utnytte brukets ressurser.

Det er 66 kommuner som har valgt å ha lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense, null-konsesjon, slik at helårsboliger fortsatt skal bli brukt til helårsbosetting. Det er grunn til å merke seg at de kommunene som har valgt å ha boplikt også på boligeiendom, er kommuner som representerer hele den politiske fargeskalaen.

Jeg har ingen tro på, slik enkelte mener, at en liberalisering av regelverket om boplikt vil føre til mer bosetting. Jeg mener tvert i mot at en slik liberalisering vil åpne opp for en utvikling hvor stadig flere vil velge å bo på eiendommen kun i forbindelse med ferie og fritid.

Hevingen av arealgrensen som foreslås, vil føre til 18 000 flere eiendommer ikke lenger vil omfattes av boplikt. Dette vil åpne muligheten for at også flere ”livsstilsflyttere” kan kjøpe seg småbruk.  

Lovforslaget som er lagt fram vil bidra til å sikre bedre lokal styring med bosettingen.

Kommunenes håndtering av dette ansvaret er viktig for å fremtidig bosetting og god forvalting av ressursene.

Klima og miljø

Samtidig som verden står overfor en matkrise opplever vi også en dramatisk klimakrise. Det er ikke tvil om at landbruket er en del av utfordringene i denne sammenheng. Men jeg vil hevde at landbruket samtidig er en særdeles viktig del av løsningen.

Jeg legger om kort tid frem en egen klimamelding for landbruket. For heldigvis kan landbruket levere flere av klimaløsningene verden trenger! Bioenergi til erstatning for fossile energi og biodrivstoff til transportsektoren, er to områder hvor landbruket kan gi vesentlige bidrag. Samtidig er aktivt skogbruk og god forvaltning av jordressursene blant de mest effektive mulighetene vi har for å fange opp og lagre CO2 i naturen.

Dere har et ansvar for å se til at også landbruket blir en del av de klimatiltakene og planene som kommunene arbeider med. For å lykkes med gjennomføringen av klimarelaterte tiltak på landbruksområdet, vil partnerskapet mellom stat, kommunesektoren og næringen være sentralt.

Avslutning

Utgangspunktet for mitt innlegg har vært ”Hva er kommune-Norge uten landbruket?” Jeg håper at jeg gjennom dette innlegget har fått vist at Kommune-Norge og landbruket har alt å tjene på å gå hånd i hånd! På mange viktige områder har vi felles utfordringer
som innebærer at nasjonale og lokale myndigheter må samarbeide.

Ta i bruk de ressurser - både menneskelige og materielle som landbruket representerer, og ikke minst: Sett landbrukspolitikken på dagsorden i kommunestyret!

Vi er avhengige engasjerte folkevalgte, en god forvaltning og en aktiv næring. Mitt ønske er at staten og kommunene gjennom gjensidige forventninger og tillit kan videreutvikle landbrukets bidrag og potensial til beste for kommunene og samfunnet for øvrig.

Takk for oppmerksomheten!