Tale: Klimatiltak i landbruket

Klima i endring

Takk for invitasjonen til ZERO-konferansen 2009. Det er et imponerende arrangement - all honnør til ZERO for arbeidet med en slik stor og viktig samling! 

Hvor blir det av klimatiltakene i jordbruket?, spør dere - og det skal jeg redegjøre for.

Men først - la meg kort dvele litt ved utfordringene landbruket spesielt står overfor: Landbruket lever med og av klimaet og er blant de sektorene som er mest sårbar for klimaendringer og temperaturøkninger.

Vi snakker om kraftig redusert matproduksjon i mange deler av verden, halvparten av verdens befolkning vil oppleve mangel på vann, mange vil måtte flytte på seg, og det kan bli store endringer i artsmangfold og økologiske systemer. 

Det blir trolig en betydelig økning i ekstreme værsituasjoner, nedsmelting av de store iskappene som fører til skadelig stigning i havnivået og fare for at det utløses raske, irreversible klimaendringer. Alt dette må vi evne å tilpasse oss.

Verden trenger mer mat

Men, vi kan ikke gå i en retning med mindre matproduksjon i verden, eller i Norge. Samtidig med klimaendringene øker verdens befolkning kraftig.

Den gigantiske utfordringen verdens landbruk står overfor de nærmeste tiårene er - om FAO får rett - å produsere 70 prosent mer mat innen 2050, samtidig som vi kjemper mot fattigdom og sult, effektiviserer bruken av sparsomme ressurser og tilpasser oss et endret klima.

Bare i Norge vil vi ha 1 million flere munner å mette i 2030. Forutsatt samme gjennomsnittsforbruk som i dag, krever dette 20 prosent mer mat. Vi må ikke stille oss i en situasjon der en enda større del av vårt forbruk og matforsyning går på bekostning av de i verden som har mye mindre kjøpekraft. Bare 3% av Norges areal er dyrka jord, og vi importerer allerede 50% av maten vi trenger, på kaloribasis. Derfor må vi husholdere ressursene og arealene våre godt, og sikre at matproduksjonsarealene våre også i framtida kan brukes til matproduksjon. Ressursene vi har her hjemme må utnyttes så effektivt som mulig - både for å øke matproduksjonen og for å kutte klimagassutslippene. Så mye som 2/3 av Norges jordbruksareal er grasmark og lite egnet til å produsere noe annet. Mye grasland og rikelig med nedbør gir Norge svært gode naturgitte forutsetninger for beite og slått. Vi mennesker kan ikke nyttegjøre oss dette graset direkte selv, men det kan både sau og storfe. I et globalt ressursperspektiv er det viktig og riktig å bruke grasarealet vårt til produksjon av melk og kjøtt fra både storfe og sau.

Matproduksjonen og tilgangen på mat er ulikt fordelt. FNs klimapanel forventer blant annet at det afrikanske jordbruket vil svekkes fordi temperaturøkningene gjør store landbruksområder uegnet til å produsere mat. Andre områder vil få kortere vekstsesong og redusert produksjon.

Behovet for jordbruksarealer er dessuten en hovedårsak til den omfattende avskogingen i mange deler av verden. Avskoging står samlet for om lag 20 prosent av de globale utslippene av CO2. Så behovet for mat fører altså i seg selv til klimaproblemer i dag. 

Ny stortingsmelding

Dette er bakteppet for at vi i vår la fram landbrukets klimamelding. For Regjeringen og meg var dette en viktig milepæl. En slik gjennomgang av klimautfordringene i en hel sektor, har aldri tidligere blitt framlagt her i landet. I meldinga slår vi fast at landbruket kan bli en viktig del av løsningen både på klimakrisa og matkrisa.

Meldingen tar utgangspunkt i den klimapolitiske plattformen og ”klimaforliket” som ble lagt gjennom Stortingets behandling av stortingsmeldinga om norsk klimapolitikk, som kom i 2007, og legger vekt på at:

• Vi må øke vår egen matproduksjon og ta godt vare på naturgrunnlaget som landbruket forvalter 
• Vi skal begrense klimagassutslippene fra jordbruket 
• Vi kan - og må - øke karbonopptak og binding i skog og jordsmonn 
• Vi må i større grad bruke trevirke og bioenergi 
• Vi må tilpasse landbruket til et endret klima

Jeg kan garantere at landbrukssektoren skal følge opp med utslippsreduserende tiltak i tråd med ”klimaforliket”.  Det betyr i praksis at landbrukssektoren, sammen med fiskeri- og avfallsektoren skal kutte utslippene med 1-1,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020. Av disse tre sektorene har landbruket det klart største utslippet, og skal kutte mest. I meldingen viser vi derfor fram muligheter for å redusere klimagassutslippene fra jordbruket med minst 1,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Meldingen ble lagt fram i slutten av mai, og er ennå ikke behandlet i Stortinget. Det sier seg derfor selv at det gjenstår å gjennomføre mange av tiltakene.

På mange områder har vi allerede har et løpende arbeid som støtter opp under mål og tiltak i meldingen. Jeg viser her eksempelvis til det eksisterende klimaprogrammet i jordbruksavtalen, bioenergiprogrammet og mange tiltak knyttet til skog og trebruk.

Så til potensialet for positive klimabidrag fra landbruket:

Biogass

Det tiltaket som har størst kuttpotensial i landbruket er å utnytte husdyrgjødsla til energiproduksjon ved å etablere biogassannlegg. Dette gir en dobbel positiv klimaeffekt. Vi reduserer utslippene fra husdyrgjødsla, samtidig som vi produserer klimavennlig energi.

Dette er et område der landbruket faktisk også kan samarbeide med avfallssektoren. Avfall fra husholdningene kan tas inn i biogassproduksjonen. På den måten får vi en vinn-vinn-situasjon, og samlet sett et høyere energiutbytte og en mer rasjonell handtering av avfallet.

Målet er å redusere de norske utslippene med en ½ million CO2-ekvivalenter gjennom utbygging av biogassproduksjon fra husdyrgjødsel og matavfall. Dette tiltaket innebærer at 30 prosent av gjødsla må gå gjennom en biogassreaktor innen 2020.

Gjennom jordbruksavtalen har vi både Bioenergiprogrammet og Utviklingsprogrammet for klimatiltak. Bioenergiprogrammet i landbruket gir støtte til prosjekter som blir lønnsomme gitt en støtte på opp til 40 prosent. Programmet forvaltes av Innovasjon Norge. De rapporterer om stor pågang av søknader om midler i ulike prosjektfaser. Også forskningsrådet er aktivt inne med kunnskapsoppbygging på dette feltet. Jeg har stor tro på biogassatsing, og jeg er sikker på at vi skal nå målet vårt for 2020!

Driftsmetoder i jordbruket

Driftsmetodene i jordbruket har stor betydning for klimagassutslippene. Sammenhengene mellom ulike driftsformer i jordbruksproduksjonene og klimapåvirkningen er svært komplekse. Det er likevel noen tiltak som vi kan satse på for å øke produktiviteten samtidig som vi reduserer klimabelastningen.

I melke- og storfekjøttproduksjonen kan vi for eksempel øke ytelsen ved å endre fôringen. Dette vil samtidig gi reduserte utslipp per produsert enhet, og for husdyrholdet samlet. Her skal vi likevel være på vakt i forhold til kunnskap. Det kommer stadig motstridene forskningsresultater på om det i et samlet livsløpsperspektiv er best med en intensiv driftsform med høy ytelse, kontra en ekstensiv driftsform med lav ytelse. I saueholdet kan effektiviteten økes uten at det vil gå utover sauehelsen. Det gir lavere utslipp.

Bruken av kunstgjødsel bidrar til å øke produksjonen. Dette er avgjørende for å utnytte de produksjonsarealene vi har mest mulig effektivt. Samtidig er overdreven bruk av kunstgjødsel ikke bra for verken miljøet eller økonomien i næringa. 

Produksjonen av kunstgjødsel er svært energikrevende, og dersom man påfører jorda for mye gjødsel fører dette både til unødvendig klimaforurensing og avrenning. Det er derfor viktig at vi husholderer godt med gjødsla. I dag gjødsles det mer enn optimalt på enkelte kornarealer. Vi skal derfor redusere bruken av gjødsel.

Det utvikles nå nye og mer presise metoder for riktig gjødsling. Slik presisjonsgjødsling kommer til å bli mer og mer aktuelt i nærmeste framtid.

Hvis vi i tillegg får utnyttet nitrogenet i husdyrgjødsla bedre, reduserer vi behovet for bruk av kunstgjødsel. Det er allerede satt i gang et storskalaforsøk for å teste ut effektene av mer avansert spredeutstyr. Dette forsøket finansieres over jordbruksavtalen. Vi vil gjennomgå regelverket for håndtering av husdyrgjødsel for å se om vi kan endre dette for å øke ressursutnyttelsen.

Jorda er en stor karbonbank. Beregninger viser at det er lagret 200 millioner tonn karbon i jordbruksjorda i Norge. For å gi dere en størrelse å sammenligne med, er dette 13 ganger de totale norske klimagassutslippene. Denne karbonbanken må vi ta godt vare på!

Det aller viktigste er å forvalte jorda slik at ikke dette karbonet slippes ut. Det er mange som ønsker å bruke jordbruksjorda til andre formål. For å redusere utslippet som følger av dette må vi forsterke jordvernpolitikken ytterligere. Av de tiltakene som jordbruket selv rår over foreslår vi i meldingen å redusere nydyrkingen av myr til et minimum.

Utslippene fra jordbruksproduksjonen på åpen åker må reduseres. Den beste måten å få til dette på er å redusere jordbearbeidingen. Dette betyr at vi i større grad må kutte ut pløying om høsten.

Så må vi arbeide for å øke opptaket i jord. FNs klimapanel holder dette fram som det tiltaket i jordbruket som har størst potensial globalt. I dag er det liten kunnskap om dette.  En forskningsrapport fra EU viser at opptaket i grasland er betydelig. Forskning på dette området er ferskvare. Jeg vil at vi skal skaffe oss mer kunnskap om dette slik at vi kan utrede tiltak for økt karbonlagring i jorda.

Tiltakene for jordbruket vil samlet kunne gi reduksjoner på mer enn 1,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter, helt i tråd med klimaforliket.

Samtidig er det viktig å ikke kaste den maten vi produserer. Matavfall er den avfallstypen som har vokst raskest i Norge de siste 5 årene. Hvert år kaster vi nordmenn en million tonn brukbar mat. Verdier for nesten 10 milliarder kroner går rett i søpla. Det er forbrukerne som kaster mesteparten av den nyttbare maten.

Det største problemet med matavfall er at vi får helt unødvendige klimagassutslipp fra produksjon, foredling, transport og omsetning når ingen spiser denne maten.

I tillegg er kasting av mat et etisk problem i en global situasjon der matmangel og underernæring øker. All mat som produseres og kan konsumeres, bør derfor i utgangspunktet utnyttes som menneskeføde og ikke ende opp som avfall!

Og - kan ikke maten brukes til det den er ment som, må vi i alle fall være i stand til å utnytte avfallet til energiformål. Her er igjen biogassproduksjonen en del av løsningen.

Næringsmiddelindustrien er også godt i gang med å redusere utslippene fra sine sektorer. Miljøstyring i bedriftene er her et viktig grep. 

Karbon i skog

I meldingen om klimautfordringene og landbruket beskriver vi også skogens evne til å ta opp CO2 og lagre karbon. Det er avgjørende at skogen utnyttes aktivt. I vekstfasen støvsuger trærne CO2. Når trevirket brukes i bygninger og konstruksjoner i stedet for mer energikrevende materialer får vi lagret dette karbonet. Ved å utnytte topper, greiner og annet hogstavfall – og trevirke fra hus som rives – til energiformål kan vi øke klima- og energigevinstene. 

Jeg vet noen hevder at vi burde lagre karbon i trevirke ved å la skogen stå, ja noen mener til og med at skogen skal stå som passivt karbonlager, mens vi fortsetter å brenne fossilt brensel – og at dette vil gi den beste klimaeffekten.

Den beste måten å bruke skogressursene som klimaredskap på er å øke hogsten slik at vi kan erstatte mer fossilt brensel - og samtidig drive aktivt skogbruk der vi bygger opp ny skog.

Bioenergi

Landbruket kan også bidra til å kutte utslippene fra andre sektorer. Det største potensialet ligger i bioenergien som landbruket kan levere.

Det er et stort potensial for større produksjon av bioenergi enn i dag.

Regjeringens bioenergistrategi har som mål å skape 14 nye TWh innen 2020. Vi har rikelig med råstoff å ta av. Det er et mål å utnytte greiner og topper som ligger igjen etter hogst - det som nå kalles GROT - mer enn vi gjør i dag - ikke minst siden dette faktisk rapporteres som utslipp i klimasammenheng. Vi påfører oss her et utslipp uten at energien utnyttes til å erstatte fossil energi. Dette vil vi endre på ved å utforme virkemidler som gjør utnytting av GROT lønnsomt. Ordningen med investeringsstøtte og tilskudd til flisproduksjon vil gi et viktig bidrag i den retningen.

Landbruket er godt i gang med å utnytte bioenergien selv. Jeg anser det derfor ikke som et særlig strengt mål å fase ut all bruk av fyringsolje i landbruket innen 2020.

Videre må landbruket øke leveransene av miljøvennlig energi til andre sektorer. Det er et viktig satsingsområde for regjeringen.

Etter at jeg ble landbruks- og matminister har vi hatt fire muligheter til å øke satsingen på skogbruk og bioenergi. I budsjettet for 2009 ble bevilgningene økt. Dette ble fulgt opp med en ekstraordinær bevilgning i regjeringens tiltakspakke som ble presentert i januar. I forbindelse med årets jordbruksavtale styrket vi bevilgningen til bioenergi og skogbruk over Landbrukets utviklingsfond. I tillegg styrkes satsingen ytterligere i revidert nasjonalbudsjett. Til sammen gir dette en økning i midlene på 159 millioner kroner på mindre enn ett år.

Jeg kan ikke nå forskuttere statsbudsjettet for 2010, men det er klart at det er viktig for oss å stille opp med midler for å få gjennomført tiltakene i meldinga. 

Tilpasninger til klimaendringer

Skal vi klare jobben framover, er det ikke nok å bare kutte klimagassutslippene. Verdens matprodusenter må også umiddelbart forberede seg på de klimaendringene som allerede er i gang.

Det må utvikles nye plantesorter som tåler andre vekstforhold, høyere temperaturer, mer eller mindre nedbør og andre sykdommer enn det vi har i dag. Det vil være behov for internasjonal innsats for å bevare plantemangfoldet og styrke planteforedlingen. Her må vi satse på bøndenes egen bevaring og utvikling av lokale frøsorter, gjerne i samarbeid med forskningsinstitusjoner. Samtidig må vi koordinere dette arbeidet internasjonalt. Derfor er det så viktig at vi for vel ett år siden åpnet Svalbard Globale frøhvelv, som drives av Landbruks- og matdepartementet. Svalbard globale frøhvelv er genbankenes genbank, en moderne Noahs ark, som skal sikre at kulturplantenes genetiske mangfold blir tatt vare på. Det er dagens genetiske mangfold som skal gi materialet for morgendagens klimatilpassede planter.

Klimaendringene kan også føre til at nye dyresykdommer og zoonoser spres og etablerer seg i Norge både hos husdyr og vilt. Det vil gi oss store utfordringer å opprettholde den gode dyrehelsa som er grunnleggende for mattryggheten og matsikkerheten. Det er nødvendig med styrkede overvåkningsrutiner og økt beredskap for å håndtere nye smittesituasjoner raskest mulig.

Forskning

Jeg vil til slutt legge til at regjeringen har som ambisjon at Norge skal bli ett av de ledende landene i kunnskapsproduksjonen om landbruk og klima.

Vi trenger fortsatt mye ny kunnskap, og internasjonalt forskningssamarbeid framstår som svært viktig videre. Vi prioriterer å legge til rette for samarbeid med både nordiske land, som har mange like kunnskapsutfordringer som Norge, og med EU, USA og Canada.

Klimaforliket gir grunnlag for styrket forskingsinnsats innenfor landbruket, både på nasjonalt plan og i samarbeid med andre land.

Avslutning

I desember i år skal verdens ledere møtes i København for å lage den neste internasjonale klimaavtalen. I Kyoto ble maten langt på vei glemt, - verken vi eller verdens sultne har råd til at det skjer en gang til!

Jeg kjemper for at mat og matproduksjon blir et viktig tema i København. Noe annet ville vært et svik mot både klima og verdens sultne.

Klimaavtalen i København må gi et rammeverk med tydelige mål og virkemidler som stimulerer til et bredt klimaarbeid.  Matsikkerhet må drøftes sammen med en rekke andre problemstillinger, og matsikkerhet må være en integrert del av oppfølgingen av klimatoppmøte og en ny klimaavtale. 

Landbruket vil ta sin del av utslippsreduksjonene i klimaarbeidet. Men samtidig må huske på at økte utslipp er nødvendig for å øke matproduksjonen globalt. Vi må også huske at landbruket bidrar positivt. Landbruket er og vil bli en stadig viktigere del av klimaløsningen.

Takk for oppmerksomheten!