Kronikk: Lokal mat - nasjonale muligheter

Går du en runde i en velassortert norsk matbutikk i dag, ser du at det har skjedd mye med matmangfoldet de siste årene. Dette er starten på noe mer. Mat med lokal identitet skal innta både butikkhyllene og restaurantbordene. I morgen besøker jeg Skjåk, og på dagsorden står lokale matspesialiteter.

Mat med en spesiell historie - gjerne basert både på lokale råvarer og lokal matkultur - har stor appell hos stadig større forbrukergrupper. Folk setter pris på slik mat. Den gir dem en følelse av identitet og nærhet, samtidig følger de nøye med på at maten holder den lovede og forventede kvaliteten. Derfor ble det for eksempel en nyhetssak på radio at lokalt produserte gulrøtter fra Bodø-traktene som ble solgt på Coop i Bodø, hadde vært i Trondheim for å bli pakket og returnert.

Satser på vekstbedrifter
Dette bildet hadde sett annerledes ut, hvis ikke det hadde vært for Regjeringens arbeid med å utvikle en politikk på dette området. Vi har gode virkemidler som jeg ønsker å videreutvikle. Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon (VSP mat) har vært en viktig hjelper for mange nyetablerte foretak og for å øke interessen for mat med lokal identitet. Nå er det nødvendig at noen av dem som er kommet godt i gang, får anledning til å vokse seg så store at de kan komme inn på kjedenes standardsortiment. Derfor har jeg etablert en egen satsing på vekstbedrifter som en del av VSP mat.

Handelen har et samfunnsansvar
Produksjon og salg av matspesialiteter er et område der det ligger godt til rette for etablering av nye arbeidsplasser og økt verdiskaping basert på lokale ressurser - over hele landet, men for å lykkes må produktene nå ut i markedet og de må selge.

Her har handelen et klart ansvar. Dagligvarekjedene kan ikke utelukkende tenke marginer ved salg av lokal mat. Særlig ikke når nye produkter skal introduseres. I tillegg har de et samfunnsansvar for å bidra til økt omsetning av produkter som åpenbart er av positiv betydning for både forbruker og for samfunnet.

Distribusjonen er viktig
Det skjer mye bra i butikkene. Dagligvarehandelen viser stadig større interesse for lokal mat og andre former for matspesialiteter. Det gjør den ikke for å være snill mot produsentene. Her er det rett og slett penger å tjene. Da Coop Norge benyttet anledningen til å presentere sin nye satsing på lokalmat på min pressekonferanse før åpningen av Grüne Woche i Berlin, var det også fordi Forbrukersamvirket ser muligheter for økt verdiskaping gjennom å gjøre disse varene mer tilgjengelig. I denne satsingen bidrar Coop med tilrettelagt distribusjon og markedsføring, med blant annet egne uker der de skal ha kampanje for lokalprodusert mat. Tiltaket legger til rette for at den lokale maten får et felles løft ved å bli mer synlig i butikkene. Jeg vil også nevne utviklingsprogram for bygdebutikker ”Merkur” sin satsing på lokale mattorg. Her er flere butikker i Gudbrandsdalen og i Valdres er med på å fremme den lokale maten.

For å nå fram til kundene må man lykkes med markedsføring og distribusjon. Samtidig er det krevende både å nå igjennom med et budskap og være effektiv nok i distribusjonen. Derfor har Landbruks- og matdepartementet bidratt til å etablere det produsenteide selskapet Lokalmat BA. Dette selskapet har som mål å ivareta lokalmatproduktenes særegenheter og interesser både i lokalbutikken og i storbyenes supermarkeder gjennom koordinerte funksjoner innenfor blant annet logistikk, butikkoppfølging og IKT.

Flere produsentnettverk
Det er krevende å få fotfeste i et så tøft marked som dagligvaremarkedet. Jeg mener det er viktig å finne samarbeidsformer som kan gjøre etablering i nye markeder enklere. Regionale produsentsammenslutninger er et eksempel på en organisasjonsform som vi ser stadig mer av. Dette er nettverk som jobb med alt fra å lage felles standarder for kvalitet, til å løse utfordringer knyttet til distribusjon. Områder som logistikk, markedsføring og salg er særs godt egnet for samarbeid. Vi kan oppnå bedre resultater ved at mennesker med forskjellig kompetanse tenker sammen, i stedet for hver for seg. Ulike former for produsentnettverk er derfor et viktig næringspolitisk satsingsområde for meg.

I Oppland er det sterke produsentmiljøer som satser på lokal mat og mattradisjoner. På Hadeland har mange produsenter samarbeidet om utvikling av merkeprofil og butikken «Mat Fra Hadeland» og i Valdres har rakfisk bidrar til å bygge en egen kultur og identitet. ”Rakfisk fra Valdres” er også et av få produkter Beskyttet geografisk betegnelse og der med et lovbeskyttet produktnavn. Det er noe å være stolt av! Produsentsammenslutningen ”Gudbrandsdalsmat” med over 20 andelseiere, er ganske nyetablert. Det handler om å utnytte konkurransefordelene i region. Gudbrandsdalen har unike muligheter - frodig, med en spennende matkultur, bygdekultur og en fantastisk natur.  All erfaring tilsier at samarbeid er viktig for å få til utvikling i en region. Jeg mener de ulike regionene bør ”konkurrere” om å bli best i landet på mat med lokale- og regionale fortrinn. Med etablering Gudbrandsdalsmat og de andre nevnte produsentmiljøene har Oppland kommet langt med sin satsing på mat med lokal identitet.

Rakfisk fra Valdres. Foto: Tom Haga

Alle kan utvikle og utnytte sine konkurransefortrinn
Fylkesmannen i Hordaland har sin egen matattasjé, og Rogaland har erklært seg som ”Matfylket” og har etablert Måltidets hus. Vi produserer mat i hele Norge. Alle kan utvikle og utnytte sine konkurransefortrinn. La oss bli inspirert av vår nye verdensmester i kokkekunst Geir Skeie. Den imponerende 1. plassen i Bocuse d’Or 2009 er nok et eksempel på at Norge er en del av den kulinariske verdenseliten.

Når jeg bruker spalteplass på å fremme matspesialiteter er det ikke et uttrykk for kritikk mot den etablerte matindustrien som i mange år har satset på store volumer og kostnadskutt i produksjon og distribusjon. De lange linjers lønnsomhet har vært riktig og vil være vesentlig også framover. Men i et marked som etterspør mer mangfold, er rommet for de mindre, mer spesialiserte produsentene blitt atskillig større. Lokalprodusert mat har et potensial for verdiskaping vi ikke har råd til å skusle bort.