Tale: Elektronisk infrastruktur for sporing av mat - eSporing

Takk for invitasjonen her til IT-tinget i Tønsberg.

Årets IT-ting har tittelen ”Grenseløs samhandling”. 

”Grenseløs samhandling” kunne også vært en god tittel for et seminar om framtidas matpolitikk. Internasjonal og grenseløs samhandling er avgjørende for at vi skal bli i stand til å fø en voksende befolkning. 

Grenseløs samhandling er også en god beskrivelse av ambisjonene med eSporingsprosjektet - god sporing på fra bonde til forbruker - forutsetter grenseløs samhandling mellom aktørene i verdikjeden for mat.

Regjeringen IKT-politikk er grenseovergripende. I st.meld ” Eit informasjonssamfunn for alle” er ambisjonen todelt. 

• brukerne skal møte en åpen tilgjengelig og sammenhengende offentlig sektor 
• myndighetene skal effektivisere og frigjøre ressurser ved bruk av IKT i offentlig sektor.

Dette er vektlagt i matforvaltningen. Effektiv bruk av IKT har høy prioritet i utviklingen av Mattilsynet En rekke selvstendige, kommunale tilsyn er slått sammen for å få et mer effektivt statlig tilsyn. 

• Et eget saksbehandlingssystem er utviklet og ble tatt i bruk sommeren 2010. Detter er et felles verktøy for all tilsynsvirksomhet over hele landet – inkl import og eksport.
• Systemet gjenbruker data fra andre offentlige registre.
• Søknader kan levere på nett hele døgnet.

Det er viktig at det offentlige klarer å legge til rette for konkurranseutsatt næringsvirksomhet. I fjor håndterte Mattilsynet elektroniske fiskeeksportattester for over 40 milliarder kroner. 

I Statens landbruksforvaltningen (SLF) har vi den samme tilnærmingen. Brukerne hat døgnkontinuerlig tilgang på offentlige tjenester og forvaltningen kan drive effektiv kontroll ved å kombinere ulike elektroniske systemer.

• For å få utbetalt offentlige tilskudd, er det rimelig å kreve at viktige opplysninger blir innrapportert. MEN det er unødvendig at samme informasjon skal rapporteres flere ganger.
• En tredjedel av norske bønder søker om produksjonstilskudd elektronisk. Det forenkler bondens arbeid og forvaltningens kontrollrutiner.
• Ved import er det utviklet elektroniske løsninger i samarbeid med Toll- og avgiftsetaten, som muliggjør automatisk behandling og umiddelbart svar til søker.

Landbruket i Norge har lang tradisjon for samhandling og bruk av ny teknologi, også IKT. Dette er en viktig årsak til at det åpner seg nye eksportmarkeder for norsk landbruk. 

Kanskje litt ukjent for mange - men eksport av gener og avlsmateriale fra norsk husdyrproduksjon vokser og får bred anerkjennelse. Både Kina og USA (og flere) har fattet interesse for måten vi driver landbruk på. 

I Norge har vi friske og fruktbare dyr som produserer mye. Dette skyldes en avansert avl med innhenting av data fra alle husdyrprodusenter som analyseres i avanserte datasystemer. Og dette er ikke nytt. Norge har vært et foregangsland siden 60 tallet. 

En avansert og teknologidrevet husdyravl er også utgangspunktet for oppdrettsnæringens suksess i Norge. Oppdrettsnæringen er i dag en av våre viktigste eksportnæringer.

Nok mat - mål nummer 1
Matproduksjon er en biologisk og kompleks prosess. Og den er viktig.

Utgangspunktet er solenergien som fanges i fotosyntesen og omsetts i biologiske prosesser. Naturens egen teknologi overgår alt!

Vår evne til å produsere nok mat på en trygg og effektiv måte avgjør om verdens befolkning i framtiden vil sulte eller ikke.

Matmangel er ikke det vi først tenker på når vi går i butikker som flommer over av varer. Ei heller når vi tømmer kjøleskapet for produkter som snart går ut på dato.

Vi har så mye mat at vi sløser - et overflodssamfunn

Paradoksalt nok er likevel matmangel et av de største problemene vi står overfor globalt. Om 40 år må verden klare å produsere dobbelt så mye mat som i dag!

Vi stopper der! 

• Er 40 år en fjern framtid? – ikke for mine barn! 
• Hvor mye mat er egentlig en dobling av matproduksjonen? 
• Hvordan dobler vi matproduksjonen uten å forverre klimakrisen?

Så HVORFOR står jeg her på IT-tinget og snakker om dette? 

JO, fordi vi trenger gode, nyskapende teknologiske løsninger for å videreutvikle en bærekraftig matproduksjon. 

Vi trenger nye løsninger for å kunne produsere nok og trygg mat med det ressursgrunnlaget vi har.

eSporingsprosjektet er et eksempel på et konkret og innovativt tiltak for å bidra til dette. Et grenseovergripende verdikjedeprosjekt. 

Et IKT-prosjekt som legger til rette for og øker muligheten for samhandling og optimalisering av matproduksjonen. Både nasjonalt og internasjonalt.

eSporingsprosjektet har som mål å etablere en ny elektronisk infrastruktur i hele matkjeden for å muliggjøre effektiv utveksling av informasjon mellom aktørene i verdikjeden.

Først og fremst for å styrke sporbarheten. Men det vil også åpne for andre muligheter dersom vi vil. Både på kommersielle og mer allmenne bruksområder.

Det startet med en krise (E.coli-saken fra 2006)

Nylig ble det gjennomført en tilbakekalling av 500 millioner egg i USA. Ikke fordi alle eggene inneholdt salmonella, men fordi de kunne inneholde salmonella. 

Usikkerhet om maten er trygg fører ofte til ekstreme og kostbare tiltak. De fleste land vil gjøre alt de kan for å forsikre egen befolkning om at maten er trygg å spise.

Mattilsynet i USA har brukt tid på å lete etter smittekilden, og ikke minst finne ut av hvordan eggene har vært omsatt. 

• 500 millioner egg er ganske mange egg. 
• Store verdier har gått tapt og mange personer har blitt alvorlige syke.

I 2006 hadde Norge kanskje sin største matskandale i nyere tid - E.coli-saken. Et barn døde – 18 personer ble alvorlig syke.

Sakens alvor og uklarheter rokket ved befolkningens tillit til kjøtt. 

Som for eggene i USA var det vanskelig å finne smittekilden raskt nok, og det var krevende å finne ut hvordan kjøttet var omsatt gjennom matkjeden. 

I evalueringen av E.coli-saken ble det fra et internasjonalt ekspert-team påpekt at sporbarheten i Norge burde forsterkes. 

I 2009 ble det en undersøkelse som konkluderte med at kun 57 % av maten var sporbar fra butikk til bonde/fisker.

Dette er rett og slett for dårlig!

Regjeringen opprettet derfor eSporingsprosjektet - i nært samarbeid med matprodusentene. Et stort prosjekt som omfatter all matomsetning i Norge; landbruk, fiskeri, industri, dagligvare, import og eksport.

Utfordringer i avslutningsfasen
eSporingsprosjektet avsluttes sommeren 2011.

Prosjektet har vært et krevende og innovativt utviklingsprosjekt, både i innhold og struktur

Prosjektet har produsert ny kunnskap og økt bevissthet. Et viktig kompetanseløft.

Det mest konkrete, nyskapende og spennende er likevel selve eSporingsløsningen. 

Jeg skal ikke forklare hva eSporingsløsningen er i detalj. Det vil bli gjort av neste taler fra eSporingssekretariatet. Det jeg vil si er at jeg/vi har forventnigner til at eSporingsløsningen vil:

• Styrke muligheten til å identifisere farlig mat og fjerne denne raskt fra markedet.
• Øke muligheten til å sjekke matkedspåstander om opprinnelse og kvalitet.
• Legge til rette for bedre forbrukerinformasjon.

En forutsetning for at eSporingsprosjektet skal lykkes, er at aktørene i verdikjeden samarbeider om utveksling av informasjon. Dette er krevende. Ikke fordi man ikke vil, men fordi man er engstelig for at konkurransesensitiv informasjon skal komme på avveie og brukes på feil måte. 

I eSporingsprosjektet har næringa og staten i fellesskap utviklet en sporingsmodell, en teknologisk løsning og en samarbeidsarena som muliggjør grenseløs samhandling om sporingsinformasjon.

• Dette er oppløftende og gledelig
• Dette må det bygges videre på

Går det slik vi håper og tror vil eSporingsløsningen (som er utviklet av Ergo Group) bestå alle tester og være klar for å tas i bruk sommeren 2011.

Alle aktørene i matkjeden var enige om behovet for å styrke sporbarheten på mat.

Alle i matbransjen har deltatt aktivt på en forbilledlig måte i prosjektperioden

eSporingsprosjektet er et omfattende verdikjedeprosjekt. Et prosjekt som legger til rette for Grenseløs Samhandling.

Regjeringen har finansiert utviklingen av eSporingsløsningen, og forventer at matbransjen tar i bruk eSporingsløsningen når prosjektet avsluttes sommeren 2011.

Jeg har store forventninger til at aktørene i matbransjen. Bare ved å ta den i bruk vil vi få et skikkelig svar på om eSporingsløsningen kan:

• Styrke vår evne til å fjerne farlig mat fra markedet
• Bidra til at markedspåstander kan etterprøves
• Bidra til bedre forbrukerinformasjon

Jeg er nylig gjort kjent med at matbransjen har nedsatt et interimsstyre for et selskap som har arbeidstittelen ”eSporing AS”. Det er bra og viser at matbransjen forbereder seg på å kunne overta ansvaret for videre utvikling når eSporingsprosjektet avsluttes neste sommer.

Avslutningsvis en liten oppfordring. 

Mat- og klimakrisen er to av de største utfordringene verden står overfor. Dette er varslede kriser vi kan og har tid til å løse.

Jeg tror at rett bruk informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er en vesentlig bidragsyter til å løse disse utfordringene. 

Denne teknologien legger til rette for grenseløs samhandling. Og det er samhandling vi trenger for å løse problemene med å skaffe nok mat til alle på en måte som ikke ødelegger jorda vi bor på.

Dere som er her i dag sitter på viktig kompetanse i denne sammenheng.

Takk for meg - og da overlater jeg ordet til Astrid Karlsen fra eSporingsprosjektet - som vil fortelle mer om hva eSporingsløsningen er.