Historisk arkiv

Kronikk: Mer skogplanting må til

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Av: Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Skal skogen være en del av løsningen, må skogeierne ta sin del av ansvaret. De må sørge for ny skog etter avvirkning. Til gjengjeld legger de grunnlaget for framtidig næring i Distrikts-Norge - der skogen finnes.

Skogen er fantastisk! Den er viktig for oss. Vi ser det i litteraturen som beskriver hvordan den gav ly mot været, bygningsmaterialer og ved til oppvarming. Gjennom jakt, fiske og bærplukking byr skogen på mat. Og ikke minst gir den inntekter til skogeiere og skogsarbeidere og skatteinntekter og eksportinntekter til landet. Skogens rolle i klimasammenheng blir enda en viktig oppgave. Det betinger at skogeierne forynger når de hogger.

Vi har aldri klart å kle fjellet slik Bjørnsom lot trærne fabulere om i bondefortellingen Arne. Men redusert husdyrbeiting og varmere klima i dag gjør at skogen kryper oppover lisidene. I innlandet står det nå voksterlig og fin skog der det for hundre år siden var langt mellom de store trærne, og i kystskogområdene har iherdige bønder, skoleklasser og andre sørget for at det nå vokser fin og rettvokst barskog der det før bare vokste kronglete krattskog.

St. meld nr 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen gjør det klart at vi ikke klarer å gjennomføre våre klimatiltak uten skogen. Og vi klarer ikke å skaffe nok energi, inntekter og verdier til distriktene uten den. Det spesielle med dette klimatiltaket, er at det samtidig gir et viktig bidrag til framtidig næring.

Jo mer skog som vokser opp, jo større lager er skogen for CO2. Og jo bedre denne skogtilveksten blir utnyttet som byggevarer, møbelvirke og til energi, jo mer fossilt brensel kan erstattes både til fyring og til bearbeiding av andre byggevarer som stål og betong. I tillegg øker verdiskapingen i næringssvake områder.

For å kunne hevde at dette er en langsiktig effekt, er betingelsen at skogeieren sørger for en ny generasjon etter hogst.

Helt fra Stortinget vedtok loven Om værnskovens bevarelse og mot skovernes ødelæggelse i 1893 har det vært norsk politikk å bygge opp skogressursene og forvalte dem aktivt og langsiktig. De siste to-tre tiårene har målet også vært å ta vare på skogens flersidige betydning samtidig som ressursene utnyttes. Begrepet bærekraft ble allment kjent gjennom Brundtlandkommisjonens rapport. Men historien viser at begrepet først ble tatt i bruk innen det langsiktige skogbruket.

Denne regjeringen har benyttet enhver anledning til å styrke satsingen på skog. Vi startet denne gjenoppbyggingen etter tiår med reduserte og svekkede rammebetingelser for skogsektoren. Fra tidlig på 1990-tallet er bevilgningene til skogbrukstiltak stadig blitt redusert. Samtidig har de relative tømmerprisene sunket, og dermed er verdien av skogen redusert. For skogsektoren har nok dette gitt inntrykk av at skog ikke er så viktig lenger – og vi ser nå tydelige resultater av disse magre årene.

Hogsten av tømmer ligger på samme nivå som den alltid har gjort, enda tilveksten i skogene er svært høy på grunn av den store skogplantingsinnsatsen fra 1920 og framover. Investeringene i ny skog ligger imidlertid nå på et lavmål - langt lavere enn jeg kan akseptere med de rammebetingelsene vi nå har fått til i skogpolitikken.

Skogfondsordningen er kraftig forbedret. Om tilskuddene kanskje ikke er så gode som de var rundt 1990, er de klart bedre enn da den rød-grønne regjeringen tiltrådte i 2005. Da er det ikke akseptabelt at planteinnsatsen er så dårlig som nå. Mange skogeiere unnlater å følge opp sitt lovpålagte ansvar om å sørge for ny skog etter hogst. Jeg sender derfor i disse dager et brev til fylkesmennene der jeg varsler økt kontroll og oppfølging av skogeiere som hogger granskog, men som ikke sørger for tilfredstillende foryngelse etter hogst. Framtidsskogen svekkes dersom dette får vedvare – og skogens rolle i klimasammenheng blir også dårligere enn vi har planlagt.

Skogens rolle i klimasammenheng er også omdiskutert ser jeg. I St. meld nr 39 (2008-2009) synliggjør vi skogens betydelige rolle i klimasammenheng - både i dag og for framtida. Dette sammenfaller svært godt med hva FNs klimapanel også sier om skogens rolle. Også Klimakur har det samme budskapet.

Skogen er en fornybar ressurs. I det siste hundreåret er det tatt ut ca en milliard kubikkmeter trevirke fra norske skoger. Parallelt er skogens kubikkmasse bygd opp fra ca 300 millioner kubikkmeter rundt år 1900 til mer enn 750 millioner kubikkmeter i dag. Skogens tilvekst har også økt betydelig. I dag er den på over 25 millioner kubikkmeter hvert år, mens avvirkningen samlet sett ligger rundt 10 millioner kubikkmeter. Dette er resultater av en bevisst skogforvaltning for å sikre gode skogressurser for framtida.

Dette har også vært en fantastisk innsats for å styrke skogens rolle i klimasammenheng. Skogen samler CO2 og lagrer karbon. Friskt trevirke er en karbonbank, og skogens årlige tilvekst reflekterer rollen som karbonstøvsuger.

I Klimameldinga har vi skissert at dette er funksjoner vi vil styrke framover samtidig som vi også vil styrke skogens bidrag til energiforsyningen. Siden forbrenning av fossil energi i all hovedsak har gitt oss klimakrisa, er redusert bruk av fossil energi og økt bruk av fornybar energi løsningen. I meldinga er det derfor skissert en strategi der økt oppbygging av skog og økt avvirkning går hånd i hånd. På den måten investerer vi litt av dagens skogkapital i økt bruk av fornybar energi i stedet for fossilt brensel samtidig som vi gjennom økt avvirkning frigjør plass til nye skogplanter med større støvsugerevne. På helt kort sikt vil dette klimatiltaket ikke bidra til å redusere klimagasskonsentrasjonen i atmosfæren. Dette fordi skog på våre breddegrader bruker lang tid på å gjenvinne det karbonet som frigjøres som CO2 ved forbrenning. På lenger sikt vil imidlertid dette i betydelig grad styrke klimabidraget fra skogsektoren.

For meg virker det pussig at noen for alvor mener at vi i mindre grad bør bruke denne fornybare ressursen i klimakampen.