Tale: Årsmøte i Norges Bondelag

Gode årsmøte.

Takk for anledningen til å hilse Bondelagets årsmøte - og til å delta i generaldebatten.

Det fundamentale
Norge er et landbrukspolitisk annerledesland. De siste årene har vært preget av internasjonale kriser. Matkrisen og klimakrisen er av fundamental natur og vil være der i overskuelig framtid. Matkrisen fikk akutte utslag i voldsomme prissvingninger. Mange land innførte eksportrestriksjoner. Prisene steg til uakseptable nivåer i land hvor befolkningen bruker over halvparten av inntekten på mat. Dessverre kjøper vi ikke mat med sult, men med penger. Det minnet oss igjen hvor sårbar matsikkerheten er. Og hvor viktig det er at vi satser aktivt på landbruket og vedlikeholder produksjonsressursene. Med matkrisen og den eksplosive prisveksten, så vi muligens starten på en tid med større internasjonal prisvariasjon enn vi har hatt de siste tiårene.

Det finnes også forbindelseslinjer mellom matkrisen og klimakrisen. Og forbindelseslinjene vil bli forsterket framover. Det handler om å øke matproduksjonen til en voksende befolkning. Og det handler om å redde klimaet på kloden, for å gjøre det mulig. Dette er store problemstillinger som landbruket står midt oppe i, både som en del av problemet, men jeg vil særlig vektlegge; som en viktig del av løsningen. Derfor har jeg nylig lagt fram en stortingsmelding med denne tittelen. Landbruket kan levere viktige bidrag til løsninger for samfunnet. Kostnadseffektive løsninger. Og jeg er svært glad for at Bondelaget har gått konstruktivt inn i dette.

Finans- og økonomikrisen
Midt oppi dette bikket en sterk høykonjunktur over i en akutt finanskrise, som verden forhåpentligvis er i ferd med å få en viss kontroll med. En naivt markedsliberal kredittpolitikk bidro til nok en boble av et luftslott med liksom-verdier, som nå rammer folk hardt. Og økonomikrisen i etterkant, må vi leve med ennå en stund, ifølge prognosene. Store og små bedrifter har problemer, noen går konkurs. Folk mister jobben. Utsikter og prognoser er usikre. Priser svinger. Men noe er mer sikkert. Finanskrisen har gitt oss, som tror at markeder må styres, økt selvtillit. Stabilitet og forpliktende samhandling mellom myndigheter og næringsliv, og samfunnets øvrige institusjoner, er et vesentlig gode.

En landbrukspolitisk snuoperasjon
Både gjennom evnen til å håndtere finans- og økonomikrisen, men også gjennom jordbruksavtaleinstituttet og den stabiliteten, og de mulighetene, det bidrar til for norske bønder, har vi igjen fått bekreftet styrken i den norske velferdsmodellen.

Jordbruksoppgjørene under den rød-grønne regjeringen har vært en del av en snuoperasjon. Vi har levert den største økningen i inntektsmuligheter siden opptrappingsvedtaket på 70-tallet. Det har skjedd i en særdeles turbulent og markedsmessig vanskelig situasjon. I en situasjon med den største kostnadsøkningen på flere tiår. Det har selvsagt gjort oppgaven krevende. For med stor kostnadsøkning følger behov for stor økning i bruttoinntektene, for at det skal bli noe igjen av økningen. 1,2 milliarder kan være vel så bra som 2,4 milliarder, hvis den underliggende kostnads- og markedsutviklingen tilsier det. Og det tror vi heldigvis at den gjør i år.

Vi har hele tiden arbeidet for en vesentlig forbedring av inntektsmulighetene. Det ligger an til at avstanden til andre grupper reduseres med nesten 10 prosentpoeng som resultat av vår periode. Jeg mener at den rød-grønne regjeringen har levert. Det er bra, men jeg er ikke fornøyd - jeg vil videre. Utviklingen har vært rimelig god, men inntektsnivået skal fortsatt heves. Og jeg underslår selvsagt ikke at det er den rød-grønne regjeringen, med Senterpartiet i posisjon, som er garantisten for økte inntektsmuligheter og et landbruk i hele landet.

Høyre og FRP lokker med mer liberalisme, men vesentlig mindre penger. FRP gikk inn for aktiv dødshjelp på sitt landsmøte i år. For folk!

For landbruket har de i de siste årene videreført stø kurs med forslag om budsjettkutt for jordbruket på 6-7 milliarder kroner, - hvert år. Aktiv dødshjelp for folk, og …… for landbruket. Jeg tar dem imidlertid på alvor. Man lager ikke lekebudsjett.

Samtidig handler ikke kampen for landbruket bare om kampen for mer penger. Kampen står ikke bare de første ukene i mai.

Vi har kjempet for landbruket hver eneste dag i fire år.

Vi har fått på plass et moderne lovverk for landbrukseiendommer, Stortinget har nylig vedtatt den største revisjonen på dette området på over tretti år. Samtidig sikrer endringer i tomtefesteloven en fornuftig utvikling.

Vi har utfordret dagligvarebransjen og manet til samfunnsansvar. Det er på tide at handelen står opp for bonden og norsk matproduksjon. Men samtidig må man se på konkurranseforholdene i denne bransjen.

Jeg har vært i India og hatt møter med den indiske handelsministeren, Kamal Nath, for å bygge allianser i forsvaret for den norske landbruksmodellen og den norske matproduksjonen. Og vi har systematisk arbeidet for at landbruket skal få flere ben å stå på. Akkurat nå er det skognæringen som kanskje har den største utfordringen. Men de utfordringene har vi møtt med virkemidler. Bare siden jeg ble landbruks- og matminister 20. juni i fjor, har vi økt bevilgningene til skogbruket fire ganger!

Men hvis samfunnet skal være villige til bidra ennå mer, både økonomisk og når det gjelder alle de andre avgjørende rammevilkårene, må dere og vi bidra positivt til at folk forstår HVORFOR. Vi må få tydeligere fram alt det landbruket bidrar med til samfunnet. Næringen er i mange områder uerstattelig når det gjelder bygdeliv, kulturlandskap, biologisk mangfold og verdiskaping lokalt. Samtidig representerer landbruket en avgjørende brikke i flere av de største utfordringene verden står overfor. Landbruket er en viktig del av klimaløsningen, på verdens matberedskap og mulighetene til å sikre utvikling i verdens fattigste land. Jeg har sagt det mange ganger: Sultne og underernærte mennesker har andre ting å tenke på enn verdiskaping, miljøvern og utdanning.

Jeg tror dere gjør klokt i å legge noe større vekst på disse positive sidene. Det er gjennom diskusjonen om landbrukets positive samfunnsbidrag vi vinner hjertene for norsk matproduksjon. Det er gjennom å tegne en høyere himmel over norsk landbruk vi vinner hjertene for norsk matproduksjon. Dersom debatten i for stor grad dreier seg om en ensidig kritikk mot forhandlingssystemet - kan kritikken til slutt slå tilbake på landbruket selv.

Løft blikket
Og ser vi forhandlingssystemet i forhold til situasjonen for landbruket i andre land - og for andre næringer i Norge - er det en situasjon de ikke en gang ville drømme om. I Norge har det vært en stor problem-stilling at TINE ikke umiddelbart tok ut den siste 10-øringen fra justeringsforhandlingene, etter et hovedoppgjør et halvår tidligere som ga en prisøkning på 9 ½ prosent. Ti øre er 2,5% på melkeprisen. I Sverige har melkeprisen falt med 25% det siste året. Det er tigangen motsatt vei.

Jeg sier dette for at vi skal løfte blikket litt. Den norske modellen sikrer bønder her til lands en trygghet for inntektsmulighetene som ingen andre bønder opplever. Den norske modellen sikrer norske forbrukere stabilitet og Europas laveste matpriser sett i forhold til inntekt. Men styringsvilje kan ikke - og bør ikke - skjerme landbruket fullstendig fra den økonomien det er en del av. Jordbruksforhandlingene kan ikke gjøre foretakseiernei jordbruket til lønnsmottagere, rett og slett fordi norske matprodusenter ikke er lønnsmottagere. Bønder er selvstendige næringsdrivende! Særlig kostnadssiden påvirkes vesentlig av forhold utenfor forhandlingene. Det må selvsagt forhandlingsinstituttet forholde seg til. Og dere tar, som bønder, selv avgjørende beslutninger og har et eget ansvar. Det er forpliktelser knyttet til rettighetene. Men rettighetene er betydelige i forhold til alternativet.

Forhandlingsmåten
Jeg er overbevist om at måten det forhandles på nå er god for jordbruket. Den gir av langsiktighet i planleggingen, samtidig som den kan bidra til å realisere planlagt inntektsutvikling. Over de siste årene har avtalepartene sammen bidratt til å videreutvikle forhandlingsinstituttet. Vi har endret prinsippene for forhandlingene på tre sentrale områder.

- I tillegg til å forhandle for inneværende år og for året som kommer, har vi nå også forhandlet for året som har gått. 2008 ble dårligere enn avtalepartene og Stortinget har ment. Ingen i verden forutså konkursen i Lehman Brothers den 15. september 2008, og krisen som har fulgt med.

Vi har som sagt vært i en økonomisk turbulent periode hvor prognosering er svært vanskelig. Men vi har tatt ansvar. NÅR kostnadsveksten i 2008 ble større enn forutsatt, på tampen av høykonjunkturen og kostnadsbølgen fra matkrisa, så er det kompensert i årets avtale. Ved forhandlingene i år ble det for tredje gang forhandlet for året 2008. Og 2007 og 2009 (så langt) har blitt bedre enn forutsatt. Jeg gjentar at det er en situasjon andre næringsdrivende ikke drømmer om en gang.

- Vi har også vist at i år der usikkerheten er stor, så tar vi ansvar også for disse situasjonene.

- Og dersom det skulle bli penger igjen, dersom utbetalingene ikke er så store som først forutsatt, så blir disse midlene betalt ut eller brukt til andre tiltak i næringen, uten at disse regnes i ramma en gang til. De forsvinner ikke lengre til finansiering av neste års avtale.

Dette er viktige endringer i avtaleinstituttet. Og det viser at partene har vilje og evne til å tenke nytt for å sikre utviklingen i næringen.

Når det gjelder årets avtale, må det nevnes at økningen i budsjettmidler i årets oppgjør større enn summen av alle budsjettendringer etter 1990. Og melkeproduksjonen og det grasbaserte husdyrholdet vil nyte godt av en tilskuddsøkning som er større enn økningen i bevilgningen. Det kaller jeg å prioritere i tråd med målsettingene. I saueholdet er det for perioden 2006 til 2010 lagt til rette for over 100.000 kroner pr årsverk i inntektsøkning. Tilsvarende er det lagt til rette for en gjennomsnittlig netto inntektsvekst i melkeproduksjonen i perioden 2006-2010 på om lag 70.000 kroner per årsverk. Gjennomsnittlige melkebruk har i overkant av 1,8 årsverk. Inntektsveksten på bruket i perioden blir derfor i overkant av 125.000 kroner.

I tillegg har landbruket fått en ekstraordinær investeringspakke for 2009. Miljøtiltakene styrkes vesentlig, bl.a. beiteordningene. Totalt under denne regjering er beiteordningene styrket med 400 mill. kroner. Og vi styrker annen næringsutvikling, jeg vil spesielt nevne det særskilte satsningen på ’Inn på tunet’.

Men noe penger i årets avtale brukes også til utviklingstiltak og andre mål for politikken en bøndenes inntekt. Å levere i henhold til samfunnets mål er politikkens hensikt. Men det kan også være utvikling som kan gi inntektsmuligheter på lengre sikt. Klimatiltakene er et slikt eksempel. Samfunnets oppslutning om vesentlige bidrag til landbruket, er over tid avhengig av at samfunnet oppfatter at de får tilstrekkelig igjen.

Derfor vil jeg gjenta: Still krav og gi sterk konstruktiv kritikk. Men kombinér det med å stå opp for, og vær stolt av, det landbruket har, og det det kan bidra med til samfunnet, på en positiv måte. Vi er et landbrukspolitisk annerledesland. Vi må hegne om den norske modellen. Og mye av ansvaret for at vi fortsatt skal ha stor oppslutning i opinionen om det, ligger i deres hender.