Tale: Landbruks- og matpolitikken - nye signal og forventninger til Fylkesmannen

Innledning

Jeg vil først benytte anledningen til å takke for denne muligheten til å møte et samlet fylkesmannskollegium. Jeg er opptatt av å kunne ha en brei dialog om landbruks- og matpolitikken.  Fylkesmannen er i den sammenheng vår største regionale samarbeidspartner. Dette betyr at dere er en av våre viktigste lytteposter til hva som rører seg både regionalt og på kommunenivå på landbruksområdet.

3 områder med særskilt oppmerksomhet
Det har vært hektisk i departementet denne våren. Tre omfattende arbeider har blitt avsluttet med overskriftene jordbruksoppgjør, klimamelding og endringer i eiendomslovene i landbruket.
I alle disse tre prosessene har vi fått viktige innspill og bidrag fra dere. Dette vil jeg aller først få takke dere for.

Den viktigste jobben handler likevel om gjennomføringen av politikken, av de nye lovendringene, av tiltakene for å redusere klimautslipp, og bidragene fra landbruket som kan være en del av løsningen på klimautfordringene. Her er vi avhengig av en god dialog og et godt samspill med dere som våre regionale samarbeidspartnere fremover. Jeg vil derfor å gå nærmere inn på disse tre områdene i innlegget mitt og si noe om hvilke forventninger jeg har til dere i forbindelse med både disse områdene, og ellers i forhold til det regionale arbeidet på landbruks- og matområdet.

Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen
For litt over to uker siden la regjeringen fram stortingsmeldingen om landbruk og klimautfordringene som slår fast at landbruket må bli en del av løsningen på framtidens klimautfordringer.

Når det gjelder landbruk, mat og klima er det for min del umulig å se bort fra sammenhengene mellom global og nasjonal politikk. Det er et faktum at verden står overfor en dramatisk situasjon. Klimaendringene er allerede i gang – jordkloden blir varmere og prognosene for framtida er alvorlige.

I tillegg til klimakrisen står verden overfor en matkrise. Skjev fordeling har lenge vært en hovedårsak, men nå begynner det også å bli for lite mat å fordele.

Samtidig øker verdens befolkning kraftig. Innen 2050 kan vi være ni milliarder mennesker på jorda. I tillegg øker levestandarden. For at alle skal ha nok mat om 40 år må den globale matproduksjonen fordobles. Dette skjer samtidig som antallet matprodusenter reduseres slik at færre bønder må fø flere mennesker.

Analysen omkring klima og mat har vært avgjørende når vi har utformet vår klimamelding. Det norske landbruket kan – og må – redusere sine klimagassutslipp slik dette er slått fast i Regjeringens klimamelding fra 2007 og gjennom klimaforliket på Stortinget tidlig i 2008.

Landbruket må samtidig øke sin produksjon betydelig. Det er knapt noe land i Europa der befolkningen vokser så raskt som hos oss. Allerede i 2030 kan vi være en million flere nordmenn. Forutsatt samme gjennomsnittsforbruk som i dag, krever dette 20 prosent mer mat. Allerede i dag importerer vi 50 % av den maten vi spiser.

De siste årene har vist oss at matmarkedene i verden er svært sårbare. Da prisene på verdensmarkedet var på topp for godt og vel ett år siden innførte flere land eksportrestriksjoner for å sikre mat til sin egen befolkning. Vi kan altså ikke belage oss på at andre skal skaffe oss maten vi trenger.

Den eneste fornuftige, solidariske og bærekraftige måten vi kan møte klima- og matkrisen på er at hvert enkelt land må ta ansvar for å utnytte sine fornybare ressurser på en måte som sikrer størst mulig klimakutt og samtidig mest mulig matproduksjon til egen befolkning.

I Norge betyr dette at vi må ta vare på de produksjonsressursene vi har. Kun 3 prosent av arealet er dyrket mark og bare 1,3 prosent er egnet for produksjon av matkorn. Samtidig fungerer jordsmonnet som en karbonbank. Nedbygging av dyrka mark er et uopprettelig inngrep. Dersom vi ikke forvalter jorda riktig vil deler av dette karbonet lekke ut og skape større klimaproblemer. Vi kan ikke og skal ikke fortsette nedbygging av matjord i stor stil. Klimautfordringene gjør altså ikke akkurat jordvernet mindre viktig. Her sitter kommunene i førersetet og med dere og Fylkeskommunen som viktige medspillere – men også pådrivere. Jeg forventer at alle nivåer tar inn over seg de økte krav dette medfører i jordvernsammenheng.

Her vil jeg også skyte inn at Landbruks- og matdepartementet for tiden jobber med å etablere en lovhjemmel for varig vern av matjord. Det er et stort paradoks at mens vi verner strandsonen og skog, mangler vi tilsvarende muligheter for å verne det viktigste av alt: Matjorda.

Det blir ikke nok å redusere klimagassutslippene fra jordbruket. Vi må også øke opptaket av klimagasser om vi skal klare å redusere utslippene fra jordkloden til atmosfæren. Denne Regjering har løftet skogen inn i klimapolitikken på en helt annen måte enn hva vi har sett tidligere – noe som også ble stadfestet gjennom Klimameldinga i 2007 og Klimaforliket på Stortinget tidlig i 2008.
Den beste måten å bruke skogressursene som klimaredskap, på er å øke hogsten slik at vi kan erstatte mer fossilt brensel – og samtidig drive aktivt skogbruk der vi bygger opp ny skog. I klimasammenheng er det faktisk slik at jo mer intenst vi utnytter skogen og bygger ny skog – jo større klimagevinst får vi.

Hovedbudskapet i meldinga kan oppsummeres slik:

• vi må øke vår egen matproduksjon og ta godt vare på naturgrunnlaget 
• vi skal begrense klimagassutslippene fra jordbruket
• vi kan - og må - øke karbonopptak og binding i skog og jordsmonn 
• vi må i større grad bruke trevirke og bioenergi i stedet for mindre miljøvennlige løsninger
• vi må tilpasse landbruket til et endret klima

I dette arbeidet er dere de nærmeste til å styrke de gode prosessene mellom staten og kommunene. Dette må skje i samarbeid med fylkeskommunene.

Alle kommuner arbeider nå med klima- og energiplaner, og i den sammenheng  forventer jeg at kommunene; 

• styrker jordvernet 
• stiller klare krav om klimavennlige energiløsninger 
• legger forholdene til rette for et aktivt skogbruk 
• er en aktiv partner overfor landbruket

Dette betyr at kommunene må være proaktive som planlovmyndighet og som landbruksmyndighet med sikte på både klimagevinster og et effektivt og aktivt landbruk.

Det regionale nivået vil bli kommunenes viktigste medspiller i dette arbeidet og må ta i bruk alle sine roller; pådriver, motivator, støttespiller, kontrollyndighet – for å påse at vi kan snu utviklingen i en ønsket retning. Dere er også vår viktigste støttespiller både når gjelder løpende tilbakemeldinger om hvordan politikken virker og om behovet for endret virkemiddelbruk eller endrete prioriteringer for å nå våre mål.

Alle snakker om klimaet - det er viktig at noen gjør noe også – og vi må i fellesskap sørge for at landbruket blir en del av løsningen!

En jordbruksavtale med distriktsprofil
Jeg er veldig fornøyd med at vi har fått til en jordbruksavtale som gir muligheter for god inntektsvekst og som har en tydelig distriktsprofil.

Samlet inklusiv verdien av jordbruksfradraget, gir avtalen grunnlag for en inntektsvekst på drøye 13 prosent, eller om lag 28 000 kroner per årsverk i 2010. I tillegg kommer den ekstraordinære investeringspakken i 2009 som vil gi inntektsvirkning.

Bevilgningen over statsbudsjettet øker med 560 mill. kr., og her prioriteres direkte tilskudd til bøndene, velferdsordningene, økt beiting og miljøtiltak. Dermed blir også økningen i matprisene for forbrukerne svært små, og næringsmiddelindustriens konkurranseevne opprettholdes.

Avtalen prioriterer melkeproduksjon og grasbasert husdyrhold i distriktene. I tillegg økes de spesifikke distrikts- og frakttilskuddene.

Som et engangstiltak er det fremmet forslag i Revidert nasjonalbudsjett om 200 mill. kr. til en investeringspakke til landbruket. 150 mill. kr. disponeres til investeringer i jordbruket. Ekstra investeringsmidler til landbruket betyr at byggeprosjekter kan iverksettes med en gang. Flere bønder får anledning til å fornye driftsapparatet. Bygg- og anleggsnæringa i bygde-Norge får flere oppdrag. 50 mill. kr. av investeringspakken er øremerket skogstiltak som bioenergi og utsiktsrydding langs veier.

Avtalen bedrer altså investeringsvirkemidlene vesentlig, allerede fra inneværende år. Den styrker velferdsordningene og legger til rette for nyetablering og har derfor god rekrutterings-/ungdomsprofil.

For landbruket innebærer dette at;

• Investeringsbehovet i jordbruket imøtekommes.
• Rammen for lån med rentestøtte utvides med 300 mill. kr.
• Økonomien for melkeproduksjonen og det distrikts- og grasbaserte husdyrholdet blir styrket.
• Innvilgningen fra Landbrukets utviklingsfond økes med 90 mill. kr. i 2010. 
• Økte midler til skogtiltak som bioenergi og rydding langs vei.
• Miljøtiltak i landbruket (beitetiltak, RMP, bioenergi og utvalgte kulturlandskap) styrkes med 190 mill. kr. 
• Økologisk landbruk styrkes med 14 mill. kr. i 2010

Satsingen på Inn på tunet er styrket gjennom denne jordbruksavtalen, med en satsing på 5 mill. kroner per år i 3 år etter mal av satsingen ”økoløft” i kommuner. Med dette håper jeg at vi får enda mer oppmerksomhet rundt dette tjenestetilbudet i kommunene. Jeg mener at Inn på tunet er et vinn-vinn tilbud, hvor vi både får utnyttet gårdens og landbrukets ressurser samtidig som en rekke av kommunenes behov blir dekket. Her blir fylkesmannen en viktig medspiller til å følge opp dette tiltaket både mot eksterne aktører, men ikke minst internt i embetet gjennom å koble dette opp mot  utdanningssektoren og helse- og sosialsektoren hvor erfaringene viser at det er mye å hente på å nyttegjøre seg av landbrukets ressurser.

Satsingen på Grønt reiseliv, videreføres. Dette er også et område som viser landbrukets bredde og bidrag til lokal og regional samfunns- og næringsutvikling på en god måte. Gode matopplevelser, flott kulturlandskap, jakt - og fiske, sykling og vandring er eksempler på reiselivsprodukter med et stort næringsutviklingspotensial for kommuner og regioner.

Jordbruksavtalen bygger dermed opp under målsettingen om et taktskifte i norsk landbruk hvor målet er å skape flere arbeidsplasser innen ny næringsvirksomhet for å kompensere for nedgangen i arbeidsplasser i det tradisjonelle landbruket.

Landbruket må framstå som attraktivt, og en mulig arbeidsplass for ulike mennesker, ulik kompetanse, med utnyttelse av ledige ressurser når tradisjonell drift legges ned. Da blir mangfold et stikkord.

I en slik sammenheng blir former for kompetanseoppbygging nødvendig, og her blir dere som regionale hjelpere viktige. Jeg utfordrer dere til regionale dugnader for å løfte og forsterke samspillet mellom forsking, næring og forvaltning, slik at vi nettopp kan få til et taktskifte i norsk landbruk.

Jeg skal ikke bruke mange ordene på forvaltningsreformen utover å nevne at jordbruksavtalen omtaler tilskuddsordningen som fylkeskommunen får ansvar for til styrking av rekruttering og kompetanseheving i landbruket.

I forlengelse av dette vil jeg også nevne at det ikke var særskilte merknader til vedtaket om nedleggelse av fylkeslandbruksstyrene fra 1.1.2010 når lovendringen ble behandlet i Stortinget for to uker siden. Departementet jobber nå videre mot iverksetting av reformen fra 2010.

Regional samhandling er avgjørende!
Satsingene over jordbruksavtalen og forvaltningsreformen understreker behovet for samhandling regionalt mellom Fylkesmannen, Innovasjon Norge og fylkeskommunene.

Dette var også noe av bakgrunnen for fellessamlingen som Landbruks- og matdepartementet nylig arrangerte for Fylkesmannen, Innovasjon Norge og fylkeskommunene.

Jeg vil også framheve partnerskapets ansvar i forhold til styrking og videreutvikling av samhandlingen med kommunene. I den sammenheng er det naturlig å trekke fram det regionale samarbeidet om det såkalte kommuneprosjektet som er et fellesprosjekt mellom LMD, KRD, FKD, IN og KS om styrking av kommunene som førstelinje for næringsutvikling. I tillegg til dette signaliserer regjeringa i den nye distrikts- og regionalmeldinga at kapasitet og kompetanse i kommunene til mobilisering og gjennomføring av utviklingsprosjekt skal styrkes. Her vil spesielt fylkeskommunene ha en sentral rolle. Men her vil det også være viktig at fylkesmennene er på banen!

Endringer i eiendomslovene i landbruket
Regjeringen er opptatt av at flest mulig av de ca 180 000 landbrukseiendommene er bebodd eller er utgangspunkt for en eller annen form for næringsaktivitet.

Norge har i dag et levende landbruk over hele landet. Fire av fem gårdsbruk er bebodd, og det drives næringsvirksomhet på de fleste landbrukseiendommer enten de er små eller store. Dette er verdifullt. Jeg er opptatt av at det skal være tilfelle også i framtida. Endringene i eiendomslovene som nå ligger i Stortinget tar sikte på å styrke de juridiske virkemidlene slik at de gode resultatene også kan oppnås i årene framover.

Et viktig forslag er at boplikt bl.a. bare skal gjelde eiendom over en viss størrelse, og bare eiendom som er bebygd med bebyggelse som er eller har vært brukt til boligformål.

Et annet svært viktig forslag er at arealgrensen for boplikt og odelsrett heves, slik at færre eiendommer i framtida vil bli omfattet av disse reglene. Dette kan innebære at nær 19.000 flere eiendommer enn i dag på landsbasis kan komme på salg i et åpnere marked. Gjennom denne todelingen får kommunene styrket sine muligheter til å legge enda bedre til rette både for næringsliv og bosetting.

Lovgivningen fastsetter en del reguleringer knyttet til det å eie landbrukseiendom. Det mener jeg er riktig og nødvendig. I et uregulert marked vil ungdom som har lyst til å bo på bygda og satse på næring lett tape i konkurransen. Mange er opptatt av vilkårene for dem som vil selge. De som vil ut av landbruket. Jeg er mer opptatt av dem som vil kjøpe. De som vil inn i landbruket. I de aller fleste tilfeller vil norsk landbruk og norske bønder være tjent med dette perspektivet. De vil derimot ikke være tjent med et frislipp som er det grunnlaget forslagene fra Høyre og Frp bygger på. Et slikt frislipp ville endre strukturen i norsk landbruksnæring fullstendig.

Lovforslaget inneholder også endringer knyttet til en tredje hovedgruppe eiendommer, de rene boligeiendommene. Boplikt på boligeiendom er et spørsmål om steder som Røros og Hvaler skal være levende lokalsamfunn året rundt, eller om de skal bli døde kulisser for feriefolk noen uker i året. Gjeldende regler åpner for at mange helårsboliger rent faktisk blir brukt til fritidsformål fordi nær slekt kan overta konsesjonsfritt. Et stort flertall av de kommunene som har uttalt seg har ønsket en løsning hvor også nær slekt må søke konsesjon dersom slik eiendom ikke skal brukes til helårsbolig.

I kommunens behandling av saker etter jordloven og konsesjonsloven har vi grunn til å tro at flere kommuner fører en praksis som er i strid med regelverket og de nasjonale retningslinjene. Gjennom lovendringene innføres det derfor også en hjemmel i jordlovens som gjør at Fylkesmannen kan pålegge kommunene å rapportere om sine vedtak. I Næringskomiteens innstilling er det vektlagt at innføringen av dette virkemiddelet vil bli viktig for å ivareta nasjonale hensyn, samt ivareta likhets- og forutberegnelighetsprinsippet.  Flertallet i komiteen pekte også på at de gjerne så at det ble satt i verk ytterligere tiltak som kan gi bedre sikkerhet for at nasjonale bestemmelser blir fulgt.

Lovendringene skal iverksetter allerede fra 1. juli 2009.  Selv om det gjøres betydelige endringer i eiendomslovgivningen i dag, er det ikke til hinder for at det også i framtida bør vurderes ytterligere justeringer. I proposisjonen er det foreslått et oppfølgingsarbeid knyttet til dødsbosameier, priskontroll og deling. Disse forholdene er også kommentert av Næringskomiteen i sin innstilling, og jeg vil selvfølgelig foreta de gjennomganger Stortinget ber om.

Oppsummeringsvis noen forventninger til fylkesmennene
Om jeg skulle prøve med på noen oppsummeringer knyttet til forventninger til dere som fylkesmenn tror jeg at jeg vil vektlegge 3 ting:

• Som jeg nevnte tidligere, samhandlingen med andre regionale aktører og det regionale partnerskapet er avgjørende for hvilke resultater vi får på landbruks- og matområdet.  Jeg ønsker økt oppmerksomhet rundt dette, ikke minst med de endringene vi får etter 1.1.2010.   
• Dere er et kompetansesenter for kommunene, og det er nødvendig å ha høy oppmerksomhet rundt kommunedialogen. Vi vet at mange kommuner har store utfordringer med hensyn til å ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse på landbruksområdet. Vi vet også at mange embeter allerede har etablert et godt system for kommunedialogen. Her vil jeg derfor oppfordre dere til å fortsette det gode arbeidet som dere allerede har på området. Jeg vi også be dere utfordre kommunene med tanke pål økt interkommunalt samarbeid.
• Jeg mener også at det er viktig at dere evner å se koplinger internt i embetet og tenker på hvilke måter landbruksområdet kan integreres i andre sektorer. Det er gjennom at landbruket åpner seg mot andre miljøer vi kan få til et taktskifte!

Så vil jeg til slutt gi dere honnør for den jobben dere legger ned på landbruksområdet.  Arbeidet dere har gjort gjennom styrkingen av kontrollen med tilskuddsforvaltningen i landbruket er et eksempel på hvordan systematisk arbeid og nødvendige prioriteringer nå bærer frukter. Dette er viktig for tilliten til forvaltningen og for legitimiteten til ordningene i landbruket.

Gjennom styringsdialogen med dere får vi inn nyttige innspill til videreutvikling av politikken. Og så er det mange med meg i departementet som kan si seg enig i at dere alltid er parat til å bistå departementet ved behov, enten det gjelder gjestfrihet og bistand når vi er ute i fylkene på besøk, eller bruk av embetenes fagkompetanse når det skal gjøres omfattende utredningsarbeider i departementet!

Men - jeg vil også være tydelig på våre forventninger fremover om at det må settes av tilstrekkelig med ressurser og kapasitet til å ivareta en forsvarlig oppgaveløsning på landbruksområdet i embetene! Fylkesmennene er viktige for samfunns- og næringsutviklingen regionalt og lokalt - et samfunnsansvar som går utover det å bare  forvalte ordninger i landbruket. Vi er derfor avhengig av en engasjert regional landbruksforvaltning. Og jeg er sikker på at dere vil ta dette ansvaret.

Takk for oppmerksomheten!