Tale: Matfest/ Kreativt matverksted

Kjære matentusiaster,

Mye av mitt engasjement som matminister har basis i våre fantastiske råvarer.  

Jeg vil at den renhet, friskhet, enkelhet og etikk som ligger bak norsk jordbruksproduksjon og videreforedling bokstavelig talt skal komme ”til sin rett” på tallerkenen. 

Jeg vil at dette skal være med og skape identitet og stolthet hos norske produsenter, næringsmiddelindustri, kokker og forbrukere. 

Landbruks- og matdepartementet har derfor nylig undertegnet en samarbeidsavtale med Norske Kokkemesteres Landsforening (NKL). 

Avtalen skal hjelpe Kokkelandslaget fram til nytt gull under Kokkeolympiaden i Erfurt i 2012.

Jeg legger betydelig vekt på dette samarbeidet, fordi maten har en viktig rolle som kulturbærer for å utvikle regional og lokal identitet, og kokkene har den nødvendige spisskompetanse.

Lokal matkultur og karakteristiske råvarer
Ved å fremme utviklingen av lokal og regional matkultur og matmangfold skaper vi et grunnlag for å videreutvikle små og store matbedrifter. 

• Her må vi utnytte våre naturgitte konkurransefortrinn og den lokal matkulturen, som vi er stolte av:
• Vi må trekke fram jordsmonnets store betydning for råvarenes karakteristiske smak 
• Vi må framheve våre naturgitte fortrinn knyttet til klima, geografi og topografi, geologi og de gode lysforhold som gir maten en spesiell kvalitet.
• Dette kan gi produktene særpreg og konkurransekraft

Fra forskningsmiljøene på matområdet vet vi bl.a.:

• Melk og melkeprodukter - får preg av lokale beitefaktorer
• Ost med tydelig preg av dyrenes oppvekstmiljø og naturlige livsvilkår blir mer og mer vanlig i Norden
• Osteproduksjon med upasteurisert melk kan forsterke effekten.
• Planter får en annen fettsyresammensetning når planten vokser for eksempel høyt til fjells. 
• Gulrot fra polare strøk gir produkter med vekst som er en funksjon av næring, lys og varme. 
• Resultatet blir en søt, sprø, lys, spiss og fruktig gulrot, kanskje verdens beste. 
• Havre og bygg dyrket langt mot nord har større mengder antioksidanter enn bygg og havre fra Sør-Europa.
• Hagebær: Den langsomme modningen gir rikelig med tid for dannelse av smaksstoffer.
• Mengden med fruktsyrer og sukker gir preg og karakter. 

Situasjonen er jo at vi har høy råvarestandard med betydelig regionale variasjoner og særpreg. Men som trollet i eventyret veit vi ikke hva vi har i skattkista.

Slike variasjoner, slikt særpreg er konkurransefortrinn som gir en historie å fortelle. Det er en annerledes historie, en historie som skiller seg ut.

Jeg mener dette må få større oppmerksomhet i den offentlige matdebatten og i forskningspolitikken. 

Med dette skaper vi også grunnlaget for turistenes totalopplevelse av Norge. Dette krever at vi har et mangfold av mat å tilby.

Matmangfold må bygges nedenfra:
Men: Matmangfoldet må bygges nedenfra.

Lokale matverksteder, som her i Rørvik, er derfor av stor betydning for å komme videre. 

Slike verksteder er selve grunnlaget for å etablere regionale produsentnettverk.

Når det gjelder våre fantastiske råvarer, har vi fått flere produsentsammenslutninger. Felles for dem er at de har fått støtte fra Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon, for eksempel:

• Fjellmandel Oppdal BA 
• Gulløye fra Nord-Norge 
• Hardangerfrukt
• Ringerikserter - Røyse Ringeriks-erterdyrkerlag, 
• Ringerikspotet fra Ringerike 
• Rørosmeieriet AS
• TINE Meieriet Vest BA - Gamalost frå Vik 
• Valdres Rakfisk BA 

Slike produsentnettverk kan lære av hverandre, de kan utnytte mulighetene som et samarbeid gir når det gjelder arbeidet med kvalitet, merkevarebygging, distribusjon og markedsarbeid. 

Eksempler på produsentnettverk som har lykkes med å kombinere lokal råvare med lokal matkultur, og som vi kan lære av er: 

• Rørosmat
• Hallingkost
• Lofoten Mat 
• Eventyrsmak
• Gudbrandsdalsmak
• Mat fra det Trønderske Kjøkken, for å nevne noen.

Og her har vår høyst tilstedeværende organisasjon: ”Oi! Trøndersk mat og Drikke AS” har markert seg som en regional utviklingsmotor med en strålende ambisjon om å bli Nordens Toscana!

”Oi! Trøndersk Mat og Drikk AS” er derfor av stor betydning når det gjelder å få fram produsentene i vår landsdel, synliggjøre dem og de flotte matkultur-produktene som vises fram på Matfestivalen i Trondheim; det er mat med særpreg; natur og kultur i ett.

Reiseliv og mat
For reiselivet er matens betydning helt avgjørende for den totalopplevelsen vi kan tilby turistene, og for å videreutvikle turisttrafikken til Norge. 

Dette er understreket i Regjeringens strategi for reiselivsnæringen. 

Vi har derfor i samarbeid med Samferdselsdepartementet blitt enige om at identitetsbærende lokal mat og matkultur skal bygges inn som et tilbud langs de Nasjonale Turistveger. 

Turistene skal oppleve noe i tillegg til fantastisk natur. I første omgang er turistvegen Sognefjellet fra Lom til Gaupne i Luster valgt ut som et pilotprosjekt. 

Samarbeidet vil bli konsentrert om mat- og matopplevelser. Her vil vi sette søkelyset på å bedre tilgjengelighet, kvalitet, service og effektivitet knyttet til mat og regional matkultur og hvordan maten framstår i butikkene, veikroene, spisestedene, hotellene og bensinstasjonene. 

De spørsmål vi stiller er: Hvordan møter turistene den norske maten, hvordan er opplevelsestilbudene på matområdet og serveringsstedene

Hvordan presenteres de, hvordan er tilgjengeligheten? Gjennom samarbeidet med de Nasjonale Turistveger vil vi derfor på en systematisk måte kunne evaluere og forbedre vårt omdømme som matnasjon overfor turistene. 

Min konklusjon er derfor at vår mat- og næringspolitikk hele tiden skaper nye muligheter. Reiselivet som arena for matopplevelser er bare ett utviklingsområde. 

En annen arena er det offentlige rom: Vi må bli mye flinkere til å servere mat basert på regional matkultur både ute og hjemme ved offentlige arrangementer. Dette er viktig for å signalisere betydningen av og respekten for at alle land har ansvaret for å produsere sin egen mat for å møte matkrisen.

Lokal mat er en av de hurtigst voksende trender i Europa. Vi ligger langt fremme Og vi har mye å vise til, ikke minst i Trøndelag.

Avslutning
Jeg nevnte rakfisken, og avslutningsvis vil jeg kvittere for invitasjonen med et lite vers fra en av våre store forfattere, som hadde utpreget sans for norsk matkultur, Jens Bjørneboe:

Dette er et utdrag fra diktet ”Om steder på jorden og mat jeg liker”:
(…)
”Videre har jeg
i det gamle, regnvåte Norge spist
de to ting
som har opphøyet
landet
til kulturnasjon:
Rakørret og
gammelost.
mat for hertuger og frie bønder”.

Takk for oppmerksomheten!