Kronikk: Breheimen nasjonalpark - gjennomslag for lokal forvaltning

Den 14. august 2009 åpnes Breheimen nasjonalpark, vår 32. i rekken.  Regjeringen ønsker å styrke lokaldemokratiet i forvaltningen av verneområdene. Derfor legges forvaltningsmyndigheten for store verneområder nå til interkommunale verneområdestyrer. Også for små verneområder kan kommunene som ønsker det få forvaltningsmyndighet. For Breheimen har regjeringen også satt av ekstra midler til naturbasert reiseliv i de berørte kommunene.

Med åpningen av Breheimen nasjonalpark markerer vi også en viktig milepæl ved at vi endrer forvaltningen av de vernede områdene. Disse områdene er en viktig lokal ressurs og da er det selvsagt for meg at det skal være lokal påvirkning i forvaltninga av disse arealene. Det aller viktigste som nå skjer er at Staten ikke lenger skal overkjøre lokale interesser og at kommunene må samarbeide om forvaltningen av områdene.

Gjennom den nye forvaltningsmodellen er vi sikret at både vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap vil bli lagt til grunn for forvaltningen. Dette er et gjennomslag for Senterpartiet som vil ha bruk av lokal kunnskap og erfaring i naturforvaltningen.

I arbeidet med å utvikle en ny forvaltningsmodell har det vært viktig å finne fram til modeller som både sikrer at verneverdiene ivaretas på en god måte og samtidig bidrar til lokal forankring. Når ansvaret for forvaltningen av verneområdene legges til lokal myndighet vil dette bidra til økt forståelse for vernet. Samtidig er det lettere å se mulighetene for næringsutvikling i og omkring verneområdene.

Regjeringen har besluttet at store verneområder som bl.a. nasjonalparker og landskapsvernområder skal sikres lokal forvaltning gjennom et interkommunalt verneområdestyre. Disse oppnevnes av kommunestyrene. Der det er aktuelt, skal òg representanter oppnevnt av Sametinget inngå i verneområdestyret. Det kan også åpnes for andre tilpasninger. I vernevedtaket for Breheimen har regjeringen åpnet for grunneierrepresentasjon i styret. Verneområdestyret skal sørge for en helhetlig samlet forvaltning av området basert på nasjonale og internasjonale føringer.

Områdene i Breheimen er fortsatt viktige for jakt og fiske i tillegg til at rike opplevelsesmuligheter gjør at friluftslivet står sentralt. Nasjonalparken vil også ha en positiv virkning for reiselivet og merkevarebygning av attraksjoner i regionen. For å legge til rette for dette har regjeringen satt av ekstra midler til naturbasert reiseliv i området.

Sekretariatet for verneområdestyret legges til en statlig ansatt verneområdeforvalter underlagt verneområdestyret. En slik faglig samlokalisering vil legge grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning og vil bidra til utvikling av viktige kompetansemiljøer lokalt. Dette vil etter mitt syn styrke samhandlingen med lokalmiljøet. Det er også viktig for meg å understreke at kommuner som ønsker det kan få forvaltningsansvaret for små verneområder.

Jeg mener at den ordningen som nå er vedtatt av regjeringen er et gjennomslag for verdien av den forvaltningskunnskapen som er opparbeidet lokalt. Lokalbefolkningen har levd i eller i tilknytning til områdene gjennom årtier og derigjennom skaffet seg viktig kunnskap om områdene. Denne kunnskapen kommer nå forvaltningen til gode.