Historisk arkiv

Regjeringens kontaktkonferanse med fylkeskommunene

Tale: Framtidsrettet landbruks- og matpolitikk

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Av: Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Regjeringens kontaktkonferanse med fylkeskommunene

Kjære forsamling,

Jeg er glad for denne anledningen til dialog, meningsutveksling og innspill til videreutvikling av landbruks- og matpolitikken. Dere er sikkert kjent med at regjeringen nå har startet opp arbeidet med melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken, som etter planen skal legges fram våren 2011. Vi har lagt opp til en åpen og bred prosess, med vekt på medvirkning fra forvaltning, kunnskapsmiljøer, organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner. Regionale samråd, møter og skriftlige innspill, skal danne grunnlaget for utforming av en framtidsrettet landbruks- og matpolitikk. I dag har vi det femte av i alt seks regionale samråd her i Drammen med fylkene rundt Oslofjorden. Her står regionale muligheter og utfordringer i sentrum, og oppslutningen viser at engasjementet er høyt om landbruks- og matpolitikken rundt omkring i landet. Det har vært flere innlegg fra fylkeskommunene på samrådene, ikke minst fra fylkesordfører Sandal, Sogn og Fjordane.

Fylkeskommunene har fått en styrket rolle som regional utviklingsaktør på landbruks- og matområdet. Gjennom å tilrettelegge for økt verdiskaping, ressursforvaltning og miljøinnsats skal fylkeskommunene bidra til forbedret måloppnåelse på landbruksområdet. Mangfoldet av ressurser på landbruks- og matområdet, gir gode muligheter for å se koblinger mot andre sektorer og områder knyttet til utvikling av næringsliv og lokalsamfunn. Dette bidrar til at fylkeskommunene kan se landbruket og landbrukets ressurser inn i en mer helhetlig regional utvikling.

Regionalt er rekruttering av ungdom og kvinner til landbruksnæringa ei viktig utfordring, sammen med kompetanseutvikling. Her har fylkeskommunene fått et utvidet ansvar og midler for å styrke arbeidet på området. Sammen med ansvaret for videregående utdanning gir dette fylkeskommunene mulighet til å skape et godt og helhetlig kompetansetilbud for landbruksnæringen. Dette må også ses i sammenheng med fylkeskommunenes brede rolle som utdanningspolitisk og regionalpolitisk aktør. Vi vet at flere fylker står overfor felles utfordringer, og jeg vil oppfordre dere til å se på muligheter til fylkesovergripende samarbeid der dette kan være aktuelt.

I år har fylkeskommunene for første gang fått mulighet til å komme med innspill til jordbruksforhandlingene. I mange fylker ser det ut til at det har skjedd en omfattende prosess i forkant, der både næring, forvaltning og ulike interesseorganisasjoner har blitt hørt. Dette er viktig for å øke engasjementet rundt landbruks- og matpolitikken i fylkene totalt sett, og ikke minst får departementet inn gode vurderinger av utfordringer og behov regionalt, som vi tar med oss videre inn i forhandlingene.

Bredden i landbrukets ressurser gjør at samspill i regionale og lokale partnerskap er særlig viktig for økt innovasjon og verdiskaping i næringa. Som den ledende regionale utviklingsaktøren har fylkeskommunene et særlig ansvar for å etablere gode utviklingsarenaer lokalt og regionalt, som gir kraft og retning til utviklingsarbeidet. Den såkalte ”Tenkeloftmodellen” i Trøndelag er et eksempel, der det er etablert en solid plattform for utviklingsarbeidet på landbruksområdet, gjennom et partnerskap mellom fylkeskommunen, Fylkesmannen, Innovasjon Norge, kommunene og næringa.

Så litt nærmere om landbruks- og matmeldinga. Målet vil være å utvikle en framtidsrettet landbruks- og matpolitikk, som gir landbruksnæringen en viktig rolle i framtidig verdiskaping i hele landet, og på den måten forsterker grunnlaget for vekst og utvikling innen bioproduksjon og foredling.  Samfunnsoppgavene kommer til å stå sentralt i meldinga. Produksjon av nok og trygg mat er en viktig samfunnsoppgave.  Klima og miljø er et annet viktig ansvar. Samtidig skal vi sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. For å få til dette er vi imidlertid avhengige av konkurransedyktige og bærekraftige verdikjeder. Framover i tid er dette selve fundamentet for et levedyktig landbruk. I tillegg kommer landbruket og matsektorens evne til å tilby attraktive arbeidsplasser, som på mange måter er selve temperaturmåleren på om vi kan nå målene vi setter oss for sektoren. Hva skal til for at ungdom velger landbruket som framtidig arbeidsplass?

Vi har mange store dilemmaer og vanskelige problemstillinger i norsk landbruks- og matpolitikk. Vi kommer ikke til å se bort fra disse i arbeidet med meldingen. For å nevne noen sentrale problemstillinger: 

  • Målet om et variert og aktivt landbruk over hele landet står fast. Samtidig ser vi at antall bruk i drift går ned. Hvordan skal dette håndteres framover? Kanskje nærmer vi oss en smertegrense enkelte steder?   
  • Vi skal produsere mer mat i Norge i framtida. Hvordan og hvor skal vi gjøre det? Hva skal produseres på jordbruksarealene?    
  • Hvordan øke matproduksjonen og samtidig redusere klima- og miljøbelastningene fra jordbruket?
  • Inntekt for den enkelte produsent kontra konkurransekraft for hele sektoren. Her har vi både et avhengighetsforhold og motstridende interesser. 
  • Hvordan videreutvikle den nasjonale landbrukspolitikken også tilpasset store regionale ulikheter? Ikke bare mellom ulike deler av landet, men også innen fylkene kan forskjellene være store. Forutsetningene for landbruksproduksjon her i Nedre Buskerud og Drammensområdet er f.eks. veldig forskjellig fra fjellbygdene i øvre deler av fylket. Hvilke konsekvenser bør det ha for utforming av framtidas landbruks- og matpolitikk?
  • Matpriser og mangfold. Her er det både felles interesser og motsetninger mellom forbruker og produsent. Det vil ofte være ulikt syn på hva som er riktig, eller lav nok pris. Men det er også muligheter, blant annet gjennom å utvide mangfoldet av matvarer og ta større del av verdiskapingen på bruket. 
  • Målretting og forenkling. Vi må ha ambisjoner om et enklere system for næringsliv og forvaltning. Samtidig vet vi at dette ikke alltid går hånd i hånd med målretting.

Hvordan mener dere vi skal håndtere, forene og prioritere i dette farvannet? Hvordan ser disse problemstillingene ut deres fylker? Hva er mulighetene? Hva anser dere som de viktigste temaene i arbeidet med ny landbruks- og matmelding?

Her vil jeg gjerne ha innspill fra dere, og utfordre dere!

Jeg ser fram til dialog og debatt om disse viktige spørsmålene og utfordringene!