Historisk arkiv

Åpningsinnlegg - Skog og Tre-konferansen - Gardermoen

Tale: Regjeringens skogpolitikk - skogen som en del av klimaløsningen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Av: Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Åpningsinnlegg - Skog og Tre-konferansen - Gardermoen

La meg først få takke for invitasjon til å delta på Skog og Tre-konferansen her i dag. Jeg er glad for å få denne anledningen til å si noen ord om regjeringens arbeid på skogområdet - både nasjonalt og internasjonalt.

Bedring i situasjonen for skognæringa
Skogsektoren har vært gjennom en periode preget av finansuro og sviktende markeder. Krisen resulterte i dramatisk fall i bygg- og anleggsaktiviteten og svikt i papir- og avismarkedet. Avvirkningsvolumet i 2009 er blant de laveste siden krigen.

Vi prøvde å møte krisa på best mulig måte, blant annet ved å sette inn tiltakspakkemidler over statsbudsjettet. Tiltakene ble godt mottatt av næringa og har bidratt til å dempe de mest negative effektene av finansuroen, herunder tap av arbeidsplasser og konkurser m.v. Midlene er blant annet brukt til utsiktsrydding langs veier, til uttak av skogsråstoff til energiproduksjon - begge deler til hjelp for entreprenørene i skogbruket, og midlene ble også bruk til ulike tretiltak.

Markeds- og avsetningsforholdene for de viktigste skogproduktene er fortsatt utfordrende, kanskje spesielt for avispapir, men det er tegn på bedring. Flere skogeierandelslag melder om oppsving i aktivitet i skogen hittil i år. Hogsten er tilbake på normalnivå og det meldes om høyere tømmerpriser både på sagtømmer og massevirke.

Treindustrien er fortsatt preget av lav nybyggingsaktivitet, men får god hjelp av markedet for Rehabilitering, Ombygging og Tilbygg (ROT-markedet). Det er god grunn til å tro at regjeringens tiltakspakke til kommunene vil virke positivt for bransjen videre i 2010, noe som bidrar til en økende optimisme. De grunnleggende forutsetninger for skognæringen og skog som fornybar råstoffkilde er - etter mitt syn - svært positive i et langt tidsperspektiv. - De globale skogressursene for bærekraftig utnytting er begrensede og etterspørselen etter tømmerprodukter og fersk trefiber er økende.

St.meld. 39 - Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen
Klimaendringene er vår tids største utfordring. Det vil kreve omfattende innsats verden over for å redusere totale klimagassutslipp og begrense skadevirkninger som følge av økt temperatur. Samtidig øker verdens befolkning kraftig, likeså vårt behov for mat, vann og energi.

Dette dystre bakteppet har imidlertid bidratt sterkt til å fremheve den sentrale betydningen av landbruket - og ikke minst skogen - som en viktig del av løsningen. Jeg er glad for det positive oppsving som klimasaken har gitt skog og skogbruk. Dette er noe som har opptatt meg mye siden jeg ble landbruks- og matminister, og som jeg registrerer har engasjert mange med meg!

I lys av den oppmerksomhet og interesse klimasaken har fått, mener jeg ”timingen” var svært god med vår St.meld. 39 ”Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen” fra 2009. Arbeidet med denne meldingen ga oss grundig innsikt og verdifull kunnskap om landbruk og klima. Dette er noe vi allerede har hatt stor nytte av her hjemme og internasjonalt, bl.a. i klimaforhandlingene. Vi er tilfreds med at skogtiltakene i St.meld. 39 er ytterligere foredlet og videreført i Klima- og forurensningsdirektoratets rapport Klimakur 2020. Klimakur 2020 vil danne basis for regjeringens valg av konkrete tiltak i en ny Stortingsmelding i 2011 om norsk klimapolitikk fremover mot 2020. I tråd med at Stortinget har behandlet og stilt seg bak St.meld. 39, blir det en viktig oppfølging å forankre ulike skogtiltak i den nasjonale klimapolitikken i en ny klimamelding.

Skogbruket er en del av løsningen
Et aktivt, bærekraftig og klimariktig skogbruk og en konkurransedyktig skogsektor er viktig. Skogen og skogsektoren bidrar med betydelige samfunnsmessige ringvirkninger. Noen eksempler på dette er:

  • sysselsetting og bosetting over hele landet
  • næringsvirksomhet, kompetanse og verdiskaping
  • en forsterket innsats mot klimagassutslippene og klimaendringene
  • økt trebruk - både offentlig og privat
  • økt utbygging og bruk av fornybar energi etter oljealderen
  • ivaretakelse av naturmangfold, opplevelser og folkehelse, for å nevne noe.

Skogeierne forvalter en verdifull ressurs og jobber på parti med fotosyntesen! Fotosyntesen er nøkkelen til og grunnlaget for vårt framtidige samfunn basert på fornybar ressursbruk. Med bakgrunn i tilgjengelige skog- og arealressurser, hvor mindre enn halvparten av tilveksten i norske skoger avvirkes årlig, gir dette et betydelig handlingsrom.

Både St.meld. 39 og Klimakur 2020 peker på at god skogbrukspolitikk er god klimapolitikk! Dette understøttes av FNs fjerde hovedrapport. Den slår fast at ”..i det lange løp vil bærekraftig skogbruk, som tar sikte på å vedlikeholde eller øke skogens karbonlager samtidig som det årlig produseres virke til tømmer, fiber og bioenergi, gi størst klimaeffekt”.

St.meld. 39 viser at økt hogst til bioenergi og økt trebruk i kombinasjon med aktive skogtiltak, til sammen kan gi en klimagevinst i størrelsesorden 10 millioner tonn CO2 ved utgangen av dette århundre sammenliknet med dagens aktivitetsnivå! Og gevinsten kan godt bli enda større dersom vi greier å gjennomføre større omfang av skogtiltakene enn det som er presentert i meldinga. I tillegg viser beregninger at alle skogtiltakene har lav tiltakskostnad, fra å være samfunnsøkonomisk lønnsomme til under 200 kroner per tonn CO2. Skogtiltakene gir størst effekt på lenger sikt, men bør iverksettes så fort som mulig.

Regjeringen vil…
Regjeringen har ambisjoner på skogområdet, både nasjonalt og internasjonalt. I St.meld. 39 har regjeringen sagt at den på skogområdet vil:

  • Være pådriver for en helhetlig tilnærming til skog i de internasjonale klimaforhandlingene
  • Arbeide for et bærekraftig skogbruk; også som element i norsk bistandspolitikk (REDD)
  • Forsterke den skogpolitiske virkemiddelbruken mot bærekraftig forvaltning og tiltak som bidrar til økte klimagevinster
  • Øke bruken av tre og bioenergi i samfunnet
  • Prioritere tiltak med positive klimaeffekt og positiv eller akseptabel effekt for bevaring av biologisk mangfold og andre viktige miljøverdier
  • Styrke miljøhensynene i skogbruket slik at uttaket av biomasse fra skog kan økes samtidig som det biologiske mangfold ivaretas

Aktuelle tiltak - skogbruk, trebruk og bioenergi
Det må jobbes målrettet og langsiktig for å realisere økt aktivitet i skogbruket som bidrag til positive skog-, miljø- og klimatiltak.
De mest aktuelle tiltak som foreslås er å:

  • Bidra til større opptak av CO2 i skog på ordinære skogarealer
  • Etablere skog på nye arealer
  • Bedre tilgjengelighet til skogarealene
  • Videreføre skogbrukets miljøarbeid, herunder forbedre kvalitet på miljøhensyn i Levende Skog og i tråd med naturmangfoldloven
  • Bidra til økt bruk av tre som kan erstatte mer klimabelastende materialer
  • Økt utbygging og bruk av bioenergi, herunder bedre utnytting av GROT
  • Videreføre flisstøtteordningen, bioenergiprogrammet og tilskudd til skogtiltak og skogfond

Både myndigheter og aktører i skognæringen har aksjer i å realisere mulighetene som ligger i dette. - Vi er avhengige av hverandre og må samarbeide.

Regjeringens oppfølging - skogvirkemidler
Den rødgrønne regjeringen har gjeninnført skogpolitikken - etter Bondevik II-regjeringen, som reduserte skogvirkemidlene dramatisk og bl.a. fjernet tilskudd til skogplanting. Jeg er selvfølgelig svært opptatt av skogsektorens rammevilkår - og jeg vil jobbe for å opprettholde grunnstammen i de økonomiske virkemidlene. Bevilgningene til skog og bioenergi har blitt styrket både i 2009 og 2010. Skogbruket var også en av vinnerne ved tildeling av tiltakspakkemidler i 2009, med 120 mill. kroner.

Statsbudsjettet 2010

  • Styrket satsing på skog, klima og energi - økning på 20 millioner kroner
  • Skog og landskap - klimarapportering  - 5 millioner kroner
  • FoU på fornybar energi og opptak/lagring av karbon - 20 millioner kroner
  • FoU-programmet NORKLIMA - økning på 3 millioner kroner

Jordbruksavtalen (for 2010)

  • Skogkultur, skogsveier og bioenergi - økning på 25 millioner kroner

Budsjettarbeidet for 2011 er preget av en generelt strammere økonomisk politikk. Dette vil påvirke også Landbruks- og matdepartementets ansvarsområder. Det er derfor gledelig at vi likevel fikk til en økning til skog- og bioenergitiltak med 10 mill. kroner for 2011 under årets jordbruksforhandlinger.

Internasjonalt arbeid - Forest Europe og FNs internasjonale skogår
Så litt om Norges internasjonale arbeid på skog. Norge har et betydelig internasjonalt engasjement på skogområdet. I følge siste hovedrapport fra FNs klimapanel utgjør permanent avskoging 17 prosent av verdens samlede klimagassutslipp.

Som en parentes - og med henvisning til den hjemlige skogdebatten; - Regjeringen støtter aktivt arbeidet mot avskoging. Noen tror muligens at norsk bærekraftig hogst er avskoging - dette er selvsagt helt feil. Ved avskoging forsvinner skogen som skog. Når vi i det norske bærekraftige skogbruket hogger skog, er dette et foryngelsestiltak som starter oppbyggingen av ny skog.

Takten i avskogingen er bakgrunnen for at Statsministeren lanserte regjeringens ”Klima- og skogprosjekt” i 2007. Gjennom prosjektet støtter den norske regjeringen tropiske skogland som ønsker å få avskogingen under kontroll. Dette har fått stor oppmerksomhet i klimaforhandlingene for en ny avtale som skal gjelde fra 2013. Gjennom å inkludere tiltak for redusert avskoging (REDD+) i klimaavtalen, kan verden bli i stand til å belønne de utviklingslandene som reduserer utslippene fra skogsektoren. At verden enes om et slikt samarbeid, er et viktig mål for Norge.

Norge har også en klar posisjon om å bedre i-landenes insitamenter for økt karbonopptak i skog i en ny klimaavtale. Jeg mener at skogen er en viktig brikke i det framtidige klimaregimet. Jeg overlater til senere foredragsholder å omtale klimaforhandlingene nærmere.

2011 blir FNs internasjonale skogår. Bakgrunnen for dette er et ønske i FN om å heve bevisstheten om, og å styrke bærekraftig skogbruk. FNs skogforum (UNFF - United Nations Forum on Forests) er koordinator for det internasjonale skogåret. Norge har hatt en aktiv rolle i FNs skogforum fra etableringen, og vil være med på markeringen av året, blant annet ved å delta på sesjonen i FNs skogforum i New York i januar 2011.

Norge, ved Landbruks- og matdepartementet, har for tiden formannskapet i Forest Europe, tidligere Misterkonferansene for beskyttelse av Europas skoger (MCPFE). Forest Europe er det viktigste skogpolitiske samarbeidet i Europa og omfatter alle europeiske land. Det europeiske skogsamarbeidet har røtter tilbake til tidlig på 1990-tallet. Forest Europe har skapt et felles grunnlag, og felles forståelse av bærekraftig skogbruk i Europa. Særlig viktig for dette har vært arbeidet med et europeisk sett av kriterier og indikatorer for bærekraftig forvaltning av skogressursene. Det norske formannskapet avsluttes i 2011, og i juni samme år skal Norge arrangere den 6. ministerkonferansen for beskyttelse av Europas skoger i Oslo.

Denne konferansen vil være Landbruks- og matdepartementets hovedmarkering av det internasjonale skogåret. Forberedelsene til ministerkonferansen er godt i gang, og vi vil samarbeide med skognæringa og organisasjoner i forberedelsene og gjennomføringen av ministerkonferansen. Det forventes deltakelse fra alle land i Europa og representanter fra ti andre verdensdeler. Ministerkonferansen vil være av en slik størrelse og omfang at den vil medføre både nasjonal og internasjonal medieoppmerksomhet. Ministerkonferansen vil være en god anledning for økt oppmerksomhet om norsk skogbruk.

FNs internasjonale skogår er en god mulighet for myndigheter og skognæringa til å fremheve skogens rolle. Jeg håper at også næringas organisasjoner og andre med interesse for skog og bærekraftig skogbruk benytter denne muligheten til å gjennomføre arrangementer som bidrar til økt oppmerksomhet og økt kunnskap om skog og skogbruk.

Skogtiltak versus hensyn til klima og miljø
Her hjemme opplever vi stadig at skogens bidrag til å løse klimaendringene blir angrepet og problematisert, med en topp de siste ukene. Innvendingene går blant annet på at det er bedre å la skogen stå og fortsette med fossil energibruk enn å satse på økt trebruk og bioenergi - samtidig som vi bygger opp ny skog. Det sås tvil om klimagevinsten knyttet til skogplanting, attpåtil fra Direktoratet for naturforvaltning. Økt avvirkning og aktiv bruk av skogressursene fremstilles som en stor trussel for biologisk mangfold, med krav om kutt i sentrale virkemidler til skogsdrift og veibygging.

La meg først si at vi som representerer skogbruket må våge å ta disse diskusjonene. Vi må møte kritikken konstruktivt - søke dialog i stedet for konflikt. Også skogbruket kan bli bedre. Selvsagt skal vi ta hensyn til miljøverdier og biologisk mangfold og finne gode helhetsløsninger. Dette vet jeg at skogbruket tar på alvor.

Samtidig synes jeg mye av kritikken er unyansert. Vi må evne å sette ting i rett perspektiv. Klimaendringene er den største trusselen for biologisk mangfold - ikke det bærekraftige skogbruket vi driver i Norge. Skogen og skogbruket har betydelige muligheter til å bidra i klimakampen innenfor miljømessig akseptable rammer. Det er sløsing med ressurser og verdifull tid å krangle om dette nå når vi står i startgropa for å realisere disse mulighetene. Regjeringens politikk ligger fast - skog er viktig i klimasammenheng!

Stort behov for økt skogplanting
MEN; i lys av argumenter for bærekraftig skogbruk og skogens positive klimabidrag, så vil jeg reise en pekefinger på et avgjørende forhold - den lave planteaktiviteten.

Tall fra SSB viser en ytterligere nedgang i planteaktiviteten fra 2008 til 2009. I 2009 ble det bare satt ut 22,7 millioner planter i norsk skogbruk, noe som er mer enn en halvering av plantetallet fra 90-tallet. Avvirkningen av gran har vært relativt konstant i samme periode. Planteaktiviteten inneværende sesong tyder heller ikke på noen økning, og planteskolene påregner å måtte kaste ca 2,3 millioner overskuddsplanter etter endt vårsesong. Dette er sterkt beklagelig. Planteaktiviteten burde vært dobbelt så stor, minst 50 millioner planter per år.

Tilfredsstillende foryngelse etter hogst er avgjørende for fremtidig skogproduksjon, høstingsmuligheter og skogens positive klimabidrag. Det er grunnleggende for å oppfylle prinsippene om et bærekraftig skogbruk og for skognæringens legitimitet. En god tradisjon, er å så som en høster - og sørge for fremtidens skogproduksjon. Jeg vil understreke at dette er et viktig forvalteransvar.

Foryngelsesplikten er nedfelt i skogbrukets regelverk og er et sentralt element for skogeierandelslagenes miljøsertifikater. I bærekraftsforskriften er det nedfelt krav til skogeier om å sikre tilfredsstillende foryngelse innen 3 år etter hogst. Ansvaret for å følge opp regelverket ligger til kommunene.

Foryngelsesfeltkontrollen har i flere år vist at om lag 40 prosent av foryngelsesarealet har underoptimal tetthet. Aktivitetsstatistikken fra skogfondsregnskapet til den enkelte skogeiendom, viser også misforhold mellom nivået på granavvirkning og etterfølgende planteaktivitet.

Jeg er nylig blitt informert om at omfanget av dette misforholdet er større enn antatt. Eksempelvis har 1800 skogeiere avvirket mer enn 500 kubikkmeter gran i perioden 2006-2007 uten at det er registrert etterfølgende planting. Samlet volum av denne avvirkningen utgjør 1,5 millioner kubikkmeter grantømmer. Det er grunn til å tro at dette omfatter betydelige arealer med forsømt planting som er i strid med foryngelsesplikten. Dette er bekymringsfullt og alvorlig, og en utvikling som må reverseres snarest. Jeg vil følge opp denne saken med underliggende skogmyndighet. I første omgang sender jeg et brev til fylkesmennene der jeg peker på behovet for økte kontroller og krav om håndhevelse av regelverket. Deretter vil jeg få nedsatt en liten gruppe der SLF skal stå sentralt og der skogeierorganisasjonene, Skog og landskap, Skogbrukets kursinstitutt og andre gode krefter må hjelpe oss med både å styrke kontrollopplegget og vurdere hvordan denne utviklingen kan snus fort.

Skog i melding om landbrukspolitikken
Vi er nå i ferd med å skrive en ny stortingsmelding om landbruk og mat. Denne meldingen vil legge viktige premisser for skogbruket framover. Samfunnsoppgaver, næringsutvikling og konkurransedyktige verdikjeder blir viktig områder. Jeg er ellers takknemlig for og veldig fornøyd med alle gode innspill til meldingsarbeidet som vi har fått fra skogsektoren. Én oppfordring fra en samlet skognæring – som jeg tar på strak arm, er å jobbe som ambassadør ovenfor mine statsrådskolleger for skogsektorens samlede rammevilkår! Det gjør jeg med glede!

Avslutning
Med dette vil jeg rette en stor takk til arrangørene for denne konferansen og håper den blir givende - både faglig og sosialt. God konferanse og takk for oppmerksomheten!