Tale: Landbrukspolitikken

Innledning
Bakgrunnen for at jeg er akkurat her i Balsfjord i kveld er et sint brev….

En landbrukspolitisk snuoperasjon
Jordbruksoppgjørene under den rødgrønne regjeringen har levert den største økningen i næringens inntektsmuligheter siden opptrappingsvedtaket på 70-tallet. Det har skjedd i en særdeles turbulent og markedsmessig vanskelig situasjon. I en situasjon med den største kostnadsøkningen på flere tiår. Det har selvsagt gjort oppgaven krevende. For med stor kostnadsøkning følger behov for stor økning i bruttoinntektene, for at det skal bli noe igjen av økningen. 1,2 milliarder kan være vel så bra som 2,4 milliarder, hvis den underliggende kostnads- og markedsutviklingen tilsier det. Og det tyder det meste heldigvis på at den gjør i år.

Vi har hele tiden arbeidet for en vesentlig forbedring av inntektsmulighetene. Det ligger an til at avstanden til andre grupper reduseres med nesten 10 prosentpoeng som resultat av vår periode. Jeg mener at den rødgrønne regjeringen har levert. Det er bra, men jeg er ikke fornøyd - jeg vil videre. Utviklingen har vært rimelig god, men inntektsnivået skal fortsatt heves. Og jeg underslår selvsagt ikke at det er den rødgrønne regjeringen, med Senterpartiet i posisjon, som er garantisten for økte inntektsmuligheter og et aktivt landbruk i hele landet.

Når det gjelder årets avtale, må det nevnes at økningen i budsjettmidler i årets oppgjør er større enn summen av alle budsjettendringer etter 1990. Og melkeproduksjonen og det grasbaserte husdyrholdet vil nyte godt av en tilskuddsøkning som er større enn økningen i bevilgningen. Det kaller jeg å prioritere i tråd med målsettingene.

På landsbasis er det i saueholdet for perioden 2006 til 2010 lagt til rette for en inntektsøkning på over 100.000 kroner pr årsverk. For de nord-norske sau- og geitebruka er imidlertid økningen vesentlig større. Dette framkommer av referanse bruksberegningene.

For melk er det i samme periode lagt til rette for en gjennomsnittlig netto inntektsvekst om lag 70.000 kroner per årsverk på landsbasis. Gjennomsnittlige melkebruk har i overkant av 1,8 årsverk. Inntektsveksten på bruket i perioden blir derfor i overkant av 125.000 kroner.

I tillegg har landbruket fått en ekstraordinær investeringspakke for 2009. Miljøtiltakene styrkes vesentlig, bl.a. beiteordningene. Totalt under denne regjering er beiteordningene styrket med 400 mill. kroner.

Så Senterpartiet har levert! Senterpartiet har i de siste 20 årene vært i regjering i 7 år. I løpet av disse sju årene har vi hatt en samlet inntektsøkning på 7,6 mrd kroner. I de andre 13 årene har det vært en negativ utvikling på 2,4 mrd kroner.

Samtidig handler ikke kampen for landbruket bare om kampen for mer penger.  Hvis samfunnet skal være villige til bidra ennå mer, både økonomisk og når det gjelder alle de andre avgjørende rammevilkårene, må alle bønder, og vi landbrukspolitikere og byråkrater, bidra aktivt til at folk forstår hvorfor. Vi må få tydeligere fram alt det landbruket bidrar med til samfunnet. Næringen er i mange områder uerstattelig når det gjelder bygdeliv, kulturlandskap, biologisk mangfold og verdiskaping lokalt.

Jeg tror dere at det er klokt å legge noe større vekt på disse positive sidene. Det er gjennom diskusjonen om landbrukets positive samfunnsbidrag vi vinner hjertene for norsk matproduksjon. Dersom debatten i for stor grad dreier seg om en ensidig kritikk mot forhandlingssystem og støttenivå - kan kritikken til slutt slå tilbake på landbruket selv. Vi trenger et godt omdømme for å vinne folkets forståelse for landbrukets betydning.

Jeg sier dette for at vi skal løfte blikket litt. Den norske modellen sikrer bønder her til lands en trygghet for inntektsmulighetene som ingen andre bønder opplever. Norske bønder slapp å oppleve en halvering av melkeprisen, som førte tyske melkebønder ut i gatene tidligere i år.  Den norske modellen sikrer norske bønder og forbrukere stabilitet og Europas laveste matpriser sett i forhold til inntekt. Men styringsvilje kan ikke - og bør ikke - skjerme landbruket fullstendig fra den økonomien det er en del av. Jordbruksforhandlingene kan ikke gjøre foretakseierne i jordbruket til lønnsmottagere, rett og slett fordi norske matprodusenter ikke er lønnsmottagere. Bønder er selvstendige næringsdrivende!

Landbruk i nordområdene
Antall årsverk viser at landbrukssektoren er av avgjørende betydning for Nord-Norge. Dette er i hovedsak produksjon som er stedegen, dvs. det er næringsaktivitet som er lokal og blir værende i bygda. De 10 000 årsverka gir gjennom etterspørsel etter varer og tjenester betydelige ringvirkninger for annet næringsliv i lokalsamfunnene og har også stor betydning for bosettingen i landsdelen. Dette blir særlig viktig i bygder med relativt tynt befolkningsgrunnlag.

Det er derfor både i bosettings- og sysselsettingsmessig sammenheng en betydningsfull næring vi setter søkelyset på i dag. Næringen både har vært, og er, viktig for norsk suverenitetshevdelse i nordområdene på grunn av bidraget til bosetting og sysselsetting i storparten av landsdelen.

Gårdsbruk med sau, storfe og geit dominerer blant de om lag 1 200 aktive brukene her i Troms. Med sine ca 120 geitbruk er Troms fortsatt det største geitfylket i landet. I Troms er det store verdier knyttet til beiteressursene i utmarka. Årlig utgjør utmarka matfatet til 125 000 sau, 15 000 geiter og 2-3 000 storfe i vel tre måneder. Da er det sjølsagt særdeles viktig at jordbruksavtalen har hatt spesiell fokus på sau og geit de siste fire årene med de ekstra inntektsmulighetene dette har gitt.

Dette har sjølsagt sammenheng med at jordbruket har spesielle utfordringer, både knyttet til geografi, klima. Vi registrerer også dessverre at det er for stor avgang. Dette må vi sjølsagt jobbe mer med for å rette opp. Det er min klare ambisjon at vi kommer lenger på dette området i den neste fire årsperioden.

De store utmarksressursene gir grunnlag for næringsutvikling i forbindelse med jakt, fiske og annen aktivitet. Gode utmarksbeiter gir godt grunnlag for kvalitetsproduksjon av f. eks. lammekjøtt, storfekjøtt og geitmelk. Dette er et godt utgangspunkt for å ta ut ekstra verdiskaping gjennom opprinnelsesmerking og produksjon av spesialprodukter basert på lokalt råstoff og mattradisjon.

Regjeringen er opptatt av å fremme en positiv utvikling av landbruksnæringen i nord, da dette kan bidra til sikring av bosetting og livskraftige lokalsamfunn. En videreutvikling av landbruket i arktiske strøk med utnytting av regionale fortrinn, vil styrke matproduksjon og verdiskaping og også legge grunnlag for nyskaping og større mangfold.

De viktigste verktøyene jeg har når det gjelder å utvikle landbruket i nord, er virkemidlene over jordbruksavtalen og reindriftsavtalen. For meg er en klar struktur- og distriktsprofil på virkemidlene og en tydelig satsing på næringsutvikling de beste grepene vi kan ta for å sikre landbruket i nord.

Jeg har allerede bidratt til et taktskifte i arbeidet med å få til mer ny næringsutvikling i landbruket. Vi har mange muligheter som ennå ikke er tatt i bruk. Vi må satse ekstra på produksjon og salg av matspesialiteter, bygdeturisme, bioenergi og Inn på tunet-tjenester. Det er viktig at alle drar sammen for å skape stolthet over verdiene i landbruket i Troms og at det satses på kompetanse, nytenkning, rekruttering og fornying. Jeg registrerer at folk i Troms er aktive på dette og har merket meg Bomstad gårdsysteri, Tromspotet AS og Lyngenlam BA som gode eksempler i så måte.

Rovdyrsituasjonen
Det er en stor utfordring å skulle balansere to motstridende hensyn – nemlig å opprettholde en levedyktig rovviltbestand samtidig som hensynet til beitenæringene ivaretas. Utfordringenes omfang kan også måles i at det neppe er noe annet sammenlignbart felt som er viet en politisk oppmerksomhet med tre stortingsmeldinger over en periode på vel ti år.

Jeg har den siste tiden mottatt mange henvendelser og bekymringsmeldinger om rovdyrsituasjonen. Rovviltproblemene beskrives som så store at hele næringa er i fare, og det kommer mange signaler om misnøye både med selve rovviltpolitikken og hvordan den løpende forvaltes.

Selv om vi har sett en gledelig nedgang i rovdyrtap siste året viser de store tapstallene utenfor rovdyrområdene at dagens rovdyrpolitikk ikke fungerer.  Det er ingen tvil om at det å oppfylle denne todelte målsettingen er svært krevende.

Senterpartiet vil være garantisten for en levedyktig utmarksnæring i en fortsatt rødgrønn regjering. Vi mener at de store tapstallene utenfor rovdyrområdene viser at dagens rovdyrpolitikk ikke fungerer. I forhandlingene om en regjeringsplattform vil SP si klart nei til å bygge opp en egen ulvestamme i Norge. Bestanden av jerv og gaupe skal reguleres ut fra lokale hensyn, og de høye bestandstallene for bjørn må reduseres slik at bjørnestammen ikke øker. Bestandsregistreringa er mangelfull og uttak av skadedyr er ikke effektivt nok.

Jeg mener bygda i dag blir neglisjert av bybeboere. Her har vi ei kjempeutfordring. I tida framover må vi ta i bruk flere og sterkere virkemidler for å sikre landbruksproduksjonen. Med den situasjonen vi har i dag i mange områder mener jeg målet i rovviltpolitikken om å ha mulighet for næringsdrift basert på utmarksbeite i hele landet er ikke nådd. Jeg mener at hensynet til rovdyrene nå blir bedre ivaretatt enn hensynet til næringa. Denne balansen må gjenopprettes. Hvis ikke dette lykkes trenger vi en ny rovdyrpolitikk.

Mat og klima
Norge er et landbrukspolitisk annerledesland. Som nevnt innledningsvis har de siste årene  vært preget av internasjonale kriser. Matkrisen og klimakrisen er av fundamental natur og vil være der i overskuelig framtid. Matkrisen fikk akutte utslag i voldsomme prissvingninger. Mange land innførte eksportrestriksjoner. Prisene steg til uakseptable nivåer i land hvor befolkningen bruker over halvparten av inntekten på mat.  Det minnet oss igjen hvor sårbar matsikkerheten er. Og hvor viktig det er at vi satser aktivt på landbruket og vedlikeholder produksjonsressursene og ikke ødelegger evnen til å sikre mat til egen befolkning 

Det finnes klare sammenhenger mellom matkrisen og klimakrisen. Og sammenhengene vil bli forsterket framover. Det handler om å øke matproduksjonen til en voksende befolkning. Og det handler om å redde klimaet på kloden for å gjøre det mulig å øke matproduksjonen. Dette er store problemstillinger som landbruket står midt oppe i, både som en del av problemet, men jeg vil særlig vektlegge; som en viktig del av løsningen. Derfor har jeg lagt fram en stortingsmelding om landbruk og klima. Landbruket kan levere viktige bidrag til løsninger for samfunnet. Mange har hevdet at landbruket er problemet. Jeg vil bare slå fast en gang for alle at landbruket og skogen er en forutsetning for løsning på klimakrisen. Vi må med stolthet og trygghet. -  hver eneste dag tegne en høyere himmel over norsk matproduksjon og norsk landbruk. Det er min oppgave, - det er Senterpartiets oppgave.

Avslutning
Så til slutt. Det nærmer seg valget. Og da håper jeg naturligvis at dere vil stemme på rett parti. Partiet som er best for landbruksnæringa. Jeg vil bare si at det er Senterpartiet som utgjør forskjellen - og det er vi som skal sikre fire nye år uten EU-søknad, med styrket kommuneøkonomi, satsing på grønt næringsliv og samferdsel og ikke minst et landbruk over hele landet.

Takk for meg.