Historisk arkiv

Tale: Åpning av flisfyringsanlegg i Froland

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Av: Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Kjære alle sammen

Jeg er glad for å få lov til å være her i dag. Glad for å få lov til å foreta den offisielle åpningen av flisfyringsanlegget her i Froland. Gleden min består ikke av at dette er det største  flisfyringsanlegget som finnes, sikkert heller ikke verdens mest nyskapende, mest spennende eller peneste. Men at nettopp dette flisfyringsanlegget blir åpnet og tatt i bruk er et viktig skritt i retningen mot et bedre miljø, en bedre energisituasjon og et mer mangfoldig landbruk.

Og det trenger vi. For verden står overfor dramatiske klimaendringer. Klimaproblemene vil kunne endre det samfunnet og levesettet vi i dag tar for gitt. Varmere, våtere og villere vær er en trussel i seg selv, og skaper stadig nye utfordringer for matproduksjonen i en verden der allerede en milliard mennesker sulter.

Bioenergi er en viktig del av løsningen på Miljøproblemet. I Klimameldingen for landbruket, som regjeringen la fram i juni i fjor - har vi lagt fram en omfattende dokumentasjon på det betydelige råstoffpotensialet som finnes - først og fremst i skogen. Og vi har gjort beregninger som viser at bioenergi alene kan bidra til å oppfylle store deler av målet regjeringen har satt for reduksjon i klimagassutslippene innen 2020. Jeg er overbevist om at den norske skogeieren og bonden - i tillegg til å produsere mat på en klimavennlig måte - også vil bli en viktig energileverandør i framtida.

Regjeringen har derfor satt et ambisiøst mål om å øke utbyggingen av bioenergi med 14 TWh innen 2020. Det er en dobling i forhold til dagens nivå. Og vi har blant annet etablert støtteordninger gjennom både Innovasjon Norge og Enova, som blant annet anlegget her i Froland har benyttet seg av. Samtidig skal jeg være helt ærlig på at jeg foreløpig ikke er tilfreds med tempoet i utbyggingen, vi har fortsatt en lang vei å gå. Men utfordringene skal overvinnes.

Det er derfor en stor oppmuntring å se anlegg som her på Mjølhusmoen bli en realitet. Dette er et bevis på at mange har tatt klima- og miljøutfordringen på alvor og ønsker å bidra i sitt lokale miljø. Til alle andre kommuner her i Agder og i resten av landet vil jeg derfor si: Se til Froland.

Jeg vil gjerne benytte denne anledningen til å kommentere debatten som har versert i media de siste månedene. Det er reist spørsmål ved om skogen virkelig vil kunne ha så stort positivt klimabidrag som det framgår av Klimameldingen til Landbruks- og matdepartementet og i  Klimakur 2020. Det er til og med enkelte som hevder at økt hogst for å skaffe råstoff til bioenergi vil øke klimaproblemene.

Dette er feil. Og denne debatten er et godt eksempel på hvor galt det kan gå når forskning og synsing ikke funderes på fakta og når noen har lekt seg for lenge med teoretiske modeller ved skrivebordet uten å undersøke hvordan virkeligheten der ute faktisk ser ut.

Når det hevdes at økt hogst for å skaffe råstoff til bioenergi vil øke klimaforurensingen er det lagt til grunn at det hogges langt mer enn tilveksten i skogen. Dette blir helt galt når fakta er at vi i Norge hogger under halvparten av det som årlig gror til og vokser opp i skogen. Videre velger kritikerne å overse eller kraftig underdrive den positive klimaeffekten vi får når bioenergi brukes i
stedet for fossil energi, når karbon lagres i varige treprodukter, når vi utnytter energien i  hogstavfall og de positive klimaeffektene av ulike skogkulturtiltak. Når så mange av forutsetningene for regnestykket er gale er det jo ikke til å undres over at svaret blir feil.

Jeg har forståelse for at den teoretiske debatten om skogens klimaeffekt kan være vanskelig å følge med på. Skogen bidrar til å løse klimaproblemet på to måter. Både ved å ta opp klimagasser, og ved å gi oss råstoff til miljøvennlig energi og materialer, som kan erstatte mer miljøskadelige alternativer. Stortingsmeldingen jeg la fram i fjor synliggjør hvordan vi med en aktiv skogpolitikk kan øke uttaket av fornybar energi i skogen. Skogen i Norge tar for tiden opp CO2 tilsvarende 50 % av de samlede norske klimagassutslippene. Med en aktiv skogpolitikk kan vi øke skogens evne som CO2 støvsuger. Dette er bakgrunnen for at jeg har varslet innskjerping av plikten til å forynge skog. Vi må plante mer. Samtidig det er også viktig å merke seg på kort sikt oppnår vi ingen nevneverdige klimagevinster, alle som kjenner skogen vet at det tar lang tid før skogen vokser seg hogstmoden. Men på lengre sikt vil en aktiv skogpolitikk bidra svært positivt for å redusere innholdet av CO2 i atmosfæren.

Så mens noen synes å tro at det hugges for mye i Norge i dag vil jeg hevde det motsatte. Vi må hugge mer! Seinest i forrige uke kunne vi lese i Fedrelandsvennen at hogstklar skog råtner på rot her i Agder, til tross for at industrien har behov for mer tømmer. En slik situasjon er ikke bare et problem for industrien som mangler råstoff, skognæringen går glipp av potensielle  arbeidsplasser og miljøet taper når vi ikke utnytter de fornybare mulighetene. Men heldigvis, situasjonen er ikke lik over alt. Her i Froland hugges det heldigvis, og jeg kan nok en gang si: Se til Froland!

Utfordringen i klimadebatten er ikke mangelen på virkelighetsfjerne høytflygende debatter. Det vi mangler er handling. Derfor blir jeg glad når kommuner eller skogeiere eller andre tar saken i egne hender. Det er når skogen drives aktivt og oljefyren byttes ut med bioenergi vi får klimaresultater.

Og da nærmer jeg meg den mer formelle delen av talen min - nemlig åpningen av flisfyringsanlegget her på Mjølhusmoen.

Som jeg allerede har vært inne på synes jeg det er en stor oppmuntring hver gang jeg får oppleve etablering av et bioenergianlegg. Det er det synlige resultatet av at politikken virker - og vi ser en økende bevisstgjøring i befolkningen om å velge miljøriktige energiløsninger for framtida. Jeg vil gi honnør til Froland kommunestyre som vedtok en Energi- og klimaplan
i 2009 med klare mål om reduksjon i klimagassutslippene og økt egenproduksjon av energi. Kommunen viser at den selv vil gå foran gjennom byggingen av dette anlegget som skal varme opp Froland barne- og ungdomsskole, Frolandsbadet, en Flerbrukshall og Frolandshallen i tillegg til Kunstgressbanene og den nye Misjonskirka.

Dette anlegget håper jeg vil bli en inspirasjon for videre utbygging av bioenergi i kommunen, - og at det vil ha en smitteeffekt også til andre kommuner i Agder. Investeringer i småskala bioenergianlegg representerer en vinn-vinn-løsning for lokalsamfunnet, for miljøet og for landbruket. Jeg vil nok en gang gjenta: Se til Froland!

Og med dette erklærer jeg flisfyringsanlegget her på Mjøhusmoen for åpnet!