Kronikk: Matsikkerhet i usikre markeder

Etter at matvareprisene internasjonalt nådde rekordnivå sist vinter, har tyngdekraften gjort seg gjeldende denne høsten. Prisene er for mange varer mer enn halvert bare siden mars i år. Vi skal likevel være forsiktig med å tro at verden er på vei tilbake til en normalsituasjon med lave, stabilt fallende priser på matvarer. Det er heller ikke slik at fallende priser løser problemet for de millioner av fattige som er ofre for matkrisen. Vi må være vårt ansvar bevisst, både nasjonalt og internasjonalt, dersom vi skal løse de utfordringene matvaremarkedene gir oss fremover.

Matvarekrise
For ett år siden var vi på full fart inn i en matvarekrise. Etterspørselsøkning, særlig i Asia, koblet med avlingssvikt, alternativ bruk av matvarer til biobrensel, lave lagerbeholdninger og spekulasjonseffekter, bidro til rekordhøye priser. Demonstrasjoner, eksportrestriksjoner og fryktdrevet hamstring var reaksjonene som avslørte at matsikkerhet er en av de store utfordringene også i vår tid. Økt hungersnød og fattigdom avdekker konsekvensene av å ikke ta denne utfordringen på alvor. Også for produsentene i de fattigste landene har prisøkningene ofte slått negativt ut. Produksjonsøkningen, som følge av prisøkningene, har nesten utelukkende funnet sted i utviklede land. En stor andel av produsentene i u-land er selvbergingsbønder som ikke har overskudd å selge. De har bare opplevd økte kostnader for såkorn, gjødsel og energi, i tillegg til økte priser for den maten de ikke produserer selv.

De siste månedene har matvareprisene falt betraktelig. Kornprisene er mer enn halvert siden toppnoteringene tidligere i år. Dette betyr ikke at problemene i matvaremarkedene er løst, så lenge forutsetningene for prisøkningene fortsatt er til stede. Kornlagrene er på sitt nest laveste nivå på tretti år. Klimaendringene utgjør en klar og økende fare også for matproduksjonen. Økt produksjonskapasitet for biodrivstoff står klar til å utnyttes. Ikke minst vil befolkningsveksten fortsette, og forhåpentligvis også velstandsveksten.  Finanskrise til tross, etterspørselen etter mat vil fortsette å øke. Innen 2050 vil det være omtrent ni milliarder mennesker på jorda, og da må matproduksjonen fordobles. FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO, advarer mot nye og kraftigere prisøkninger og matvarekriser i tiden fremover. Vi må ta innover oss at vi står overfor matvaremarkeder som er langt mer uoversiktlige og uforutsigbare enn det vi har vært vant med.
 
Verdens utfordringer er landbrukets utfordringer
De globale utfordringene verden står overfor er også landbrukets hodepine. Matvarekrisen er en klimautfordring, en jordbruksutfordring og en fordelingsutfordring. Ikke minst er matvarekrisen en politisk utfordring, som krever handling nasjonalt, så vel som globalt. Løsningen kan ikke være å la noen få og dominerende land få legge rammene for verdens matproduksjon. Det blir stadig viktigere at alle land prioriterer en hensiktsmessig grad av egenforsyning av matvarer.

Den norske modellen i landbrukspolitikken er basert på samhandling og stabilitet. Markedsordningene og tollvernet gjør at vi har hatt relativt stabile priser. Samtidig merker også norske produsenter de økte kostnadene. Regjeringens landbrukspolitikk er likevel ikke basert på øyeblikksbilder i markedene, men har som mål å bidra til stabile og forutsigbare rammebetingelser for landbruk, industri og forbruker. En positiv inntektsutvikling i landbruket er helt nødvendig for å opprettholde et landbruk i hele landet.

Samtidig skal vi bidra til en positiv utvikling i produksjon og handel for utviklingsland. Norge tilbyr tollfrihet for alle varer til 64 av verdens fattigste land. Utfordringen nå ligger i å sørge for at den muligheten blir utnyttet. Globalt har bistandspolitikken i for liten grad hatt øye for landbruket. Kun fire prosent av bistanden går til landbruk, samtidig som halvparten bor på landsbygda og livnærer seg av jordbruket. Verdensbanken har estimert at økonomisk vekst i landbrukssektoren eliminerer dobbelt så mye fattigdom som vekst i andre sektorer. Det er på tide at verden prioriter landbruket og måler suksess, ikke bare i handelsstrømmer, men i matsikkerhet.

Verdsette landbruket
Det krever at vi verdsetter landbruket, både hjemme og ute.  Denne verdsettingen kan vi ikke overlate til et uregulert marked. Når målestokken er matsikkerhet, bærekraft og hensyn til kommende generasjoner, har vi ikke råd til å la markedet tenke kortsiktig. Å satse på landbruket er det billigste et samfunn kan gjøre riktig. Å miste landbruket er det dyreste verden kan gjøre feil.