Tale: Utdeling av nasjonal kulturlandskapspris 2010

Det er en stor glede for meg å være tilstede her i dag for å dele ut den nasjonale kulturlandskapsprisen.  Prisen deles ut for fjerde år på rad og jeg kan vel nå si at dette er blitt en årlig tradisjon.

Prisutdelingen skjer i år på Tveten gård som ligger som en oase midt i drabantbyen på Tveita i bydel Alna. Det sies at Tveten gård er det best bevarte gårdstunet innenfor Oslo grenser. Deler av gårdens hus er trolig fra så tidlig som 1400-tallet.

Kulturlandskapets betydning 
Det meste av landskapet omkring oss er kulturlandskap også her på Tveita med gammelt gårdstun og nyere tids byutvikling. Groruddalen var tilbake i tiden et jordbrukslandskap før urbaniseringen skjøt fart, og vi finner her mange rud-gårder inni mellom industri- og boligområdene i dag med viktige kulturhistoriske verdier.

Jordbrukslandskap er viktig fordi det gir oss kunnskap og opplevelse av en felles natur- og kulturarv. Mange i vårt land bidrar til å skjøtte og pleie kulturlandskapet på ulike måter. Det er viktig å gi honnør for dette arbeidet. Å ta vare på jordbrukets kulturlandskap med sine verdifulle miljøkvaliteter krever en stor og målrettet innsats. For å vise hvor viktig dette arbeidet er, har derfor har Norsk kulturarv sammen med Landbruks- og matdepartementet etablert den årlige kulturlandskapsprisen.

Jordbrukets kulturlandskap, og særlig det landskapet som er basert på tidligere driftsformer, spiller også en viktig rolle i bevaring av det biologiske mangfoldet. Slått av gras og enger og dyr på beite har betydning for det mangfoldet som er knyttet til menneskelig aktivitet. Eksempler på dette er ulike planter og insekter.  2010 er det internasjonale naturmangfold- året. Kulturlandskapsprisen er derfor også en markering som støtter opp under dette spesielle året.

Regjeringen har nå startet opp arbeidet med melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken, som skal legges fram våren 2011.
Meldingen skal danne grunnlaget for utforming av en framtidsrettet landbruks- og matpolitikk i hele landet. Landbruket har en særdeles viktig rolle å spille i forhold til utformingen av landskapet.

I denne forbindelsen vil jeg særskilt nevne de 20 utvalgte kulturlandskapene som miljø- og utviklingsministeren og jeg pekte ut i fjor, men også ekstratiltak i jordbruket innenfor verdensarvområdene Vest-norsk fjordlandskap og Vegaøyan. Disse prosjektene vil jeg løfte fram særskilt. Her setter vi miljø og landbruk på dagsorden og løfter fram enkeltområder. Hensikten med dette er å sikre forvaltning av områdene og legge til rette for at de skal øke oppmerksomheten om viktige miljøverdier og bidra til å sikre kompetanseoverføring til andre verdifulle jordbrukslandskap ellers i landet. Vi har jo midler gjennom regionalt miljøprogram og kommunale miljøvirkemidler som nettopp kan brukes til å sikre viktige miljøkvaliteter i jordbrukets kulturlandskap..

Jeg mener også at å utvikle landskapets kvaliteter danner grunnlaget for ny verdiskaping og næringsutvikling med store positive ringvirkninger. Dette må både kommuner og landbruksnæringa ta tak i.

Nasjonal kulturlandskapspris 2010
Men forvaltning og skjøtsel av kulturlandskapet går ikke av seg selv. Jeg kan ikke få understreket nok at de unike kvalitetene er avhengig av et frivillig engasjement hos personer som har kompetanse og som kan sikre å -gjennomføre tiltak.
Fylkesmennene har sendt inn forslag til kandidater og i år har vi lagt vekt på:

• Viktige biomangfold verdier i tråd med at det i år er biomangfoldår.
• Det skal være knyttet til bærekraftig skjøtsel, aktivt landbruk og moderne drift av kulturlandskapet.
• Det skal vise sammenheng mellom natur og bygninger i kulturlandskapet.

Til sammen har vi mottatt 23 kandidater. Alle kandidatene er kvalifisert. Det var svært mange gode kandidater å velge blant og det var ingen enkel oppgave å plukke ut en vinner. Vi valgte å nominere 3 kandidater til årets pris:

Magne H. Jørgensen er landbruksrådgiver i Rennesøy kommune og har gjennom 30 år vært en sterk pådriver for kulturlandskapsarbeid. Magne H. Jørgensen har vært drivkraften i et systematisk arbeid for kulturlandskap både holdningsskapende i forhold til grunneiere og samfunnet ellers, og konkret arbeid for å ta vare på kulturlandskapsverdier og gjøre disse tilgjengelig for allmennheten. De siste årene har han arbeidet med å inngå langsiktige avtaler for å legge til rette for ferdsel i kulturlandskapet og for å ta vare på de særdeles viktige kystlyngheiområdene i Rennesøy.

Vegaøyans Venner ble dannet i 2003 og har arbeidet med å ta vare på Vegas kulturminner og kulturlandskap. Foreningen arrangerer turer, driver dugnader og samler dokumentasjon fra livet på Vegaøyene. Den gamle dun-næringen der det blir høstet edderdun, er blitt selve symbolet på Vegaøyan verdensarvområde som er satt på UNESCOS verdensarvliste. Det er dannet en ”ærfuglpatrulje” som hjelper fuglevokterne med forberedelse til innhøstningen og hvert år høstes det inn tang som tørkes og legges inn i egne e-hus. I tillegg har Vegaøyans Venner i gangsatt arbeid med å restaurere det eldste kjente huset i Vegaøyan – Øverstua på Tåværet som inngår i kulturlandskapet på stedet.

Våtmarksgruppa i Hedmark er en ideell organisasjon med 12-15 aktive deltakere som alle har sin direkte eller indirekte forankring i landbruket og har stort fokus på å skjøtte landbrukets kulturlandskap. Våtmarksgruppa har utredet og bistått i planlegging og etablering av om lag 150 dammer i Hedmark. Gruppa evner å skape synergier mellom det effektive og tradisjonelle landbruket samtidig som kulturlandskap og biologisk mangfold skjøttes og styrkes. Deltakerne guider skoleklasser og grupper på våtmarksområder, holder nasjonale kurs og bistår med veiledning og utredninger rundt om i landet. I FN’s biomangfoldår fortjener våtmarksgruppa å fremheves for sin profesjonelle rolle i skjøtsel av landbrukets kulturlandskap.

Kulturlandskapsprisen for 2010 er på 50.000,- kroner sammen med et grafisk blad i tresnitt utført av Hans Normann Dahl. Jeg har den glede å dele ut årets kulturlandskapspris til Vegaøyans venner ved Inger Pedersen Toppen og Sverre Nilsen.

Vegaøyans venner er den kandidaten som skårer høyest på kriteriene vi har satt for prisen. Gratulerer til Vegaøyans venner!

Samtidig vil jeg be Magne Jørgensen og Våtmarksgruppa i Hedmark ved Trond Vidar Veum og Per Nøkleby komme fram for å motta blomster og heder for en spesiell stor innsats for bevaring og utvikling av kulturlandskapet.