Tale: Landsmøte Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Kjære landsmøte

Det er en glede, men ingen selvfølge, å få komme hit som landbruks- og matminister. Vi har vært gjennom et valg og regjeringsforhandlinger som munnet ut i en regjering og en regjeringsplattform som vi er godt fornøyd med. Men det er nå vi skal brette opp armene og gjøre jobben med å sette ny politikk og de gode intensjoner ut i livet.

Jeg vil si snakke om den nye plattformen og utfordringene som venter landbruket, med særlig fokus på ny stortingsmelding for landbruks- og matpolitikken.

Ny stortingsmelding - ny politikk?
Vi er i startfasen med å utbrede grunnlaget for ny stortingsmelding. Derfor verken kan eller vil jeg gi dere alle svarene på retningen i den nye meldingen på dette tidspunktet. Det jeg likevel kan gi svar på er hvorfor vi trenger en ny stortingsmelding, og hvorfor landbruket i Norge er en viktig fremtidsrettet næring!

En gjennomgang av landbruks- og matpolitikken skal påvise og styrke landbrukets positive samfunnsbidrag, og medvirke til å sette norsk landbruk i stand til å møte globale og nasjonale utfordringer. Landbrukspolitikken skal legge til rette for produksjon av trygg mat for egen befolkning på en effektiv og bærekraftig måte. Jeg mener derfor at det nå er på tide med en ny bred debatt i Stortinget om landbruks- og matpolitikken.

Som Ole-Jacob Christensen påpeker i en kronikk i Nationen 3. juni i år er Stortingsmelding nr 19 fra 1999-2000 på mange vis gått ut på dato. I løpet av denne perioden har landbruket gjennomgått vesentlige endringer. Produksjonen av lyse kjøttslag har økt, mens den har vært stabil eller litt fallende ellers. Landbrukets primærproduksjon og industri tilbyr nå et større mangfold av produkter enn for 10 år siden. Antallet jordbruksbedrifter og antall årsverk har gått ned med ca. 30 prosent, selv om vi ser at denne trenden med Sp i regjering har snudd. Reduksjonen i antall søkere om produksjonstilskudd i jordbruket er nå nede i 776, eller 1,6 prosent. Det er både i antall og i prosent mer enn en halvering av gjennomsnittlig reduksjon de siste 10 årene. Totalt og fulldyrket jordbruksareal er redusert med henholdsvis 2 og 5 prosent fra et historisk toppnivå rundt århundreskiftet. Investeringsvolumet er om lag 20 prosent høyere enn for 10 år siden. Importen av jordbruksvarer er 5 ganger så høy som eksporten, og i realverdi er importen nesten fordoblet på 10 år. Jordbrukets inntekt i prosent av andre grupper har vært fallende, men på grunn av denne regjeringen har dette økt mot slutten av perioden. Men det er også positive trender: Forbrukeren er mer opptatt av mat; hvor den kommer fra og hvordan den tilberedes på best mulig måte. TV-ruta er full av kokker som utfolder seg med fokus på gode råvarer. Forbrukeren er mer kravstor til kvalitet og opprinnelse. Dette er bra for næringa!

Samtidig gir de globale utfordringene knyttet til mangel på mat, behovet for økt matproduksjon, økt handel med mat, og klima og miljøspørsmålene andre rammevilkår og nye utfordringer for det norske landbruket. Jeg mener derfor det er et sterkt behov for en gjennomgang av landbruks- og mat-politikken. En stortingsmelding vil kunne legge et nytt grunnlag for bred politisk aksept og legitimitet for politikken, gjøre landbrukssektorens samfunnsansvar tydeligere og legge til rette for å videreutvikle de positive samfunnsbidragene fra landbruket. Jeg legger til grunn at de overordnede politiske forutsetningene for meldingsarbeidet vil være regjeringens landbruks- og matpolitiske målsetninger, slik de blant annet fremgår av politisk plattform for regjeringen for 2009-2013. Den landbrukspolitiske grunnlinja med et variert landbruk over hele landet ligger fast. Meldinga skal ikke brukes til å redusere landbrukets betydning, som enkelte kanskje frykter, men heller til å styrke landbrukets rolle og tilpasse det nåtida. Meldinga skal heller ikke føre til en utsetting av viktige tiltak, som det har vært antydet av enkelte. Nødvendige grep skal tas underveis, Stortingsmeldinga skal legge de langsiktige føringene for landbrukspolitikken.

Sist, men ikke minst, er det viktig for regjeringen at en ny stortingsmelding blir skrevet i denne perioden. Denne regjeringen, og Senterparitet i særdeleshet, kjenner utfordringene i norsk landbruk, og vi er opptatt av mulighetene som ligger i næringen fremover. Derfor ønsker vi å ha en hånd på rattet når fremtidens landbrukspolitikk skal opp til ny diskusjon på Stortinget. Det er denne regjeringen tjent med, og det er norsk landbruk tjent med. Senterpartiet kan ikke sitte i regjering i 8 år uten å legge klare føringer for politikken i et mer langsiktig perspektiv.

Matkrise og klimakrise
Den største utfordringene som ligger foran oss i årene som kommer, er klimaendringene. Dette blir naturligvis berørt også i en ny stortingsmelding, men jeg vil gå litt mer inn på hvordan vi tenker å møte utfordringene allerede nå. Dette er ett av de temaene jeg brenner mest for, og det vet jeg dere i salen også gjør. Jeg har den siste tiden prøvd å løfte sammenhengen mellom klimakrise og matkrise høyere på dagsordenen, særlig med tanke på de viktige møtene i FAO og København denne høsten. Også WTOs ministermøte i høst må ta inn over seg at verden har forandret seg, og ikke undergrave ethvert lands rett til egen matproduksjon. Denne retten er også nedfelt i den nye regjeringserklæringen.

Matkrisen og klimakrisen er helt fundamentale, og vil være der i overskuelig framtid. Matkrisen fikk akutte utslag i voldsomme prissvingninger. Mange land innførte eksportrestriksjoner. Prisene steg til uakseptable nivåer i land hvor befolkningen bruker over halvparten av inntekten på mat. Det minnet oss igjen om hvor sårbar matsikkerheten er. Og hvor viktig det er at vi satser aktivt på landbruket og vedlikeholder produksjonsressursene og ikke ødelegger evnen til å sikre mat til egen befolkning.

Med dette som bakteppe fremmet Regjeringen i mai en ny stortingsmelding om landbruk og klima. Meldingen beskriver de store utfordringene vi står overfor internasjonalt - klimaendringer og matkrise. Jeg har særlig vært opptatt av at vi ikke løser klimautfordringene uten at vi også skaffer mat til en stadig økende verdensbefolkning. 

Innen 2050 kan vi være ni milliarder mennesker på jorda, det vil si en tredjedel flere enn i dag. Den gigantiske utfordringen verdens landbruk står overfor de nærmeste tiårene er - om FAO får rett - å produsere 70 prosent mer mat innen 2050, samtidig som vi kjemper mot fattigdom og sult, effektiviserer bruken av sparsomme ressurser og tilpasser oss et endret klima. I tillegg til dette må vi også klare å redusere utslippet av klimagasser.

Landbrukssektoren må naturligvis bidra til nødvendige utslippskutt, men for å gi et bilde av utfordringen, kan vi si at om vi eliminerer alle andre utslippskilder er dagens utslipp fra jordbruket det eneste vi kan stå igjen med i 2050 hvis vi skal klare 2 graders målet. Samtidig skal vi produsere 70% mer mat! For å gjøre dette mulig må vi også øke landbruksbistanden.

Landbruket lever med og av klimaet, og er blant de sektorene som er mest sårbare for klimaendringer og temperaturøkninger. De deler av verden som i dag er utsatt for tørke, vil få ytterligere utfordringer med matproduksjonen i framtiden. Matproduksjonen og tilgangen på mat er ulikt fordelt. FNs klimapanel forventer blant annet at det afrikanske jordbruket vil svekkes fordi temperaturøkningene gjør store landbruksområder uegnet til å produsere mat. Andre områder vil få kortere vekstsesong og redusert produksjon. Jeg vil kjempe for at utfordringene knyttet til mat og klima skal inn på dagsorden på klimatoppmøte i København i desember, og i de videre klimaforhandlingene!

Også i Norge øker befolkningen, og vi er nødt til å øke den nasjonale matproduksjonen i årene som kommer.  Samtidig som landbruket løser den oppgaven, må landbruket sørge for positive klimabidrag; landbruket kan faktisk være en del av løsningen. I et globalt perspektiv har tiltak i landbruket, blant annet lagring av karbon i jord, et stort potensial for positive klimavirkninger.

Her hjemme i Norge må vi redusere de årlige utslippene med minst 1,1 millioner tonn CO2 innen 2020, sørge for at skogens evne til å ta opp CO2 utnyttes godt, og tilpasse landbruket til endret klima. 

Stortingsmeldingen om landbruk og klima ligger nå til behandling i Stortinget.  Allerede i dette statsbudsjettet legger regjeringen til rette for en styrking av landbrukspolitiske virkemidler som gir positive klimagevinster.  I tillegg til midler over jordbruksavtalen - som ble framforhandlet tidligere i år - styrker vi skog-, klima- og energitiltakene med 25 millioner kroner. 

Midlene går dels til skogtiltak, dels til tiltak som kan bidra til å løse ut potensialet for produksjon av biogass fra husdyrgjødsel og dels til å utvikle Norsk institutt for skog og landskap sin klimasenterfunksjon.

Soria Moria II
Jeg vil gjerne si litt mer også om andre deler av Soria Moria II: Vi har fått på plass en rekke viktige saker med betydning for landbruksområdet. Det sentrale er å sikre et levende og mangfoldig landbruk og et bærekraftig skogbruk over hele landet som gir attraktive arbeidsplasser og sikrer rekruttering. Regjeringen vil blant annet:

• Videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket fra forrige periode
• Gjøre landbruket til en del av klimaløsningen ved å følge opp St. meld. nr. 39
• Fortsette å styrke vern av dyrket jord
• Øke landbruksbistanden for å styrke global matsikkerhet
• At det skal være et mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2020 skal være økologisk
• Stimulere til økt satsing innenfor vare- og tjenesteproduksjon, matspesialiteter, grønt reiseliv, utmarksnæringer og ”inn på tunet”
• Gjennomføre en utredning om styrkeforholdet i verdikjeden for mat som skal bidra til åpenhet om innsyn, samt sikre forbrukerinteressene og en tilfredsstillende samfunnsmessig kontroll
• Redusere konfliktnivået i rovviltpolitikken
• Sikre grunnutdanning og videreutdanning i landbruket og øke konkurransen og innovasjonsaktiviteten i hele verdikjeden for mat og andre landbruksbaserte næringer gjennom økt satsing på kunnskap og forskning
• Økte midler til skjøtsel og forvaltning av verneområder, verdiskaping i og i tilknytning til verneområder
• Økt satsing på bioenergi

Inntektsutviklingen i jordbruket
Inntektsutviklingen i jordbruket er en bærebjelke i regjeringens landbrukspolitikk. Det er nødvendig av hensyn til næringen selv og fordi inntekt og velferd er avgjørende for at ungdom skal velge å satse i næringen. Uten det vil ikke samfunnet over tid nå målene om matsikkerhet, levende bygder, miljø, kulturlandskap osv. Derfor er ikke dette bare en særinteressekamp, men en samfunnsinteresse.

Med de prognoser vi hadde i mai 2009 gir Jordbruksavtalen, som ligger til grunn for budsjettet for 2010, mulighet for en inntektsvekst på ca 28.000 kroner i 2010, i forhold til budsjettet for 2009, før oppgjøret. Det er siste ledd i Soria Moria 1-periodens inntektsløft, som nesten gir kronelik utvikling som det andre grupper ligger an til for perioden 2006 til 2010 - ca 73.000 kroner.

Det er det største inntektsløftet siden opptrappingen på 70-tallet. Det er for perioden lagt til rette for 40.000 kroner mer pr årsverk enn hva bøndene ville fått med den klassiske prosenttolkningen av målet om inntektsutvikling som andre grupper. Og det alle meste av det er fordelt til det grasbaserte husdyrholdet, med tydelig struktur- og distriktsprofil.

Denne politikken lover vi å videreutvikle, sammen med velferdsordningene i Soria Moria 2.

Samtidig handler ikke kampen for landbruket bare om kampen for mer penger.  Hvis samfunnet skal være villige til bidra ennå mer, både økonomisk og når det gjelder alle de andre avgjørende rammevilkårene, må alle bønder, og vi landbrukspolitikere og byråkrater, bidra aktivt til at folk forstår hvorfor. Vi må få tydeligere fram alt det landbruket bidrar med til samfunnet. Næringen er i mange områder uerstattelig når det gjelder bygdeliv, kulturlandskap, biologisk mangfold og verdiskaping lokalt.

Jeg tror at det er klokt å legge noe større vekt på disse positive sidene. Det er gjennom diskusjonen om landbrukets positive samfunnsbidrag vi vinner hjertene for norsk matproduksjon. Dersom debatten i for stor grad dreier seg om en ensidig kritikk mot forhandlingssystem og støttenivå - kan kritikken til slutt slå tilbake på landbruket selv. Vi trenger et godt omdømme for å vinne folkets forståelse for landbrukets betydning.

Jeg sier dette for at vi skal løfte blikket litt. Den norske modellen sikrer bønder her til lands en trygghet for inntektsmulighetene som ingen andre bønder opplever. Norske bønder slapp å oppleve en halvering av melkeprisen, som førte tyske melkebønder ut i gatene tidligere i år.  Den norske modellen sikrer norske bønder og forbrukere stabilitet og Europas laveste matpriser sett i forhold til inntekt. Men styringsvilje kan ikke - og bør ikke - skjerme landbruket fullstendig fra den økonomien det er en del av. Jordbruksforhandlingene kan ikke gjøre foretakseierne i jordbruket til lønnsmottagere, rett og slett fordi norske matprodusenter ikke er lønnsmottagere. Bønder er selvstendige næringsdrivende!

Ny næringsvirksomhet - Et taktskifte
Nye næringer blir også en viktig del av den framtidige landbrukspolitikken. Jeg mener det er viktig å ha en offensiv politikk for å bidra til økt innovasjon innenfor ny næringsvirksomhet.  Vi kaller det et ”taktskifte”.

Bygdeutviklingsmidler og flere ulike verdiskapingsprogram er virkemidler som gjør det økonomisk mulig for næringsaktører å utvikle nye produkter og/eller bedrifter.

Landbruket er i kontinuerlig utvikling. Det er ikke sannsynlig at strukturendringene vil stoppe opp nå.  Vi må passe oss vel for å utvikle et ensidig jordbruk, derfor er det viktig å utnytte ressursene på mange forskjellige måter.

Samfunnsutviklingen, som i korte trekk kan oppsummeres i økt urbanisering og økte miljøutfordringer, fører til at stadig flere etterspør nye produkter og tjenester basert på landbrukets ressurser. Kulturverdier, miljøverdier og en søken etter det ekte og opprinnelige blir stadig viktigere for oss.

Dette skaper store muligheter for landbruket.

Jeg vil hevde at landbruket byr på så mange muligheter at det kun er fantasien som setter begrensninger. Allsidighet er stikkordet, jeg kan nevne:

• Gårdsmatproduksjon og -salg
• Reiselivsopplevelser 
• Fritidstilbud til barn og unge
• Omsorgstjenester - Innpå tunet
• Utnytte bygninger på nye måter
• Utleievirksomhet av utstyr
• Andre former for tjenesteproduksjon
• Energiproduksjon

Tempoøkning i økologisk produksjon
Økologisk landbruk får også en mer sentral rolle i framtidas landbruk. Økningen i økologisk produksjon det siste året har vært positiv. 5.1 % av jordbruksarealet drives økologisk av over 2800 produsenter. Aldri har omleggingen til økologisk produksjon vært større. Likevel er det store variasjoner mellom fylker og kommuner i andel økologisk areal. Over 60 kommuner har mer enn 15 % økologisk areal og flere fylker har mer enn 8 %. Regjeringens mål om 15 % økologisk areal står ved lag, men er satt til 2020. Det legges vekt på at kortsiktige svingninger i markedet ikke skal underminere de langsiktige målsetningene. Det skal derfor arbeides parallelt med strategier innenfor produksjon og forbruk. Det er satt av 165.5 millioner kroner til satsingen. 

Vi ser at utviklingsarbeidet med økologisk produksjon og forbruk gir effekter, både med tanke på økning i produksjon, men også med tanke på den kompetanse vi bygger om ulike driftsmetoder. Det er stadig flere dyktige agronomer blant de som satser på økologisk. Flere steder i landet har vi fått sterke økologiske produsentmiljøer. Gjennom satsningen på økologiske foregangsfylker spisser vi satsningen ytterligere. Nå skrur vi opp tempoet i utviklingsarbeidet!

Bekymringsfulle styrkeforhold i matkjeden
Jeg har i Regjeringens nye politiske plattformen tatt initiativ til at det skal settes ned et offentlig utvalg som skal utrede styrkeforholdene i matvarekjedene. Norge har en uoffisiell verdensrekord i maktkonsentrasjon på matmarkedet. Likevel er ikke vi alene om å være bekymret over utviklingen. Nylig nedsatte EU en Høynivågruppe som skal utrede tilsvarende problemstillinger innen melkesektoren. Problemstillingene er komplekse, men det er særlig to forhold som vekker min bekymring og som jeg vil peke på.

Det ene er at handelen ikke lenger bare er handel, men for lengst har integrert i grossistfunksjoner, distribusjon, produksjon og ekspanderer videre som eiere av industri. Dermed konkurrerer handelen med sine øvrige leverandører om hylleplass de selv forvalter og tar seg betalt for.

Det andre er at denne konkurransen skjer i en bransje med et virvar av gebyrsystemer, rabattordninger, bonussystemer og krav om joint marketing. Omfanget av gebyrsystemer og rabattordninger er betydelig, mellom 6 og 8 mrd., og er penger som kunne kommet forbrukerne eller produsentene til gode. Samtidig virker dette virvaret tilslørende om hva som er de faktiske styrkeforhold i matkjedene, det tilslører sammenhengen mellom pris, kvalitet og kostnader, og er et hinder for en effektiv kontroll fra samfunnets side. Utredningen skal blant annet identifisere tiltak for styrke åpenhet og tilsyn slik at vi kan sikre at landbruks- og matpolitiske målsetninger nås til beste for forbrukere og produsenter.

Rovdyrpolitikken
Sist men ikke minst må jeg nevne et annet sentralt punkt i Soria Moria II: rovdyrpolitikken. Jeg har hele tiden vært av den formening at regjeringens rovdyrpolitikk må endres. Før valget sa jeg at det var en forutsetning for at Senterpartiet skulle fortsette i regjering at vi fikk til en endring i rovdyrpolitikken. Det er en stor utfordring å skulle balansere to motstridende hensyn – nemlig å opprettholde en levedyktig rovviltbestand samtidig som hensynet til beitenæringene ivaretas. Utfordringenes omfang kan også måles i at det neppe er noe annet sammenlignbart felt som er viet en politisk oppmerksomhet med tre stortingsmeldinger over en periode på vel ti år.

Selv om vi samlet sett har sett en gledelig nedgang i rovdyrtap siste året, viser de store tapstallene utenfor rovdyrområdene at dagens rovdyrpolitikk ikke fungerer.  Det er ingen tvil om at det å oppfylle denne todelte målsettingen er svært krevende.

I Soria Moria II har vi nå gjort viktige, og store grep, for å redusere konfliktnivået i rovviltpolitikken.

Vi vil samarbeide med Sverige om bestandsregistreringen og fordelingen av grenseulv, og med dette som bakgrunn foreta en ny vurdering av bestandsmålet for ulv. Vi vil også fullføre en ny bestandsregistrering av antall ynglinger av bjørn, og også her foreta en ny vurdering av bestandsmålet. Nye bestandsmål skal forankres gjennom behandling i Stortinget.

Det skal gis omstillingsmidler i prioriterte beiteområder når dette anses hensiktsmessig. Vi skal få et mer effektivt uttak av skadegjørere hvor det offentliges ansvar skal forsterkes og klargjøres. Det skal ikke være rovdyr med skadepotensial i prioriterte beiteområder. Vi skal også styrke overvåkningen og bestandsregistrering av rovdyr betraktelig. Regjeringen vil også endre erstatningsordningen for husdyr med sikte på at faktisk rovdyrtap skal erstattes.

Vi vil også øke ressursene til forebyggende tiltak.

Avslutning
Det er viktig for meg å si at med en ny stortingsmelding, vil vi ikke endre hovedkursen for norsk landbrukspolitikk - den kursendringen vi startet med Soria-Moria 1 vil vi forsterke og videreutvikle. Politikken vi ønsker å føre er godt forankret i Soria-Moria 2, og vil legge grunnlaget for ny stortingsmelding.

I arbeidet med ny stortingsmelding, vil jeg invitere Norsk Bonde- og Småbrukarlag til dialog og innspill i det pågående arbeidet. Dette er et arbeid der deltagelse og medvirkning fra alle deler av sektoren vil være sentralt. Næringen skal i høyeste grad få muligheten til å fremme sine mål og ønsker når vi nå går i gang med arbeidet med en ny stortingsmelding om en framtidsrettet landbruks- og matpolitikk.

Takk for jeg fikk komme til deres Landsmøte og takk for meg.