Kronikk: 47 prosent av maten kan ikke spores

E.coli-saken i 2006 var traumatisk. Den rokket ved oppfatningen om at norsk mat er trygg å spise. Norges verste matskandale i nyere tid gjorde at mange gode krefter ble samlet til en felles innsats for å forhindre gjentagelse. Bedre sporbarhet er et av tiltakene. For å følge opp etablerte regjeringen i 2007 eSporingsprosjektet for å styrke sporbarheten på mat og øke forbrukernes tillit til matproduksjonen.

Manns minne er ofte kort. Vanskelige saker legger vi fort bak oss. Dette kan imidlertid ikke gjelde for E. coli-saken i 2006. Vi skal gjøre alt vi kan for å redusere risikoen for en gjentagelse, og vi skal sikre at vi står bedre rustet til å håndtere en eventuell ny krise.

53 prosent sporbarhet er for dårlig

eSporingsprosjektet er en omfattende dugnad for å styrke sporbarheten på all mat som omsettes i Norge. På oppdrag av eSporingsprosjektet gjennomførte NOFIMA i 2009 en undersøkelse for å se hvor sporbar maten egentlig er. Rapporten konkluderer med at kun 53 % av den kontrollerte maten var sporbar fra butikken tilbake til primærleddet. Dette er for dårlig og bekrefter at det er behov for å styrke sporbarheten på mat i Norge.

Et ambisiøst prosjekt med innovative løsninger

eSporingsprosjektet er unikt. Alle aktørene i matkjeden deltar; primærnæringene, matindustrien, handelen og myndighetene. Prosjektet mål er ambisiøst: ”Innen utgangen av 2010 skal det etableres en nasjonal, elektronisk infrastruktur som muliggjør effektiv utveksling av informasjon i matkjeden”.

Dersom målet lar seg realisere vil det:

• Styrke forutsetningene for å kunne identifisere helsefarlig mat og fjerne denne effektivt fra markedet.
• Sikre at påstander om opprinnelse og kvalitet kan etterprøves.
• Legge til rette for bedre forbrukerinformasjon.

Målsettingen var ambisiøs og mye var usikkert. Teknologiske utfordringer måtte løses. Selv om utfordringene var store, var enigheten om å klare det enda større.

Situasjonen etter E. coli-saken krevde nye tiltak. Det er et sunnhetstegn ved matbransjen at de ønsket å ta et slikt løft i fellesskap.

Hva er sporbarhet?

Maten blir ikke tryggere å spise av at den er sporbar. Selvsagt ikke. Gode sporingssystemer er et verktøy i arbeidet med å ivareta mattryggheten og finne årsaker dersom problemer skulle oppstå. Ekspertene kan si mye om dette, og vil du vite mer anbefales eSporingsprosjektets nettside.

Enkelt sagt handler sporbarhet om å holde orden og oversikt i matkjeden. Det skal være kontroll med hvilke råvarer som for eksempel er brukt i pølsene og hvilke butikker som selger dem. Tilsvarende for grønnsaker og fisk. Hvor kommer de fra, hvor har de vært, hva har skjedd underveis og i hvilken butikk har de havnet? Sporbarhet handler om at matens opprinnelse og alle dens bevegelser er kjent – helt fram til deg som forbruker.

Kravene til sporbarhet, hygiene, risikovurdering og ansvar er selve hjørnesteinene i matlovgivningen. Dette er helt grunnleggende forutsetninger for å kunne produsere og selge mat til oss forbrukere. Med den nye matloven i 2004 kom det nye, generelle krav til sporbarhet. Staten har gått relativt langt i å tilrettelegge for at lovens krav er riktig forstått og gjennomført. eSporingsprosjektet har en sentral funksjon i dette.

To konkrete resultater

Fra eSporingsprosjektets arbeid er det særlig to resultater som bør trekkes fram: Økt kunnskap om sporing og selve eSporingsløsningen.

Økt kunnskap har vært viktig for å få en felles forståelse av utfordringene ved sporing i matkjeden. Men prosjektet har også brukt kunnskapen til å utvikle nye teknologiske løsninger. Basert på helt enkle prinsipper utvikles det en elektronisk eSporingsløsning som skal knytte aktørene i matkjeden sammen – ledd for ledd – slik at varepartiene kan følges fram til deg som forbruker.

Påstander om mat

Informasjon om matens egenskaper, hvordan den er produsert og hvor den kommer fra, er opplysninger som gir oss mulighet til å utøve forbrukermakt. For produsentene gir det styrket konkurransekraft og merverdi som kan dekke merkostnader ved å lage spesielle produkter. Dette er vel og bra, men det er et ufravikelig krav at alle påstander og garantier er etterrettelige og kan kontrolleres. Hvis ikke vil det oppstå fare for villedning. Et effektivt elektronisk sporingssystem gjør det enklere å dokumentere innholdet i påstandene.

Som matminister har jeg lansert merkeordning Nyt Norge – der merket er forbrukerens garanti for at maten er produsert i Norge etter spesielle krav. Denne påstanden er en av mange påstander som brukes i markedsføring.

Gjennomføring av målene fra E.coli-saken

Det gjenstår drøyt et år av eSporingsprosjektet. Prosjektet har høy prioritet i alle de tre matdepartementene. Sporbarhet er en hjørnestein i den nye matloven, og ble et matpolitisk satsingsområde etter erfaringene med E. coli-saken i 2006. Derfor har de tre matdepartementene gått langt i å tilrettelegge for en best mulig dugnad sammen med matbransjen.

Ingen andre land har gjort noe tilsvarende. Derfor er det er ikke unaturlig at det hersker usikkerhet om hvor godt eSporingsløsningen vil fungere i praksis. Og det er akkurat dette jeg som matminister ønsker å finne ut av.

eSporingsløsningen skal gjennom krevende tester høsten 2010 før utviklingsarbeidet er ferdig. Så langt er det likevel grunn til å være optimist. Matdepartementene bekoster utviklingen av eSporingsløsningen. Neste trinn blir at matbransjen i fellesskap etablerer en organisasjon som skal sikre at sporingsløsningen tas i bruk. Jeg registrerer at dette arbeidet er påbegynt, og har stor tro på at matbransjen lykkes.

Målene vi satte oss etter E.coli-saken kan nås. Vi er nærmere nå en den gang. Derfor forventer vi at nye sporbarhetsundersøkelser vil vise at langt mer enn 53 prosent av maten er sporbar tilbake til bøndene og fiskerne.