Tale: Ny landbruksmelding og bruken av beiteressurser, utmark og skog

Kjære forsamling,

Takk for invitasjonen til landsmøtet!  

Vi lever i en spennende tid!  Et lite vindu i historien, men utfordringene og hendelsene kommer på løpende bånd; det er klimautfordringer, matmangel i mange deler av verden, finanskrise, jordskjelv og tsunamier - og regimer faller i det arabiske opprøret. 

Vi heldig stilt. Vi påvirkes av det som skjer ute, men lever tross alt i et rolig hjørne av verden. Kan være vanskelig å fatte de store krisene mange andre land nå gjennomlever.

Matsikkerhet
Den største krisa akkurat nå er utviklingen i verdens matmarkeder. 

Jeg snakket om dette da jeg var her for to år siden, og situasjonen har bare blitt verre. 

Aldri før har de målte prisene på mat vært høyere. 

Flertallet av verdens fattigste land er nettoimportører av mat. 

Og man skulle kanskje tro at høye priser fører til at flere investerer i mat. Men tvert i mot. Undersøkelser som OECD har gjort viser at den store usikkerheten har ført til at investeringene i matproduksjonen globalt svikter. 

Der er alvorlig fordi vi trenger mer mat. FNs organisasjon for mat og landbruk – FAO – anslår at matproduksjonen må øke med 70 prosent fram til 2050 for å sikre global matsikkerhet. 

Og det må vi få til selv om det stadig er et sterkere press på verdens landbruksarealer. Klima, avlingsskader. Energibehovet vil øke. 

SSB anslår at vi vil være 20 prosent flere i Norge innen 2030. Vi trenger mer mat. Vi kan ikke lene oss tilbake og forvente at andre produserer denne maten for oss. 

Landbrukspolitikk – internasjonalt og nasjonalt – er en del av løsningen. Landbruket kan bidra til klimaløsninger, matproduksjon, innovasjon, sysselsetting, verdiskaping og velferd. 

Men det det til syvende og sist koker ned til er hvordan vi utnytter ressursenene vi har og det er det jeg vil snakke mest om her i dag. 

Når vi skal øke matproduksjonen i verden og i Norge, så har naturen gitt oss noen grenser for hvordan det kan skje. 

I Norge har vi en relativt stor matproduksjon, mer på tross av enn på grunn av de naturgitte forholdene. 

Vi har ikke mye matjord i Norge. Det er ikke mye mer som kan tas i bruk. Derfor er det mange av de kommunene som er representert her at vi finner de største mulighetene for ekspansjon og ny matproduksjon. 

Dere har muligheter for vekst.

Arealer kommer bare til å bli mer verdt framover. Ta vare på dem og skaff dere skikkelig oversikt over hvilke muligheter som ligger i disse arealene.

Fylkesmannen i Telemark har gått sammen med landbruksorganisasjonene  om en idedugnad for å få med flere til å satse på sauekjøttproduksjon.

Det burde være minst like naturlig av en kommune å ta et slikt initiativ som fylkesmannen. 

Kommunene skal løse ut og stimulere lokal vekstkraft (næringsutvikler)

Kommunene har fått delegert ansvar og myndighet på en rekke viktige områder. Med dette følger mulighet til å foreta lokale tilpasninger og utnytte lokale muligheter. Dere har den beste muligheten til å finne de gode løsningene, men det følger et ansvar med. Ansvaret for å faktisk finne fram til de gode løsningene. 

God kompetanse i kommunene er en forutsetning for å lykkes med dette!

Dessverre får jeg tilbakemeldinger fra flere hold (bl.a. fylkesmennene) at landbruks- og naturkompetansen bygges ned i svært mange kommuner, selv i store landbrukskommuner. 

Kutt i landbrukssektoren er kortsiktig og vil kunne gi store negative utslag. Dette må dere snu på. 

Det finnes nemlig mange muligheter!

Matpolitikken må bygge på at vi produserer nok mat og trygg mat for det store konsummarkedet. Vi må styrke konkurransekraften gjennom kvalitet, pris, store volum og tilgjenglighet. 

Men vi skal også skape et matmangfold ved å produsere spesialprodukter som har mindre volum, men konkurransekraft i delmarkedene gjennom lokal identitet, matkultur og andre kvalitative egenskaper. En undersøkelse fra Bygdeforskning viser at det nå er om lag 1000 bedrifter som produserer mat med lokal identitet.

Det distriktsbaserte reiselivet omsatte for minst 35 milliarder i 2008, nesten 40 prosent av den samlede reiselivsomsetningen på landsbasis. Her ligger det muligheter!

Norges skogeierforbund har estimert at salg av jakt på småvilt og storvilt samt tilleggstjenester kan økes fra 1,1 milliarder i 2009 til 1, 8 milliarder i 2020 og at potensialet for salg av innlandsfiske og tilleggstjenester er 2, 1 milliarder innen 2020.  

Det er et marked for friluftsaktiviteter, det er bare dumt å ikke sikre at det er de kommunene og næringene som til vanlig driver og tar vare på disse områdene ikke skal være de som får gevinsten av disse nye markedsmulighetene. 

I tillegg har vi jo store, store muligheter til verdiskaping i skogen. Jeg har dessverre ikke muligheten til å gå inn på alle disse mulighetene nå. 

Men jeg kan si så mye som at jeg la fram landbruket egen klimamelding for snart to år siden. Stortingsmelding 39 som den også kalles. 

Der viste vi det store potensialet skogen har som klimaverktøy og som grunnlag for fornybar og miljøvennlig næringsutvikling. 

Vi skal følge opp denne storingsmeldinga med en aktiv skogpolitikk. Skogen er altfor viktig for framtidas klima til å stå urørt. 

Men jeg nøyer meg ikke med å gjøre dette bare i Norge. 

Jeg er også skogminister for Europa. 

I Forrest Europe er 46 land meldemmer og i juni skal vi samles i Oslo for å stake ut kursen for en felles europeiske skogpolitikken. Og for første gang kan vi få på plass en juridisk bindende avtale om bærekraftig skogbruk for hele Europa.

Jordvern
Matjord er en av de mest dyrebare ressursene vi har. 

I Norge kan bare 3% av arealet brukes til å dyrke mat. 

Det tar langt tid å bygge opp matjord. Tusenvis av år for hver centimeter. 

Tusenvis av års arbeid fra naturens side kan ødelegges av en kveld i kommunestyret. 

Vi har ikke kommet langt nok i jordvernarbeidet. 

Målsettingen om å halvere omdisponeringen av jordbruksareal innen 2010 er ikke nådd.

Men jeg kan forsikre dere om at den står ved lag. 

Kommunene sitter i dag med vedtaksmyndigheten

Både når det gjelder jordloven og plan- og bygningsloven.

Jordvernhensynet må trekkes inn i kommuneplanarbeidet og gis en forpliktende oppfølging i reguleringsplaner og enkeltsaker på linje med andre samfunnshensyn. 

Og for dere som forvalter store utmarksressurser er det ekstra viktig!

For at det skal være aktører som ønsker og kan bruke umarka som beite er  vi avhengig av at landbruket er prioritert også når innmark og dyrkajord forvaltes. 

Gårdsbrukene som benytter utmarka trenger spredeareal og grasland for å kunne ha dyr på utmark. Forvaltningen av det ene henger sammen med muligheten for å utnytte det andre. 

Jeg og miljøvernministeren og sendte i fjor et brev til alle der vi understreker ansvaret for å ta vare på dyrka jord. 

Her ser dere brevet. Jeg forslår at dere henger dette brevet på veggen og lar det bli der til jordvernmålsettingen er oppnådd. 

Eiendomspolitikken gir viktige rammer for utviklingen i distriktene
Siden sist jeg var på landsmøtet deres – i 2009 – har Stortinget vedtatt en rekke endringer i eiendomslovgivningen. Større målretting av boplikten og en generell oppdatering og modernisering av odelsloven. 

Boplikten virker! Tall fra SSB viser at ca 80 % av de som eier landbrukseiendom bor på gårdene sine. 

Brev til kommunene i 2010: gitt signaler om en oppmyking av praksis ved deling.  Fradeling kan bidra til økt harmonisering mellom eier- og bruksstruktur, og kan dermed redusere ulemper ved bortleie. 

Eiendomslovene gir kommuner som ønsker det virkemidler til å påvirke sin egen situasjon, og gjennomføre tiltak for å styrke næringsutvikling og bosetting. Det er dette det handler om, ikke dogmatisk ideologi, som enkelte ynder å framstille det som. 

SLF og fylkesmannen: systemkontroll, men praktiseringen av regelverket er kommunens ansvar i første instans. Det er viktig at oppfølgingen ikke blir vilkårlig. En god bruk av regelverket i kommunene gir grunnlag for både bosetting, næringsutvikling og økt verdiskaping. Bruk regelverket aktivt!

Aktiv bruk av utmarksbeitet og rovviltforvaltning er utfordrende
Så mye som to tredeler av Norges jordbruksareal er grasmark. 

Den egner seg til lite annet enn gras. 

Mye av dette graslandet ligger i DERES kommuner. 

Beitedyr er eneste mulighet til å utnytte disse ressursene 

Hvert år over 300 millioner fôrenheter

Sauen står for to tredeler av dette. 

Like mye som grasavlinga på 10 prosent av den dyrka marka vår.

Tilsvarer 18000 tonn sauekjøtt. Regner vi resten som storfekjøtt, snakker vi om 12000.– altså nærmere 30prosent av den totale produksjonen av kjøtt fra storfe, sau og lam.

Anslag fra Skog og landskap viser at det er fullt mulig å doble utnyttelsen av utmarka med godt resultat

Dette er eneste måten å utnytte disse ressursene på. 

Vi snakker altså om en absolutt klimavennlig utnyttelse av ressurser uten alternativ verdi til å produsere kortreist mat med kvalitet som framhevet av for eksempel den franske verdenskjente kokken Paul Bocuse!

Netto bidrag til verdens matproduksjon

Viktig næringsvirksomhet i deres kommuner. 

Grovfôrbasert kjøttproduksjon bør økes i Norge

Beitetilskudd – til sammen 460 millioner kroner siden 2006

Opprettholder saueholdet dog fra færre produsenter 

Redusert fra 18.000 til 12.000

Jeg har listet opp flere forventninger til dere. Her er en dere kan ha til meg – at jeg skal kjempe som besatt for å bringe rovdyrtallet ned til de vedtatte bestandsmålene.

Av flere grunner til tap av beitedyr på beite, er rovdyr den viktigste.

Tapene er uakseptabelt høye! – både sau og rein. 

Siden 2006 har regjeringa satset sterkt på forebyggende og konfliktdempende tiltak siden 2006. Den økonomiske innsatsen tredoblet til 90 millioner kroner i året

Men jeg er ikke fornøyd med effekten av tiltakene!

Innen 1. juni skal ekspertutvalg foreslå ny erstatningsordning

Jeg forventer forslag som reduserer konfliktnivået

Stortinget jobber med bredt forlik om rovdyrtall – krevende

Rovviltpolitikken sterkt omdiskutert i regjeringen 

Venstre ønsker flere rovdyr

KrF med konstruktive innspill

Høyre høyst uklare

Jeg gir meg ikke før mulighetene for å utnytte utmarka er blitt bedre.

Tapstallene må ned både for sau og rein

Ikke forutsigbarhet for levedyktig landbruk i rovviltområdene

Spesielt for jerv og gaupe er det nødvendig å sette inn tiltak for å redusere bestanden til de vedtatte målene. 

De 16 punktene om rovvilt i Soria Moria II innebærer at regjeringen erkjenner at konflikten er for stor både på husdyr og rein.

Vi er nødt til å finne konfliktdempende tiltak 

Og vi må sette inn avbøtende tiltak i akutte situasjoner. 

Mattilsynet har ansvar for å kontrollere at lov om dyrevelferd følges.

Bra at Mattilsynet retter oppmerksomheten mot dyrevelferd for dyr på beite, det finnes forbedringspotensial på flere områder. 

Men beitenekt som har vært det store diskusjonstemaet den siste uka er et svært sterkt inngrep – Det skal være siste utvei.

Jeg mener Mattilsynet her går for langt

Det er ikke klokt å rasle med det sterkeste virkemiddelet vi har i brev og i media før det har vært gjort konkrete risikovurderinger og forsøkt med andre løsninger i hvert eneste konkrete tilfelle. 

Jeg vil understreke at Mattilsynet ikke har gjort slike vedtak. 

Men dersom det blir satt i verk så forutsetter at pålegg om beiterestriksjoner ligger innenfor rammene av gjeldende lov og de føringer som er lagt i rettspraksis, herunder Høyesteretts dom i Rendalen-saken.
 
Vern
Jeg er sikker på at vi kommer er til å finne gode løsninger i Regjeringen. Også på denne saken. 

For det har vi gjort mange ganger tidligere, også i saker det bruk og vern har stått opp mot hverandre. 

Det er vi nødt til, ikke minst for naturvernets skyld. 

Landbruket er avhengig av en natur i balanse, vi er avhengig av at naturmangfoldet. 

Derfor må vi ha en forutsigbar og troverdig naturvernpolitkk og en vernepolitikk som er robust og har oppslutning over tid. 

Det er vet jeg at vi bidro til da regjeringen nylig vedtok verneplanen for Langsua. 

Et godt eksempel på en prosess som har involvert viktige lokale og regionale aktører, både fra grunneiersida og kommunene. 

Jeg synes at denne verneplanen, og også andre verneplaner som er vedtatt de siste årene, har gitt gode løsninger. Det er lagt et godt grunnlag for bærekraftig bruk og vern. 

Verneplanen for Langsua er også et godt eksempel på kombinasjonen av vern av viktige miljøverdier og utviklingsmuligheter for landbruket i området.

Statskog SF har kjøpt Orkla-skogene – og selger store arealer
Som de fleste av dere er kjent med har jeg investert i skog. Statskog SF kjøpte høsten 2010 Orklas skoger, som nå er blitt til Statskog Glomma AS 

Statskog SF har dermed fått utvidet sitt areal og ressursbase med ca. 1,1 millioner dekar hvorav om lag 750 000 dekar produktivt skogareal. Eiendommene er fordelt på 24 kommuner, hvor av mye i Hedmark. Salget av Orklas skogselskaper er det største salget av produktiv skog i Norge i nyere tid. Det er svært sjelden slike eiendommer legges ut for salg i Norge - dette var en unik mulighet for å styrke Statskog SF som skogeier.

Stortinget har sagt seg fornøyd med at det etter kjøpet er lagt opp til et omfattende arronderingssalg av spredte skogteiger som foretaket eier fra før. Stortingsflertallet har forutsatt at regjeringen i dialog med selskapet legger til grunn at et videresalg av eiendommer gir muligheter for et aktivt lokalt eierskap. I praksis vil det blir solgt eiendommer i alle landsdeler.

Her må dere som utmarkskommuner også melde dere på.

Jeg vil ellers oppfordre til et konstruktivt samarbeid mellom aktuelle kommuner og Statskog SF.  Statskog er store på jakt og fiske, og gjennom blant annet internettkanalen Inatur er det mulig å trekke reiseliv i forskjellige former til bygdene.  Dette gir muligheter for å utvikle arbeidsplasser og verdiskaping.

Avslutning/Oppsummering

Det er helt åpenbart at verden vil trenge mer mat. Det er vår plikt å ta vare på arealene våre og sørge for nasjonal matproduksjon. Det kommer til å bli sterkere press på landbruksarealene både her hjemme og globalt.

Gjennom landbrukspolitikken skal jeg bidra til bidra til rammebetingelser for landbruk og landbruksrelatert næringsutvikling. Vi må prioritere matproduksjon og veie matproduksjonen mot målene om levedyktige bestander av rovdyr.

Dere er som utmarkskommuner viktige aktører ved gjennomføring av landbruks¬politikken. Jeg oppfordrer dere til å i enda større grad enn i dag se mulighetene – støtte opp under landbruk og landbrukstilknyttet næringsutvikling – bruke regelverket fornuftig og være konstruktive tilretteleggere i arbeidet for landbruk og bosetting i hele landet!

Kort sagt – leit etter mulighetene og utnytt dem!

Godt landsmøte!