Tale: Vår kulturarv - de norske akevitter - Landbrukspolitiske virkemidler for å fremme norsk akevitt

Takk for invitasjon til å delta på jubileumssamlingen for Norske Akevitters Venner!

Produksjon av akevitt i Norge har en lang tradisjon og er en viktig del av kulturarven. Som ”akevittminister” ser jeg at akevitt har betydning for norske forbrukere og norsk landbruk på mange måter.

Mange forbrukere, bønder - og landbrukspolitikere - setter selvfølgelig pris på en god akevitt til maten. Men en akevitt er ikke lengre ”bare” en akevitt. Det er blitt til noe mye mer i løpet av de siste årene.

Jeg er opptatt av matglede og matkvalitet! Sammenhengen mellom god mat og god drikke er blitt mer og mer viktig. Ikke bare for forbrukerne, men også som et element i næringsutviklingen i Norge.

I løpet av de senere årene har det blitt utviklet en lang rekke nye akevittyper i Norge. Arcus er ikke enerådende som produsent lengre, men har fått selskap av andre aktører. Vi har fått et mangfold av produkter på markedet. Det er ikke lengre bare snakk om akevitt fra fryseren som tilbehør til juleribba. Forbrukerne er blitt bevisste på hvilken akevitt som passer til ulike typer av mat, og ulike sesonger. Mangfold er spennende og viktig for den bevisste forbruker.

Norske Akevitters Venner har vært helt sentrale i oppblomstringen av akevittkulturen i Norge. Det er opprettet en lang rekke lokale avdelinger over store deler av landet, noe som en god Senterpartipolitiker setter pris på. Norske Akevitters Venner er også en viktig interesseorganisasjon og lobbyist. Dette engasjementet har helt klart bidratt til å fremme akevitt som et spesielt og viktig produkt i en større sammenheng.

Regjeringen ønsker å videreutvikle Norge som reiselivsdestinasjon, med basis i Norges natur- og kulturressurser. Reiselivsnæringen må derfor sees i sammenheng med andre viktige politikkområder som kultur, landbruk, samferdsel og distriktspolitikk.

Det er tatt mange spennende initiativer for å få synergier mellom norske akevittradisjoner og norsk reiseliv. Dette er i tråd med Regjeringens reiselivspolitikk, som er nedfelt i både Soria Moria II og Regjeringens reiselivsstrategi fra 2007. Mat har dessverre vært ett av de områdene med lavest score fra turistene, men jeg tror og håper at dette er i ferd med å snu. Regjeringen legger stor vekt på å få norske råvarer og norske spesialprodukter inn som en del av reiselivsproduktet. Norske Akevitters Venners opplegg for autorisering av akevittsteder et ett veldig godt eksempel på tiltak for å nå denne målsettingen.

Akevitt er et landbruksprodukt. Det fører meg over til spennende temaer som jordbruksavtale, klima og miljø, WTO, EØS og beskyttede betegnelser.

I Soria Moria II sier regjeringen at det skal stimuleres til økt satsing innenfor blant annet vare- og tjenesteproduksjon og matspesialiteter. Tilrettelegging og utvikling av norsk akevittproduksjon, går rett inn i denne målsettingen. I og med at akevitt er alkohol, må en slik stimulering samtidig skje innenfor rammene av den generelle alkoholpolitikken som Regjeringen fører. Dette kan selvfølgelig gi visse utfordringer i forhold til markedsføring.

For å produsere akevitt i Norge, så må det være nok poteter tilgjengelig. Samtidig er norsk potetproduksjon er en viktig del av vårt landbruk. Det er derfor en klar sammenheng mellom akevitt og landbrukspolitikken.

Jordbruksavtalen har en rekke tilskuddsordninger som er rettet mot vår potetproduksjon. De viktigste tiltakene ut over importvernet, er areal- og kulturlandskapstilskuddene. Disse tilskuddene går for øvrig ikke bare til potetene, men dessuten til produksjon av karve, som også er en viktig del av vår akevittkultur!

I tillegg har vi mange andre tilskuddsordninger knyttet til norsk potetproduksjon: distriktstilskudd og tilskudd til settepotetavl, opplysningsvirksomhet, tiltak til forbedring av potetkvaliteten, for å nevne noen.

Jeg ønsker å legge til rette for en større grad av utnyttelse av frasorterte poteter, potetrester og reststivelse fra industrien. Dette kan brukes til spritproduksjon. Den såkalte avrensordningen er derfor revidert og kom på plass 1. juli 2009, og gir et bedre økonomisk grunnlag for bruk av potet til sprit. Dermed unngår vi at frasortert potet dumpes og blir et forurensningsproblem. Vi skal ikke kaste verken mat eller gode råvarer!

Tross alle tiltak og tilskudd som er etablert, så vil det likevel være mange utfordringer for potetindustrien i årene fremover. En egen arbeidsgruppe mellom jordbruksavtalepartene vil gjennomgå utfordringene for potetindustrien fram mot 2014. Rapporten skal legges fram innen 1. mars 2010. En mulig WTO – avtale med reduserte tollsatser er ett stikkord her.

Alt dette er tiltak som gir grunnlag for at vi har råvare til akevitt fra Norge! Uten innenlandsk potetproduksjon ville vi ikke hatt norsk akevitt.

”Norsk akevitt” en beskyttet betegnelse i EØS-avtalen i dag, sikret ved tilpasninger i EØS-avtalen. Jeg ønsker at ”Norsk Akevitt” også skal være beskyttet i fremtiden, både i Norge og i EU, som er et viktig eksportmarked for norsk akevitt.

Det er mange som har tanker rundt hvilke krav som bør stilles for at et produkt kan markedsføre seg om ”norsk akevitt”. Jeg vet at også Norske Akevitters Venner er engasjert rundt dette temaet.

Spørsmålet er hvilke krav skal stilles til spritråvaren, råvarens opprinnelse og produksjonsmetode ut over de generelle minimumskrav som settes i EUs spritforordning?

Hva er egentlig norsk akevitt? Hva ønsker vi at det skal være? Hva er forbrukernes forventninger?

Det er helt sentralt at betegnelsen gir en garanti for kvalitet, tradisjon og kultur. Når noen kjøper ”norsk akevitt”, så skal de kjøpe et kvalitetsprodukt.

Jeg har gjort meg noen tanker allerede;

• Det vil være et grunnvilkår at akevitten er produsert i Norge. 
• I Norge har akevitt historisk sett hovedsakelig blitt produsert av potetsprit. Det er derfor også naturlig å stille krav om bruk av potetsprit.
• Et viktig spørsmål i høringsrunden vil være om det skal stilles krav om bruk av norske poteter? 
• Et annet viktig spørsmål i høringen vil være krav til produksjonsmetode; Skal det stilles krav til fatmodning?

Samtid er det viktig å huske at disse spesielle kravene bare vil gjelde for produkter som skal merkes ”norsk akevitt”. De vil ikke begrense muligheter for norske virksomheter til å produsere og omsette akevitt, så lenge akevitten oppfyller de generelle kravene som regelverket stiller.

Landbruks- og matdepartementet og Mattilsynet forbereder i disse dager et høringsbrev med forslag til forskrift og kriterier for ”norsk akevitt”. Dette vil bli sendt ut på høring rundt årsskiftet sammen med EUs nye spritforordning, som gir rammeverket om definisjon, betegnelse og presentasjon av alkoholsterke drikker. I

Jeg håper å få mange gode innspill i høringsrunden, slik at dette blir et godt regelverk som kan bidra til å fremme norsk akevitt både i Norge og Europa.

Avslutningsvis vil jeg gratulere Norske Akevitters Venner med de første 10 år og ønsker lykke i det videre arbeidet med å fremme norsk akevittkultur!