Tale: Klima og skogpolitikk

La meg først få takke for invitasjonen til å delta på denne klimaskog-konferansen her i Rørvik.

Stortingsmelding 39, ”Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen”

Klima og skogpolitikk er et tema som har opptatt meg mye siden jeg ble landbruks- og matminister. Klimasaken har gitt skogen en kraftig oppgradering, spesielt det siste året. I så måte registrerer jeg at ”timingen” var særdeles god for vår Stortingsmelding 39, ”Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen”, som ble vedtatt av Stortinget i desember 2009.

Under arbeidet med denne Stortingsmeldingen ble mye av grunnlaget lagt for vår tenking omkring skog og klima. Vi er tilfreds med at skogtiltakene i St.meld 39  er ytterligere foredlet og videreført i Klima- og forurensningsdirektoratets rapport Klimakur 2020.

Klimakur 2020 vil danne basis for en ny Stortingsmelding i 2011 om norsk klimapolitikk fremover mot 2020. Det er viktig at vi utformer en skogpolitikk som samsvarer med de nasjonale målene på klimaområdet.

FN’s klimapanels 4. hovedrapport

Det er flaks for oss at god skogbrukspolitikk også er god klimapolitikk!

Denne påstanden understøttes også av FN’s klimapanels 4. Hoverrapport. Den slår fast at ”i det lange løp så vil bærekraftig skogbruk som tar sikte på å vedlikeholde eller øke skogens karbonlager samtidig som det årlig produseres virke til tømmer, fiber og bioenergi gi størst klimaeffekt”.

Hva skjedde innenfor skog under klimaforhandlingene i København?

Klimaforhandlingene i København nådde ikke så langt at partene kunne enes om en juridisk bindende klimaavtale under FN systemet. Til slutt fremforhandlet nær 30 av verdens toppledere den såkalte ”Copenhagen accord”, som anerkjenner  2 graders-målet slik det er formulert av FN’s klimapanel. Denne avtalen fikk bred støtte av nesten alle land, men 5 - 6 stater forhindret at dette ble en omforent beslutning fra toppmøtet. ”Copenhagen Accord” vil likevel være et viktig grunnlag for de videre forhandlingene fram mot Mexico-møtet i desember.

Utslippsforpliktelser for å nå 2 graders-målet mangler, men avtalen kan være et viktig skritt i riktig retning. Avtalen ga et gjennombrudd når det gjelder behovet for, og finansiering av, klimatiltak i u-land.

Copenhagen Accord gir klare formuleringer om viktigheten av skogtiltak i u-land. Og ved at forhandlingstekstene i Kyotosporet og Konvensjonssporet forlenges frem mot klimaforhandlingene i Mexico i 2010, foreligger det også formuleringer som kan sikre at skog i i-land kommer inn med full tyngde i den nye klimaavtalen.

Skogen er viktig for klimaet, men klimaet er også viktig for skogen…… 

Skogen er viktig for klimaet, men klimaet er også helt avgjørende for skogens vekst og overlevelse. Det er vanskelig å forutse hvordan verdens skoger vil respondere på de varslede klimaendringene. Responsen vil i stor grad avhenge av hvor omfattende klimaendringene vil bli.

Det er grunn til å tro at de mest pessimistiske anslagene til FN’s klimapanel vil kunne få dramatiske konsekvenser også for skogen. I lys av at det finnes mer karbon bundet i verdens skogøkosystem enn den mengde karbon som finnes i hele atmosfæren i form av CO2, sier det seg selv at skogen er en viktig klimaregulator som kan utgjøre vippepunkter eller terskelverdier i klimasystemet.

I følge FN’s klimapanels siste hovedrapport utgjør permanent avskoging 17 prosent av verdens samlede klimagassutslipp. Dette er bakgrunnen for at Statsministeren lanserte regjeringens” Klima- og skogprosjekt” på Bali i 2007. Tiltak som kan verne om verdens skogarealer kan gi raske reduksjoner i klimagassutslippene.  Dette har også fått økt oppmerksomhet i klimaforhandlingene, og er et av de tiltakene man er kommet lengst i å oppnå enighet omkring internasjonalt. 

Hva er farlige klimaendringer?

Farlige klimaendringer hva er så det?

I følge FN’s klimapanel vil en temperaturøkninger på mer enn 2 grader, være vanskelig å håndtere for moderne samfunn. En slik temperaturøkning vil trolig forårsake store samfunnsmessige og miljømessige forstyrrelser gjennom resten av århundret og videre fremover.

Dersom den globale middel temperaturen overstiger 2-3 grader er det uakseptabel høy risiko for:

• Redusert matproduksjon og tilgang på vann i mange  befolkningsrike områder i verden
• Storskala endringer i artsmangfold og økologiske systemer
• Betydelig økning i ekstreme værsituasjoner
• Nedsmelting av de store iskappene som fører til skadelig stigning i  havnivået
• Utløsning av raske irreversible klimaendringer

Norske klimamål

Slike farlige klimaendringer kan vi ikke la skje. Regjeringspartiene og de fleste av opposisjonspartiene har derfor samlet seg om et klimaforlik som sier at;

• Vi skal overoppfylle vår utslippsforpliktelse etter Kyoto-protokollen med 10 prosentpoeng (dvs. innen 2013 - utløpet av den første Kyotoperioden)
• Norge skal være karbonnøytralt senest i 2030
• Mål om 30 prosent reduksjon i utslippene i 2020 - to tredjedeler skal tas nasjonalt. Det betyr en reduksjon på 15-17 millioner tonn CO2 ekv. i 2020 når skog er inkludert (etter de regler og størrelser man mente var gjeldene ved inngåelse av forliket, dvs 3 mill. tonn CO2).
• 1,0-1,5 millioner tonn CO2 ekv av dette skal kuttes i primærnæring og avfallssektor innen 2020 (SFT’s tiltaksanalyse 2007) 

SFT’s tiltaksanalyse 2007 er lagt til grunn for St. meld 39 som identifiserer mulige utslippsreduksjoner i norsk landbruk.

Ved ulike tiltak synliggjøres det hvordan landbruket kan nå sitt sektormål om reduserte utslipp i størrelsesorden 1,1 millioner tonn.

Klimagassene og landbruket

Like viktig som å begrense utslippssiden er det å ha fokus på opptakssiden.

Takket være fotosyntesen bidrar norske skog og landarealer til et årlig netto opptak i størrelsesorden 26 mill. tonn CO2, tilsvarende om lag 50 prosent av de norske klimagassutslippene.

Gjennom vårt meldingsarbeid har vi identifisert at skogen over tid tilnærmet kan opprettholde samme klimaeffekt, men da må den pleies og brukes aktivt slik at den kan bidra til reduksjon av de fossile utslipp.

Vår Stortingsmelding viser at økt hogst til bioenergi og økt bruk av tre i kombinasjon med aktive skogtiltak,  kan gi en reell klimagevinst i størrelsesorden 10 millioner tonn CO2 ved utgangen av dette århundret sammenliknet med dagens aktivitetsnivå.

Klimakur 2020 og St. meld 39 synliggjør begge et betydelig potensial for økt skogopptak (opptil 12,3 millioner tonn CO2) ved hjelp av aktive skogtiltak som planting etc. Alle skogtiltakene har lav tiltakskostnad, fra negativ kostnad (samfunnsøkonomisk lønnsomt) til 190 kr /tonn CO2. Skogtiltakene gir størst effekt på lenger sikt, men bør settes i gang straks.

Hovedpunkter i meldingen

• Vi må øke vår egen matproduksjon og ta godt vare på naturgrunnlaget som landbruket forvalter
• Vi skal begrense klimagassutslippene fra jordbruket
• Vi kan - og må - øke karbonopptaket i skog og jordsmonn
• Vi må i større grad bruke trevirke og bioenergi
• Vi må tilpasse landbruket til et endret klima
• Vi må styrke landbruksrelatert klimaforskning

På skogområdet vil Regjeringen

• Være pådriver for en helhetlig tilnærming til skog i de internasjonale klimaforhandlingene
• Arbeide for et bærekraftig skogbruk; også som element i norsk bistandspolitikk (REDD)
• Forsterke den skogpolitiske virkemiddelbruken mot bærekraftig forvaltning og tiltak som bidrar til økte klimagevinster
• Øke bruken av tre og bioenergi i samfunnet
• Prioritere tiltak med positiv klimaeffekt og positiv eller akseptabel effekt for bevaring av biologisk mangfold og andre viktige miljøverdier
• Styrke miljøhensynene i skogbruket slik at uttaket av biomasse fra skog kan økes samtidig som vi ivaretar det biologiske mangfoldet

Dette må vi ha med oss som føringer når vi skal utforme de konkrete skogtiltakene - noe som jeg vil komme tilbake til når jeg senere i foredraget skal kommentere forslagene fra Kystskogbruket.

Klimakur 2020

Klimakur 2020 ble lansert 17. februar inneværende år. Klimakur 2020 bidrar med en meny for mulige tiltak som skal innfri Norges klimaforpliktelser og nasjonale utslippsmål. Regjeringens valg av konkrete tiltak skal presenteres i en ny Stortingsmelding om klimapolitikken i 2011.

På skogområdet viderefører Klimakur arbeidet som ble gjort i forhold til St.meld. 39. Klimakur 2020 har fått nye og oppdaterte tall fra ”Norsk Institutt for Skog og landskap” som også inkluderer den uproduktive skogen. På skogområdet brettes alle alternative tiltak ut - uten å også vurdere andre hensyn fullt ut slik det er nødvendig å gjøre i en helhetlig politikk. Klimakur identifiserer klimagevinster ved noen tiltak som vi bare har beskrevet på FoU området i St.meld. 39. Det er gledelig å se at klimatiltak i landbruket som bare har vært på idéstadiet, kan konkretiseres til tiltak som kan inngå i Norges totale forpliktelser (biokull).

Stort potensial i skogreisning og klimaskoger!

Det er i flere sammenhenger blitt presentert til dels omfattende planer for etablering av ny skog som klimatiltak og for å skape nye ressurser for lokal verdiskaping og økt lokal produksjon av bioenergi. Samarbeidsprosjektet «Kystskogbruket» la i 2008 fram en rapport der det ble foreslått å etablere ny skog på 5 mill. dekar i løpet av en periode på 50 år. En slik innsats ville gitt et betydelig økt årlig opptak av CO2, opp mot 10 mil. tonn CO2 årlig. Klimakur 2020 bekrefter langt på vei disse beregningene og kommer fram til et potensial på 8 mill. tonn CO2.

Det er grunn til å anta at et så omfattende tiltak vil medføre betydelige utfordringer i forhold til ulike miljøverdier som kulturlandskap, kulturminner og biologisk mangfold.

Forut for etablering av ny skog i kystrøk som klimatiltak, må det gjennomføres grundige vurderinger av areal- og miljøkonsekvenser. For å kunne gi et bilde av klimaeffekten ved etablering av ny skog har vi i St.meld. 39 foretatt en beregning med utgangspunkt i etablering av ny skog på en millioner dekar, det vil si om lag 20 prosent av det arealet rapporten fra Kystskogbruket la til grunn. Dersom det legges til grunn at det kan etableres skog på 1 mill. dekar i løpet av om lag 20 år, vil dette bidra til et CO2-opptak i størrelsesorden 2,2 millioner tonn i løpet av en periode på 50 år. Det forutsettes her etablering av ny skog på gjengroingsmark med underoptimal tretetthet og mindreverdig virke. Klimaeffekten er beregnet som differanse mellom opptak i granskog og opptak i forvillet gjengroingsmark.

Beregningene illustrerer at etablering av ny skog gir en stor, positiv klimaeffekt. Jeg mener derfor at etablering av ny skog bør være et element i arbeidet for å begrense klimautfordringene, også i Norge. Utformingen og omfanget av etablering av skog på nye arealer, må klarlegges i nært samarbeid mellom næringen og skog- og miljømyndighetene.

Skogreising omfattes av flere lover og forskrifter

Det er ikke opp til LMD alene å bestemme omfanget av en eventuell ny skogreising i kyststrøk. Skogreising i det format man snakker om her vil kreve behandling etter PBL hvor MD sitter med innsigelsesmyndighet.

LMD mente under arbeidet med St. meld 39 at det ville være urealistisk å starte med skogreising i det format som Kystskogbruket foreslår.

Skogreising er kontroversielt og har konflikter ved seg som har både politiske og reelle kostnader.

Klimakur 2020 bekrefter langt på vei Kystskogbrukets tall for potensial, og kan gi drahjelp for skogreising som klimatiltak.

Det er ikke mulig for LMD å starte en ny skogreisingsepoke uten at dette blir en del av den nasjonale klimapolitikken.  Jeg er enig med Kystskogbruket i at enten man skal plante 5 millioner da på 50 år eller 1 millioner da på 20 år, så må arbeidet planlegges og forankres. Vi er imidlertid ikke på det stadiet enda. Potensial og kostnader ved ulike  klimatiltak i skog må vurderes opp mot hva som er mulig å få til av utslippsreduserende tiltak i andre sektorer. Det er en ulempe for oss at skogtiltak under våre vekstbetingelser først gir de store gevinstene på lengre sikt.

St.meld. 39 i forhold til norsk klimapolitikk

Den norske klimapolitikken vil bli vurdert gjennom en ny Stortingsmelding i 2011 som vil bli fremlagt av MD.

Klimakur 2020 danner grunnlaget for utforming av politikken.

Klimakur 2020 sammenlikner potensialer og kostnader ved klimatiltak på tvers av sektorer. I disse sammenlikningene står skogtiltakene seg godt med lave kostnader og store muligheter for utslippsreduksjoner, spesielt på litt lenger sikt.

Enkelte skogtiltak er oppskalert utover det vi foreslo i St.meld. 39. Skogreising er et slikt tiltak. Potensialet er stort, men det er foreløpig ikke gjort en politisk avveining av klimanytte i forhold til eventuelle ulemper.

Fremover blir det viktig at næringa jobber for at så mye som mulig av skogreisingspotensial blir inkludert i nasjonal klimapolitikk. Da er det viktig å komme med gode innspill til Klimakur 2020, hvor høringsfristen er 20. mai.

Viktig å vinne aksept for skogreising

Det finnes etter hvert mye dokumentasjon på de positive klimaeffekter man vil ha av en ny skogreisingsepoke med etablering av klimaskoger. Tiltaket er enkelt, det virker - og det er særdeles kostnadseffektivt.  Vitenskapen er på skogbrukets side i denne saken. Det som gjenstår er å vinne folkets hjerter i at dette er et klimatiltak med større plusser enn minuser. Jeg tror at når folk får vurdert hva slags størrelser dette representerer, og hva slags ubehag og kostnader som også vil være knyttet til alternative klimatiltak av samme format, så vil tiltaket vinne mange tilhengere.

Kystskogbruket har uttalt at noen bør overta ansvaret for å lede en ny skogplantingsepoke på nasjonalt nivå. Hvis skogplanting blir en del av den nasjonale klimapolitikken vil dette tiltaket få sin oppfølging også på nasjonalt nivå. Hvordan dette i så fall skal organiseres er det for tidlig å si noe om nå.

Skogreising på myr som klimatiltak?

Jeg er blitt utfordret til å sin noe om skogreisning på myr. For å lykkes med skogreising på myr så må myra grøftes. Effekten av grøfting blir ofte at frigjøringen av lystgass og CO2 øker, mens frigjøring av metangass avtar. Nettoeffekten av grøfting blir en økt frigjøring av klimagasser uttrykt som CO2-enheter.

Dette kompenseres mer eller mindre av økningen i skogproduksjon på de grøftede arealene. Til tross for økt skogproduksjon (fotosyntetisk aktivitet), kan nettoeffekten iblant være at hele dette økosystemet blir en utslippskilde av klimagasser avhengig av lokalklima, treslag, produksjonsevne og grunnvannsnivå.

Det eksisterende regelverket for skogbrukstiltak innebærer blant annet derfor allerede i dag forbud mot nygrøfting av myr og sumpskog med sikte på skogproduksjon. 

Muligheter for å få kredit for karbonbinding gjennom skogtiltak

Kystskogbruket etterlyser et system for godkjenning av klimakvoter til skogtiltak i Norge. Under eksisterende Kyotoregime, får den norske stat tildelt kvoter for skogtiltak  tilsvarende det vi kan dokumentere at våre skogtiltak har gitt av netto økt opptak (differansen mellom opptak og utslipp knyttet til nye skogarealer og  avskoging, opptak knyttet til tilvekst i stående skog, strøskikt og jordsmonn og utslipp fra hogst). Skogkvotene er en del av det totale antallet kvoter Norge får tildelt i henhold til vår forpliktelse etter Kyotoprotokollen. Store netto opptak i skogsektoren, kan lette kravene til utslippsreduksjoner i andre sektorer eller redusere behovet for å kjøpe kvoter i andre land.

Slik systemet er i dag kan altså ikke den enkelte skogeier få tildelt kvoter - kun staten. Skogsektoren er heller ikke inkludert i det felles kvotesystemet Norge har med EU. Jeg tror det vil være svært vanskelig å få til at Norge ensidig bringer skog inn i EUs kvotesystem.

Norge kan likevel velge å etablere incentiver som gir en gevinst av aktivt skogbruk (høy karbonbinding) tilbake til skogeier. Dette kan for eksempel skje gjennom en styrking av eksisterende skogvirkemidler som tilskudd til planting og skogsbilveier eller gjennom nye virkemidler - f.eks tilskudd til gjødsling. Endring av  andre rammebetingelser kan også gi samme effekt; som økt avgift på fossile brensler som bl.a. vil bidra til økt pris på bioenergi. Alternativet ville være at Norge lager et slags nasjonalt system for skogkvoter uavhengig av EU-systemet. Så langt har dette ikke vært ansett som særlig hensiktsmessig og er derfor heller ikke grundig utredet.

Regnereglene for skog under Kyoto-protokollen er oppe til vurdering i klimaforhandlingene. Norges posisjon er å få til en bredere tilnærming til skog i neste forpliktelsesperiode. Vi ønsker et fremtidig avtaleverk som gir incitamenter til økt utnyttelse av skogen i klimasammenheng. 

Konklusjon

La meg avslutningsvis få oppsummere det jeg nå har gått gjennom;

• Skogbruk er, - og vil bli en viktig del av norsk klimapolitikk.
• Jeg er enig med Kystskogbruket i at skogreising kan bli et stort og viktig klimatiltak.
• Men, det er viktig å avveie positive klimaeffekter mot eventuelle negative effekter på biologisk mangfold.
• Næringen bør arbeide for at så mye som mulig av skogreisingspotensialet blir foreslått i ny Stortingsmelding i 2011.
• Det må vinnes støtte i befolkningen for at dette er et godt og riktig klimatiltak. Her kan kystskogbruket og liknede organisasjoner spille en rolle.

Svaret til Kystskogbrukets ønske om å sette i gang en ny skogreisingsepoke blir som svaret Københavnkonferansen gav til disse isbjørnene:

Stå på folkens, men dere må nok vente på avklaring enda en stund. Løsningene regjeringen vil gå inn for, kommer i den nye Stortingsmeldingen om klimapolitikken i 2011, - og så må vi selvfølgelig sørge for at de gode tiltakene innarbeides i budsjettene framover.