Tale: Regionalt samråd om melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken

Kjære forsamling !

Jeg er glad for å være her i Finnmark for å få innspill til meldingsarbeidet. Jeg har hatt 6 regionale samråd tidligere, hvorav et i Tromsø for de tre nordligste fylkene. I og med at Nord-Norge er stort og svært variert, er jeg spesielt glad for å kunne ønske velkommen til dette ekstra samrådet i Alta.

Gjennom de første seks samrådene har jeg sett store kontraster og mange likhetstrekk. Møtet i dag regner jeg med vil bringe noen nye problemstillinger til torgs, samtidig som jeg vil få høre om mange av de samme utfordringene og mulighetene.

Landbrukssektoren er av avgjørende betydning for Nord-Norge. Dette er i hovedsak produksjon som er stedegen, dvs. det er næringsaktivitet som er lokal og blir værende i bygda. Årsverka i landbruks- og matsektoren gir gjennom etterspørsel etter varer og tjenester betydelige ringvirkninger for annet næringsliv i lokalsamfunnene og har også stor betydning for bosettingen i landsdelen. Dette blir særlig viktig i bygder med relativt tynt befolkningsgrunnlag.

Det er derfor både i bosettings- og sysselsettingsmessig sammenheng en betydningsfull næring vi setter søkelyset på i dag. Næringen både har vært, og er, viktig for norsk suverenitetshevdelse i nordområdene på grunn av bidraget til bosetting og sysselsetting i storparten av landsdelen.

Og det er mange muligheter i denne landsdelen og i det arktiske landbruket. Her er det ren natur med fantastiske beitemuligheter.  De viktigste produksjonsformene er melk, sau og storfekjøtt og det er disse som har de beste naturgitte forholdene i Finnmark.  Innen melkeproduksjonen har fylket blitt tildelt ekstraordinære melkekvoter de siste årene og det er gitt fullt arealtilskudd også til store bruk.  Totalt sett gir slike rammebetingelser muligheter for bedre utnyttelse av Finnmarks ressurser.  Det har vært økt interesse for videreforedling av råvarer fra jordbruk, hagebruk, skogbruk og utmark.  Grønt reiseliv og inn på tunet / grønn omsorg har også et stort potensiale. Grønn omsorg er et omfattende og viktig satsningsområde som kan gi mange gode effekter innen næringsutvikling i hele fylket, og innen utvikling av supplerende tjenestetilbud i helse-, omsorg- og skolesektoren.

Men det er også store utfordringer (her som i andre deler av landet), ikke minst knyttet lønnsomhet og rekruttering.

I framtida skal vi produsere mer mat og vi skal utvide næringsgrunnlaget basert på landbruket sine ressurser. Jeg er opptatt av at vi skal jobbe mer målrettet for å utnytte disse konkurransefortrinnene på en bedre måte. Hvordan kan vi få til det? Jeg regner med at flere av dere i salen vil komme inn på dette og andre muligheter. 

Et annet område der dere har kommet langt er selvsagt utvikling av lokale og regionale matspesialiteter. Her har dere ildsjeler og frontpersoner i både næring og forvaltning som har bidratt til et mangfold av flotte enkeltbedrifter, produsentsamarbeid, festivaler og så videre. Noen eksempler er:

• Festivalene Polar Spectacle og Borealis Matfestival.
• Produsenter fra Finnmark har også deltatt med stor suksess i de store nasjonale satsningene ”Smaken av Norge” og ”Matstreif”.  Et særlig potensiale har dere når det gjelder å skape gode koblinger mellom sjømat, reindrift og jordbruk.

Og jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidet med en Landbruks- og matmelding! Selv om det ikke er noen enkel jobb! Men for å få det til er vi avhengig av hjelp og innspill fra mange hold. Jeg ønsker en åpen og bred prosess med medvirkning fra berørte grupper og kunnskapsmiljøer og der organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner kan komme med innspill.

Norge er et langstrakt land med store ulikheter i klima og topografi, men også kulturelle og demografiske forskjeller for å nevne noe. Dette gjør at mulighetene og utfordringene ikke er de samme over hel landet. Det er de spesielle regionale mulighetene og utfordringene som skal stå i sentrum på disse samrådene. Jeg ser fram til å lytte til hvordan dere vil presentere hva som er spesielt for denne regionen og komme med forslag til satsinger og løsninger for Finnmark.

I Regjeringens politiske plattform heter det at ”Med sikte på å legge grunnlaget for en framtidsrettet landbruks- og matpolitikk vil regjeringen gjennomgå landbruks- og matpolitikken i en egen stortingsmelding.”

De overordnede politiske forutsetningene for meldingsarbeidet vil være regjeringens landbruks- og mat¬politiske målsetninger, slik de fremgår av politisk plattform for regjeringen. På denne plansjen er noen av de viktigste gjengitt.

Det er ti år siden forrige melding på om landbruks- og matpolitikken. Mye har skjedd i landbrukssektoren og i verdikjeden for mat på den tida, både nasjonalt og internasjonalt. 

De globale utfordringene knyttet til mangel på mat, behovet for økt matproduksjon, økt handel med mat og klima- og miljøspørsmålene, gir andre rammevilkår og nye utfordringer for det norske landbruket og verdikjeden. Bare dette gjør at det er et stort behov for en helhetlig gjennomgang av landbruks- og mat¬politikken.

En stortingsmelding bør videre ha som mål å legge grunnlaget for en fortsatt bred oppslutning om norsk landbruks- og matpolitikk, gjøre landbrukssektorens samfunnsansvar tydeligere og legge til rette for at norsk landbruk møter fremtidens utfordringer på en offensiv måte.

Sikker tilgang på nok og trygg mat vil stå sentralt i meldingsarbeidet. FN anslår at verdens befolkning vil øke fra 6.8 milliarder i dag til 9.1 milliarder i 2050. Dette betyr en tredjedel flere munner å mette, og matproduksjonen må da øke med 70 %. FNs Generalsekretær Mr. Ban Ki- moon sa under åpningen av mattoppmøtet i Roma i november 2009: ”The food crisis of today is a wake-up call for tomorrow” (”Matkrisen vi ser i dag er et varsku for morgendagen”.)

Vi har store utfordringer foran oss! 

Dette skal være en helhetlig melding som tar for seg bredden i mat- og landbrukspolitikken, med matsikkerhet, mattrygghet, kosthold og helse og matmangfold. Vi skal se på hele verdikjeden for mat fra bonde, via næringsmiddelindustri og handel og ut til forbruker.

Jeg vil i meldingen også drøfte muligheter og utfordringer for skogbruk, utmarksnæringer og reindrift, samt hvordan annen vare- og tjenesteproduksjon med grunnlag i landbrukets samlede ressurser kan økes.

Og som dere ser har vi i rikt monn av områder å ta tak i! Jeg er sikker på at dere i salen sitter med hvert deres sett av spørsmål og innspill. Jeg vil tro at de fleste finner igjen noe i disse stikkordene, men at det også er ting dere savner. I dag har dere muligheten til å komme med deres bidrag til hva denne meldinga bør ta opp. 

Vi har mange store dilemmaer og vanskelige problemstillinger i norsk landbruks- og matpolitikk. Vi kommer ikke til å se bort fra disse i arbeidet med meldingen. For å trekke fram noe allerede nå: 

• Målet om et variert og aktivt landbruk over hele landet står fast. Samtidig ser vi at antall bruk i drift går ned. Hvordan skal dette håndteres framover? Kanskje nærmer vi oss en smertegrense enkelte steder?   
• Vi skal produsere mer mat i Norge i framtida. Mitt mål er klart, vi skal ha matproduksjon over hele landet. Allikevel dukker det opp spørsmål som: Hva skal produseres på jordbruksarealene? Hvordan og hvor skal de ulike produksjonene foregå? Dette er ikke nye spørsmål i norsk landbrukspolitikk.   
• Hvordan øke matproduksjonen og samtidig redusere klima- og miljøbelastningene fra jordbruket?
• Inntekt for den enkelte produsent kontra konkurransekraft for hele sektoren. Stikkord her er avsetning for råvarer og råvarepriser. Her har vi både et avhengighetsforhold og motstridende interesser mellom leddene i verdikjeden. Vider har vi forholdet mellom struktur og konkurransekraft.
• Hvordan videreutvikle den nasjonale landbrukspolitikken også tilpasset store regionale ulikheter?
• Matpriser og mangfold. Her er det både felles interesser og motsetninger mellom forbruker og produsent. Det vil ofte være ulikt syn på hva som er riktig, eller lav nok pris. Men det er også muligheter, blant annet gjennom å utvide mangfoldet av matvarer og ta større del av verdiskapingen på bruket. 
• Målretting og forenkling. Vi må ha ambisjoner om et enklere system for næringsliv og forvaltning. Samtidig vet vi at dette ikke alltid går hånd i hånd med målretting.
• Til slutt har jeg satt opp et punkt jeg har tenkt mye på i det siste og som jeg gjerne vil at dere tar med dere i deres tilbakemeldinger til meg. Hva kan og skal politikken svare på, og ikke…

Hvordan mener dere vi skal håndtere, forene og prioritere i dette farvannet? Hvordan ser disse problemstillingene ut i Finnmark?

Målet vil være å utvikle en framtidsrettet landbruks- og matpolitikk, som gir landbruksnæringen en viktig rolle i framtidig verdiskaping i hele landet, og på den måten forsterker grunnlaget for vekst og utvikling innen bioproduksjon og foredling.

Samfunnsoppgaver kommer til å stå sentralt i meldinga. Hva bidrar landbruket og dets verdikjeder med til samfunnet. Hva er bidragene i dag og hva kan og bør bidragene være framover i tid?

Produksjon av nok og trygg mat er en viktig samfunnsoppgave. Befolkningen i Norge vil øke de neste tiårene. Nasjonal matproduksjon må derfor økes. Her er vi på linje med mange andre land når det gjelder både rett til og ansvar for å produsere mat til egen befolkning. Samtidig er det viktig å sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet gjennom en klar distriktsprofil, og videreføre styrking av det grasbaserte husdyrholdet, slik det også fremgår av politisk plattform for regjeringen. Vi har bare 3 prosent jordbruksareal i Norge. Dette arealet må vi utnytte på en god og bærekraftig måte, av hensyn til matsikkerhet på kort og lang sikt (jordvern), aktivitet og sysselsetting i distriktene og ikke minst miljøgevinstene det gir.

Klimameldingen er levert. Den økte både kompetansenivå og forståelse for problemstillinger knyttet til klima og landbruk. I landbruks- og matmeldingen har vi ambisjoner om å følge opp… Klima og miljø vil stå sentralt i meldinga. Hva kan vi gjøre for å redusere utslipp til luft og vann og for å redusere bruk av fossile energikilder? Hvordan skal landbruket bli en del av løsningen, som leverandør av økologiske tjenester? Hvordan skal forbruker få vite at produktet de kjøper er produsert på en bærekraftig måte?

Så er vi kommet til de to siste punktene på plansjen. Her ligger selve fundamentet. Uten at dette er på plass får vi heller ikke alt det andre landbruket og matsektoren bidrar med til samfunnet. 

• Konkurransekraftige og bærekraftige verdikjeder er selve forutsetningen for et levedyktig landbruk framover i tid. 
• Landbruket og matsektorens evne til å tilby attraktive arbeidsplasser er selve temperaturmåleren på om vi kan nå målene vi setter oss for denne sektoren. Det å jobbe i landbruket må gi en inntekt å leve av, men det er også mange andre grunner til å gå inn i eller ut av landbruket. Hva gjøre landbruket til en attraktiv arbeidsplass? Hvordan trekke folk til og hvordan få folk til å bli værende i landbruket. Viktige stikkort kan være produksjonsmiljø, livsstil og livssituasjon, grønne verdier og det å være sin egen herre. Men det finnes også mange andre indikatorer for attraktivitet. Disse må identifiseres og markedsføres! Svartmaling og rekruttering går dårlig  sammen!

Det er mange andre tema jeg kunne trukket fram. Jeg ønsker å ta med meg tre spesielt her: skogbruk, næringsutvikling (”Nye næringer”) og reindrift.

Bærekraftig skogbruk - klima - energi.

• Vi må bygge opp mer skog og binde mer karbon
• Vi må avvirke mer skog og produsere mer trevirke og mer energivirke
• Hvordan gjør vi dette?

Det er behov for mange bein å stå på i landbruket. Dette er ikke noe nytt. Landbruket har til alle tider sett muligheter, spredd risiko og hatt mange inntektskilder. I meldingsarbeidet må vi se på potensialet for vekst innenfor vare- og tjenesteproduksjon basert på landbrukets ressurser. Kan vi gjøre noen grep for å legge bedre til rette for satsing her?

Jeg er opptatt av å utvikle en politikk som fremmer lokale og regionale fortrinn. Disse må identifiseres og utvikles i et nært samarbeid mellom næringen, myndigheter, virkemiddelapparat og forskning. Vi må stille oss spørsmål om vi kan bruke de regionale landbruks- og mat-partnerskapene på en enda bedre måte, for å dra sammen og hjelpe hverandre med å lykkes.

Reindriften som næring har mange positive elementer i seg. Den representerer i utgangspunktet en god og fornuftig ressursutnyttelse i marginale fjell- og utmarksområder. Den bidrar til et næringsmessig mangfold, og den er en sentral bærer av samisk kultur. Reindriften som næring, kultur og livsform er på mange måter unik både i en nasjonal og internasjonal sammenheng. Den fortjener derfor positiv oppmerksomhet og fokus på tiltak som gjør at næringen kan sikres, utvikles og styrkes.

En av de store utfordringene sist år har vært markedssituasjonen for reinkjøtt. Finnes det muligheter for alternativ organisering og andre løsninger enn det vi har i dag? Her er det viktig at vi finner gode løsninger både på kort og lang sikt. Vi har sett en positiv utvikling med både økt slakteuttak og økte kjøttpriser de siste årene. Hvordan bygger vi videre på dette? Denne og andre problemstillinger ønsker jeg at vi kommer inn på i dag.

Åpen prosess og effektiv framdrift.

• Våren 2010: Møter sentralt og regionalt. Utredninger og evalueringer
• Januar – september: Skriving
• Oktober – februar: Regjeringsbehandling 
• Våren 2011: Framleggelse

Jeg ønsker å høre på deres råd. OG jeg ønsker å utfordre dere!

Dersom du satt i min stol, hva ville du gjort? Hva ville du gjort annerledes?

Vi skal tenke stort og nytt! Hva er mulighetene? Hvilke store grep bør vi ta? Samtidig skal vi være realistiske. Derfor må vi tørre å prioritere. Hva kan vi få til innenfor en gitt ramme? Det vil jeg gjerne utfordre dere på i dag. Vi er her for å få innspill og høre deres ”visjoner og ønsker” for norsk landbruks og matsektor framover. Men vi trenger også innspill der dere våger å prioritere. Hvor skal vi satse og hva skal vi kanskje gjøre mindre av.  Hva skal vi beholde og hvor må vi tenke nytt? Og igjen, hva er mulighetene?!

Jeg gleder meg til resten av møtet!