Kronikk: Kortsiktig blir korttenkt

Det er etter hvert lett å se hva SSB-forsker Bjart Holtsmark er imot i klimapolitikken. Blant annet er han helt på kant med FNs klimapanel. Det er vanskeligere å se hvilke grep han mener egner seg best for å løse klimaproblemene.

I en kronikk i Klassekampen og på ”forskning.no” advarer Holtsmark mot økt bruk av bioenergi fra skog. Han mener det bør innføres CO2-avgift på forbrenning av biomasse, og at subsidiepolitikken for bioenergi bør revurderes. Begrunnelsen er at det tar tid før tilveksten i nye trær vinner tilbake det karbonet som blir frigjort når biomasse fra skogen blir forbrent.

For det første lurer jeg på hvor Holtsmark har det fra at all økt uttak av biomasse skal forbrennes. For det andre: De fleste vil være enige om at karbonet som frigjøres ved forbrenning av skogbiomasse, før eller senere vinnes tilbake av ny skogtilvekst. I mellomtiden kan skogressursen utføre ulike klimatjenester ved å fortrenge fossile klimagassutslipp. Det overordnede spørsmålet vi diskuterer, er om vi skal tenke kortsiktig eller langsiktig, og om vi skal tenke globalt eller nasjonalt om hva slags fossile utslipp som bør fortrenges. Siste årets skog- og klimadebatt har vist at ved å velge ulik tidshorisont og forutsetninger som høver til budskapet, kan det med overbevisning både legges fram kurver som viser at økt hogst for bioenergi er klimariktig og klimagalt. 

Om vi tenker kortsiktig på skogtiltak og bioenergi og holder dette opp mot utslipp fra norske energiformer som gass, olje og vannkraft, kommer økt hogst for bioenergi dårlig ut. I et langsiktig tidsperspektiv, eller ved å legge til grunn beregninger for bioenergi vurdert mot globalt anvendte energiformer (som eksempelvis kullkraft), framstår økt hogst for bioenergi som et meget godt klimagasstiltak, selv på kort sikt.

Dette ble også verifisert av Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) på seminaret hvor rapporten ”Skog som biomasseressurs” ble fremlagt. KLIF har i sin rapport vurdert hvordan ulike skogtiltak utført på ett hektar granskog virker på tilførsel av CO2 til atmosfæren. Under dette seminaret kom det tydelig fram at denne rapporten har til hensikt å illustrere grunnliggende prinsipper om karbondynamikk i skog. Den forsøker ikke å optimalisere bruken av den norske skogen i klimasammenheng slik Regjeringen gjorde i St. meld. Nr. 39. ”Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen”.

Jeg registrer blant annet at Holtsmark bruker KLIF-rapporten akkurat slik Norsk institutt for skog og landskap advarte mot, nemlig som grunnlag for utforming av en nasjonal klimapolitikk. Holtsmark bruker KLIFs rapport for å argumentere mot klimatiltak i skog og mot St.meld. 39. Han forleder andre til å tro at også KLIF mener dette, men slik er det altså ikke.

Som landbruks- og matminister vil jeg minne om at skog på våre breddegrader vokser sakte og har høy hogstmodenhetsalder. Uten å ha langsiktigheten med seg, blir det nytteløst å drive skogbruk i Norge. Vi kan for eksempel ikke la være å plante trær for neste generasjon med den begrunnelse at det ikke lønner seg i dag. Denne evnen til langsiktig ressursoppbygging er årsaken til at norsk skog i dag er et karbonsluk som tar opp CO2 tilsvarende halvparten av de samlede norske klimagassutslippene.

Hvorfor skulle det som er åpenbart er lurt på lang sikt være dumt på kort sikt? Må ikke alle langsiktige tiltak en gang ha vært i en startfase? Hvorfor skal vi være så kortsiktige at vi takker nei til de betydelige langsiktige effekter som Klimakur2020 og St. meld. Nr. 39 har synliggjort? Det må være riktig å utnytte en fornybar energiform hvor CO2-fangsten allerede er på plass gjennom fotosyntesen aldeles gratis!

Klimavirkningen av de menneskeskapte klimagassutslippene reduseres for tiden betraktelig ved at land- og havøkosystemene globalt tar opp ca halvparten av utslippene. Denne bufferkapasiteten vil neppe vedvare etter hvert som karbonlagrene i disse økosystemene fylles opp. FN’s klimapanel har i sin 4. hovedrapport skrevet at ”boreal skog vil være spesielt sårbar for klimaendringer på lang sikt, men også på kort sikt hvis terskelverdier i klimasystemet utløser økte frekvenser av tørke, innsekter og skogbrann”. I forhold til spørsmålet om å la skogen stå, synes nedsylting av fossil karbon i våre nordlige skoger å være en farlig strategi, særlig med tanke på at kommende generasjoner også må håndtere klimautfordringene. Gjennom aktiv forvaltning kan skogen bli klimapolitikkens svar på pensjonsfondet.

FN’s klimapanel legger til grunn et langsiktig stabiliseringsnivå for CO2 i atmosfæren når de gir sine råd til verdenssamfunnet. Tilførsel av fossil energi til det atmosfæriske kretsløpet forrykker dette langsiktige stabiliseringsnivået. Når vi først har tilført karbon til det atmosfæriske kretsløp fra fossile kilder, sliter vi med oppvarmingseffekten av dette i lang tid. Derfor haster det med å redusere de fossile utslippene. Likeledes er det viktig at kretsløpskarbon ikke får hope seg opp i atmosfæren ved at kretsløpet brytes. Avskoging er et godt eksempel på det siste, men må ikke forveksles med hogst ved utholdende skogbruk hvor karbonlageret ikke reduseres i skogen som helhet. FNs klimapanel ble etablert i 1988 for å gi beslutningstakere og andre interesserte objektiv informasjon om klimaendringer. Regjeringen legger FN’s klimapanels vurderinger til grunn for utforming av den nasjonale klimapolitikken. Dette innebærer også at vi må legge klimapanelets råd til grunn for hva slags rolle skogen skal ha i klimakampen. FN’s klimapanel konkluderer med at ” i det lange løp vil bærekraftig skogforvaltning som tar sikte på å ivareta eller øke skogens karbonlager, samtidig som det årlig produseres virke til tømmer, fiber og bioenergi gi størst klimaeffekt”.

Et godt ordtak sier; du overtar ikke skogen av dine foreldre, du låner den av dine barn. Jeg tror flere hadde hatt godt av skogbrukets evne til å tenke langsiktig. Alt for mange blir et offer for kortsiktighetens svøpe. I et langsiktig perspektiv vinner fotosyntesen tilbake karbonet fra økt hogst selv under våre nordlige forhold. I et slikt perspektiv vil økt bruk av tre og bioenergi fra skog være meget gode klimatiltak. Det er etter min mening ingenting i Holtsmarks kronikk som tilsier at vi ikke skal ha en aktiv virkemiddelbruk for å utnytte skogens muligheter til å fortrenge fossil energi som er klimaproblemets hovedårsak.