Kronikk: Landbruk og lokal vekstkraft i fjellbygdene

”Vekstkrafta kommer nedenfra” heter det i distrikts- og regionalmeldinga, som regjeringen la fram før sommeren. For å få livskraftige fjellbygder er vi avhengige av at lokalsamfunn tar initiativ og er kreative. Slike initiativ fortjener honnør og oppmerksomhet, og fra sentralt hold er regjeringen opptatt av å støtte opp under den lokale utviklingskrafta, godt hjulpet av regionale myndigheter.

Landbruket er fundamentet for næringslivet i fjellbygdene. En god landbrukspolitikk er derfor samtidig en god fjellpolitikk. Landbruket i fjellbygdene har kommet godt ut med den rød – grønne regjeringen. Det grasbaserte husdyrholdet,-  kua, sauen og geita, har blitt vesentlig styrket. For saueholdet har regjeringen lagt til rette for en inntektsøkning på over 100.000 kroner pr årsverk i perioden 2006 til 2010. Det er startet opp et eget utviklingsprogram for småfenæringa. Netto inntektsvekst for et gjennomsnittlig melkebruk er i samme periode på i overkant av 70.000 kroner. Inntektsutviklingen har vært bra, men inntektsnivået er fortsatt for lavt. Inntektsgapet til andre grupper må på sikt tettes.

Distrikts- og regionalmeldinga gir en oversikt over regjeringens samlede innsats overfor fjellområdene. Mye blir gjort innenfor landbruket, men her ser jeg også et potensial for at vi kan gjøre enda mer, også i samspill med andre næringer. Da tenker jeg særlig på mulighetene som ligger i koblingene mellom tilgang til store og unike naturområder, utnyttelse av lokale ressurser og tradisjoner og særpregede kulturlandskap, og ikke minst kunnskapen som folk har og som er opparbeidet gjennom generasjoner.

Vi har satt som mål at 20 prosent av matomsetningen i 2020 skal være norske matspesialiteter. Vår sterke satsing på mat og reiseliv er etter inspirasjon fra land syd i Europa. Det å koble mat og andre reiselivsopplevelser fra spesielle regioner med særegne kvaliteter er eksempel på dette. Alle deler av Norge har spesielle mat- og reiselivsprodukter å tilby, enten som følge av geografiske forhold, eller som følge av kultur og tradisjon. Det er viktig at regionene satser på å utvikle sine regionale fortrinn. Satsing på regional mat og matkultur krever matproduksjon over hele landet. Denne satsingen er derfor avhengig av regjeringens mål om en variert bruksstruktur og et bærekraftig landbruk i hele landet.

Reiseliv i distriktene omsetter for minst 35 milliarder kr. årlig. Dette utgjør 37 % av reiselivsomsetningen på landsbasis. Omtrent 60 000 personer er sysselsatt innenfor det distriktsbaserte reiselivet. Gårdsturisme omsetter for ca. 1. milliard kroner, fordelt på 2500 årsverk, mens gårdsmatprodusentene omsetter for 370 millioner kroner, fordelt på 1000 årsverk.

Regjeringen ønsker å satse videre på næringsutvikling knyttet til reiseliv og opplevelser. Utviklingsprogrammet for grønt reiseliv ble etablert i 2007, og har som mål å bidra til økt verdiskaping og bedriftsøkonomisk lønnsomhet basert på mat, kultur, natur og aktivitetsbaserte opplevelser.

Det finnes store muligheter innen satsing på vilt og innlandsfisk som ressurs, både gjennom jakt- og fisketurisme, næringsfiske og oppdrett. Utvikling og videreforedling av vilt- og fiskeråvarer har et stort potensial, førstehåndsverdien av kjøtt fra hjortevilt er om lag 600 millioner kroner. Dersom salg av jakt- eller fiskeopplevelser blir kombinert med kjøttsalg, kan viltet eller fisken selges to ganger. Gjennom utviklingsprogrammet for innlandsfisk har vi satt oss som mål å utvikle 150 nye bedrifter innen fisketurisme.

Med åpningen av Breheimen nasjonalpark markerer vi en viktig milepæl ved at vi endrer  forvaltningen av de vernede områdene. Disse områdene er en viktig lokal ressurs og da er det selvsagt for meg at det skal være lokal forvaltning av disse verdiene. Store verneområder blir sikret lokal forvaltning gjennom et interkommunalt verneområdestyre som oppnevnes av kommunestyrene. For små områder legger vi også opp til at kommuner som ønsker det skal få forvaltningsansvar. Gjennom den nye forvaltningsmodellen er vi sikret at både vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap vil bli lagt til grunn for forvaltningen. Dette er et gjennomslag for Senterpartiet, som vil ha bruk av lokal kunnskap og erfaring i naturforvaltningen.

Etter tiår med konflikter mellom vern og lokale næringsinteresser er jeg også glad for at vi har fått en ny naturmangfoldlov som både sikrer vern av sårbar natur og som langt bedre enn før ivaretar berørte bruker- og næringsinteresser. Det legges opp til brede og grundige prosesser hvor alle berørte interesser får uttale seg.

Jeg er stolt over å ha bidratt til å følge opp Soria-Morias punkt om å utvikle nasjonalparker og store verneområder som en ressurs for lokalsamfunnene og for lokal verdiskaping. I områder som Breheimen, Naustdal/Gjengedal, Trillemarka, Smøla og flere andre verneområder har vi bidratt med flere millioner kroner til lokal nærings- og reiselivsutvikling. Jeg trygg på at lokale myndigheter utnytter disse til beste for lokalsamfunnet.

Det er også nettopp vedtatt endringer i forskriften om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenningene. Endringene utvider de bruksberettigedes muligheter for å utnytte setrene og utmarka, både knyttet til jordbruksproduksjon, husdyrhold og turisme. Samlet sett vil disse endringene gi større rom for næringsutvikling i statsallmenningene.

Folk som bor i fjellbygdene er kjernen i den lokale vekstkrafta. Kommunenes evne til å rekruttere dyktige folk til landbruksnæringa og fjellbygdene er derfor avgjørende for framtida her. For å få til ei bærekraftig utvikling i fjellbygdene er jeg opptatt av å støtte opp under og bygge videre på lokalt og regionalt engasjement og prosesser. Vi må utløse den lokale vekstkrafta! Løsningene ligger ute i det enkelte lokalsamfunn!