Tale: Kunnskap og kompetanse for et robust trøndersk landbruk

Arr.: Trøndelagsrådet, et politisk samarbeidsorgan mellom Sør- Trøndelag fylkeskommune, Nord- Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og Steinkjer kommune.

Kontrolleres mot fremføring.

Kjære forsamling!

Takk for invitasjonen til å delta på årets Trøndelagsmøte.

Denne konferansen har et program og en deltakelse som imponerer meg, og den bekrefter det jeg allerede vet:

• I denne regionen skjer det mye spennende, det er fremtidstro og mange dyktige mennesker som arbeider i lag for å videreutvikle Trøndelags muligheter for arbeidsplasser, bedriftsutvikling, bosetting og som reisemål.

Innledningsvis vil jeg slå fast at landbruket betyr mye for hele regionen.

Innbefattet ringvirkningene er sysselsettingen i landbruket beregnet til ca 11,4 prosent i Trøndelag.

Trøndersk landbruk har mange aktive og dyktige produsenter og sterke fagmiljø som ønsker å satse på landbruket framover.

Dette skal vi skal bygge videre på!

Regjeringen prioriterer landbruk

En positiv utvikling i sektoren er avhengig av politiske grep.

Politikken skal gi bønder inntekts- og utviklingsmuligheter, samtidig som den enkelte bonde også har et betydelig ansvar for egen inntekt.

Det viktigste landbrukspolitiske målet for den rødgrønne regjeringen har vært å bedre inntektsmulighetene til norske matprodusenter.

Og fra første dag i regjeringskontorene har vi levert.

Fra vårt første jordbruksoppgjør i 2006 og fram til i dag, er det lagt til rette for en inntektsutvikling som er høyere enn gjennomsnittet for andre grupper regnet i kroner.

Til sammen over 90 000 kroner pr årsverk.

Overordnet om viktigheten av kunnskap for utvikling av landbruk og industri

En kunnskapsbasert sektor som mat- og landbrukssektoren, krever betydelig oppmerksomhet rettet mot utdanning, forskning og innovasjon.

Utvikling av et velfungerende kunnskapssystem, høyt kompetente mennesker og formidling er derfor prioriterte innsatsområder innenfor landbruks- og matpolitikken.

Norsk landbruks- og matsektor har lang tradisjon for samarbeid mellom myndigheter, næringsaktører og kunnskapsmiljø om utdanning og om kunnskapsutvikling gjennom forsknings- og utviklingsarbeid.

Samspillet fremstår som en av sektorens styrker og vil derfor bli vektlagt i utforming av norsk landbruks- og matpolitikk.

Til sammen stilles det til rådighet ca. 600 millioner kroner i år fra Landbruks- og matdepartementets forskningsbudsjett og fra forskningsmidler i fond- og næringsavtaler.

Disse midlene skal bidra til at landbrukssektoren ivaretar sitt ansvar for hele matkjeden – fra jord til bord.

Ny kunnskap fra forsknings- og utviklingsarbeid skal hjelpe landbruket til å finne betalingsdyktige markeder, til å innovere gjennom nye produkter og tjenester og til å arbeide smartere gjennom hele kjeden.

Bioøkonomi og matsikkerhet

Videreutvikling av landbruket i Norge påvirkes av utviklingen globalt.

I følge Verdens matvareorganisasjon FAO vil verdens befolkning øke med 50 % frem mot 2050.

I samme periode vil det være nødvendig å produsere 70 % mer mat og 100 % mer energi!

SSB anslår at det innen 2030 vil være 20 % flere mennesker i Norge.

Parallelt med dette skjer det endringer i klimaet som vi i dag ikke kjenner alle konsekvensene av.

Utviklingen globalt og nasjonalt viser tydelig hvor viktig det er at Norge har en høy egenproduksjon av mat.

Derfor vil Regjeringen stimulere til at norsk landbasert matproduksjonen øker minst i takt med befolkningsveksten og at selvforsyningsgraden øker.

Å produsere nok, trygg og variert mat av god kvalitet er den viktigste oppgaven landbruket løser for samfunnet!

Skal vi klare dette er det helt nødvendig at Norge videreutvikler en bioøkonomi der vi spiller på lag med naturen og fotosyntesen.

Det å løse en stor politisk utfordring som dette forutsetter høy produksjon av kunnskap gjennom forsknings- og utviklingsarbeid og effektiv kunnskapsformidling.

Ett konkret område jeg ønsker å gjøre noe med, og som er helt nødvendig om vi skal opprettholde norsk selvforsyningsgrad, er å legge til rette for en økning i kornproduksjonen.

Her vil kunnskapsutvikling få en nøkkelfunksjon.

Dette har vi faktisk fått til tidligere.

På 60-tallet ble det bestemt at norsk kornproduksjon skulle økes, og betydelige ressurser ble lagt ned i forskning for å forbedre kornsortene våre, forbedre høstingsmetoder og gi prismessig stimulans.

Dette gav gode resultater som vi høstet av et par ti-år senere.

Jeg mener vi nå må få til et tilsvarende kunnskapsløft som skal øke avlingsnivå per arealenhet, gi økt kvalitet på kornet og samtidig ivareta viktige miljøhensyn.

Trøndelagsregionen vil spille en svært viktig rolle fremover i arbeidet med å øke kornproduksjonen og i å få til god matsikkerhet her i landet.

Faktisk er dette den eneste regionen i Norge som økte kornarealet i perioden 2000 til 2009 – Nord- Trøndelag med 1.5 % og Sør- Trøndelag med 5,2 %.

Kunnskap og kompetanse for dyktige bønder

Et robust trøndersk landbruk i fremtiden, bestående av jordbruk, skogbruk og mange ulike bygdenæringer, krever høyt kompetente bønder.

Det å være bonde i et moderne samfunn, med økende konkurranse, kravstore forbrukere og stadig ny teknologi gjør yrket til et av de mest krevende man kan ha. 

Undersøkelser viser stor spredning i driftsresultat blant ellers like gårdsbruk. 

Det viser at det ikke kun er offentlige støtteordninger og rammebetingelser som betyr noe for økonomien på gårdsbruk.

Den enkelte bondes dyktighet og evne til å tilegne seg og bruke ny kunnskap har utvilsomt stor betydning.

Jeg vil derfor legge til rette for å videreutvikle rådgivningstjenesten overfor bøndene. 

Dette må skje i et nært samarbeid mellom blant annet staten, kommunene, fylkeskommunene og forsknings- og rådgivningsmiljø.

Jeg er kjent med at dere her i Trøndelag jobber for å få på plass et større prosjekt kalt ”Kompetanseløft for trøndersk landbruk”.

Formålet er å gjennomføre en kompetansesatsing innen trønderlandbruket som involverer både bønder og aktører innen utdanning, veiledning, forskningsmiljø m.fl.

Jeg synes dette prosjektet høres svært spennende ut!

På denne måten er dere offensive og tar ansvar for å videreutvikle landbruks-næringa i Trøndelag som en fremtidsrettet og kunnskapsbasert næring.

Forskning i næringsmiddelindustrien

Kunnskapsutvikling og formidling innenfor primærproduksjonen er ikke alene nok til å videreutvikle et robust landbruk, hverken her i Trøndelag eller nasjonalt.

Skal vi lykkes med å videreutvikle landbruks- og matsektoren er det viktig å legge til grunn det gjensidige avhengighetsforholdet som er mellom primær-jordbruket og næringsmiddelindustrien.

Samtidig er det et mål i seg selv å opprettholde en næringsmiddelindustri her i landet. 

I et høykostland som Norge er det særlig viktig at denne industrien har fortrinn i form av høyt kunnskapsnivå og gode rammebetingelser. 

Derfor er brukerstyrt forskning i næringsmiddelindustrien et prioritert innsatsområde for Landbruks- og matdepartementet. 

I 2011 har jeg økt støtten til forskning på dette området. 

Jeg røper neppe mye ved å si at støtte til forskning og innovasjon i nærings-middelindustrien også blir et viktig tema i ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken.

I dette arbeidet vil jeg fortsette innsatsen med å videreutvikle samarbeidet og øke synergiene mellom blå og grønn sektor på matområdet, herunder blant annet å legge til rette for videreutvikling av forskningskonsernet NOFIMA.  

Forskningssamarbeid Trøndelag - Ås om fornybar energi

På en samling som dette mener jeg det er riktig å trekke frem den økende betydningen som landbruket har som produsent og leverandør av fornybar energi. 

Dette må sees i lys av både samfunnets økende behov for energi, sektorens bidrag i klimaarbeidet og ikke minst som bidragsyter til økt verdiskaping på landbrukseiendommer.

På dette området skjer det mye spennende i Trøndelag med mange satsinger på bioenergi og småkraft. 

Forskningsmiljø i Trondheim har i samarbeid med forskningsmiljø på Ås nådd opp i konkurransen om å få ett av til sammen åtte Forskningssentre for miljø-vennlig energi. 

På bioenergiområdet har SINTEF, NTNU, Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås m.fl. sammen etablert CENBIO. 

Målet til CenBio er å utvikle grunnlaget for en bærekraftig og kostnadseffektiv bioenerginæring i Norge

Dette skal bidra til at det nasjonale målet om å doble bruken av bioenergi innen 2020 kan realiseres. 

CenBio vil utgjøre det norske landslaget for stasjonær bruk av bioenergi det neste tiåret, der Trøndelag og Ås kombinerer kunnskap om teknologi og biologi på en ny og integrert måte.

Fra Forskningsrådet vil senteret i en periode motta 15 millioner kr årlig.

Kommunenes ansvar for å utløse lokal vekstkraft

Mange av dere representerer kommunene i regionen. 

Jeg vil derfor benytte anledningen til å understreke den viktige rollen dere spiller, både for bonden, landbruket og for lokalsamfunnsutviklingen. 

Det er viktig at landbruk og dens betydning kommer på den politiske dagsorden i kommunene.  

Kommunene har en særskilt oppgave i å tilrettelegge for nærings- og samfunns-utvikling i bygdene gjennom å utløse den lokale vekstkrafta. 

Landbrukssektoren har også mye å bidra med i samfunnsutviklingsarbeidet og må i større grad regnes med i denne sammenhengen

Gjennom satsingen på kommunene som førstelinje for næringsutvikling har regjeringen gjennom flere år arbeidet for å kvalifisere og utvikle en velfungerende førstelinje på næringsutviklingsområdet i kommunene.

Dette tiltaket skal også bidra til en bedre dialog og samarbeid mellom Innovasjon Norge, fylkesmennene og fylkeskommunene i deres kontakt med kommunene.

Fylkeskommunen - viktig for regional samhandling

Landbruket er avhengig av gode lokale og regionale utviklingsarenaer som kan gi kraft og retning til utvikling av landbruket som en framtidsrettet næring. 

Fylkeskommunen har en viktig rolle i å tilrettelegge for det regionale partnerskapet for næringsutvikling og verdiskaping.

Et aktivt partnerskap er viktig for å få til et velfungerende regionalt innovasjons-system der ulike aktører finner sine roller og spiller på lag med hverandre.

Gjennom de lokale og regionale utviklingsarenaene som er etablert i Trøndelags-fylkene, har fylkeskommunene de beste forutsetninger for å kunne ta en slik aktiv rolle på landbruksområdet.

”Tenkeloft trøndersk landbruk” er allerede blitt et begrep langt ut over Trøndelag. 

Her har dere etablert en solid plattform for utviklingsarbeidet på landbruks-området, gjennom et partnerskap mellom fylkeskommunen, Fylkesmannen, Innovasjon Norge, kommunene og næringen.

Jeg vet også at Trøndelagsfylkene i 2008, sammen med de andre kystskogfylkene, utarbeidet en Melding om Kystskogbruket. 

I 2009 ble det utarbeidet en egen landbruksmelding for Trøndelag. 

Begge dokumentene er viktige redskap for lokal og regional skreddersøm av innsats og virkemidler, og naturlige utgangspunkt for samarbeid om tiltak og bruk av ressurser på landbruksområdet framover. 

Dere skal ha all honnør for innsatsen som er lagt ned i disse to meldings-arbeidene og det omfattende arbeidet dere gjør med å følge det opp.

Avslutning

Avslutningsvis vil jeg tilkjennegi optimisme på vegne av fremtidens trønder-landbruk.

Selvfølgelig finnes mange utfordringer, men det gjør det innenfor alle andre næringer også!

Jeg velger likevel å være optimist fordi både Norge og resten av verden vil bli helt avhenging av en kunnskapsbasert bioøkonomi i fremtiden. 

I denne vil landbruks- og matsektoren ha en nøkkelfunksjon. 

Det hjelper også mye at trønderlandbruket preges av dyktige bønder og kommuner, fylkeskommuner, virkemiddelapparat og kunnskapsmiljø som drar i lag med landbruksnæringen for at den skal lykkes fremover.

Lykke til videre - både med denne konferansen, og med det viktige arbeidet dere utfører!

Takk for meg.