Historisk arkiv

Arkitekthøgskolen i Oslo

Tale: Bruk av tre og trevirke i arkitektur

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Av: Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Kontrolleres mot fremføring.
 

Takk for invitasjonen, og for anledningen til å holde et foredrag her om noe som er svært viktig – nemlig bruk av tre – et vakkert, tradisjonsrikt og fornybart byggemateriale.

Det har vært veldig interessant å få en innføring i Arkitekthøyskolens virksomhet, og særlig det som har med trearkitektur å gjøre.

Nærheten mellom en skogbruker og en arkitekt er kanskje ikke det man umiddelbart tenker over. Men de to yrkesgruppene befinner seg i hver sin ende av samme verdikjede, og jeg tror at dersom alle aktørene i denne verdikjeden jobber systematisk og målrettet sammen, så vil vi kunne finne mange områder hvor vi kan og bør samarbeide og jeg er overbevist om at vi sammen kan oppnå resultater som ganger alle, fra skogbrukeren, treindustrien, arkitektene og til syvende og sist menneskene som skal leve og virke i de byggene dere er med på å utforme. 

Men ikke minst vil det være et viktig bidrag til å løse den største av miljøutfordringene våre – klimautfordringene.

Klimaproblemet skyldes at vi frigjør for mye karbon – CO2 – og at det hoper seg opp i atmosfæren. I tillegg til å kutte klimaforurensingen er det helt avgjørende at vi samtidig gjør naturen i stand til å håndtere mer av karbonet som slippes ut.

Karbonopptaket knyttet til tilveksten i norske skoger – altså det at trærne hele tida vokser og legger på seg – tilsvarer årlig bortimot hele Norges klimagassutslipp, og hvis vi trekker fra den skogen som hogges hvert år, så samler skogen likevel opp karbon tilsvarende om lag halvparten av Norges klimagassutslipp. Vekst i skogen er altså blant de viktigste tiltakene vi har til å bedre på klimasituasjonen.

I denne situasjonen høres det kanskje ikke logisk ut å ønske å hugge enda mer skog, men det er faktisk sånn at den eneste måten å gjøre skogen bedre i stand til å fange opp karbon på er å drive et aktivt skogbruk. Vi er derfor nødt til å få opp trøkket i norske skoger og det er med ganske enkle midler vi kan få skogen til å bli en enda mer kraftfull karbonstøvsuger.

Den viktigste faktoren for å få til dette er å øke trebruken. Øke avsetningen for de råvarene skogen har å by på. Dere arkitekter har et stort ansvar for materialvalg i framtidens byggerier. Derfor trenger vi å samarbeide!
 
Hva kan vi oppnå?
Det har aldri før stått så mye tømmer i norske skoger som nå. Det er gode muligheter for økt avvirkning – altså hogst – innenfor miljømessig forsvarlige rammer. I tillegg til å gi oss verdifulle og miljøvennlige bidrar det til å bygge opp under en lokalt forankret treindustri landet over.

Det er registrert treforedlingsindustri, sagbruk, møbelprodusenter og liknende industri i over 350 av landets 430 kommuner. Trebruk er viktig for sysselsetting og økonomisk verdiskaping i mange lokalsamfunn. I tillegg til dette har trebaserte virksomheter betydelige ringvirkninger i form av transportvirksomhet og kjøp av varer og tjenester fra andre virksomheter. Dette er ikke bare noe treindustrien vil tjene på.

Ved å bruke norsk trevirke framfor importert, og ved å se på mulighetene for å bruke lokale treleverandører vil man kunne redusere transportkostnader knyttet til oppføringen av bygget. Men enda viktigere; Jeg er også helt sikker på at forbrukertrenden knyttet til nærhet, ekthet og opprinnelse vi ser nå på mat, reiseliv og en rekke andre næringsområder også gjør og vil gjøre seg gjeldene når det gjelder arkitektur og byggnæringen.

Når det i tillegg er et faktum at oppføringen av et trebygg er miljøvern i praksis, både fordi vi får opp aktiviteten i skogen og fordi karbonet som treet har tatt opp under oppveksten lagres og gjøre selve trebygget til et karbonlager i miniatyr, så er det store muligheter for at både privatpersoner og næringsliv vil ønske å gjøre de riktige byggvalgene.

Innimellom kan klimaproblemene være så store og alvorlige at de kan være vanskelige å forholde seg til, mange skyver bare hele problemstillingen fra seg fordi det er tungt, nifst og innimellom uhåndterlig. Men når det finnes veldig nærliggende løsninger, som nesten alle kan ta del i kan det fungere motsatt. Undersøkelser viser at hvis det er en ting som gjør folk engasjerte og lykkelige, så er det når de tror og vet at de er en del av løsningen. Og jeg kan ikke tenke meg noe bedre for arkitekter og skogbrukere enn engasjerte og lykkelige kunder.

Gjennom samarbeid kan vi få ryddet misforståelser og utdaterte sannheter av veien.

Inntil slutten av 90-tallet var det forbudt å bygge trehus på mer enn to etasjer, fordi det var brannfarlig. Dette er en viktig grunn til at trebebyggelsen i dag utgjør en liten del av volumet i norske bygninger, til tross for vår lange historiske erfaring som trebyggere. Tre utgjør fortsatt en svært liten del av materialbruken innen bygg- og anleggsbransjen, særlig i byer og tettsteder hvor det vesentligste av byggeaktivitetene foregår.

Nå har teknologien gjort det mulig å bygge større i tre uten at dette gir økt brannfare, og dermed har høyhus i byer og tettsteder blitt et svært interessant område for å få bygd store volumer i tre. Det sies at fjerningen av forbudet mot trehus i byer har ført til at trebyggeri nå er en av de mest innovative delene av moderne husbyggeri.

Et område hvor Norge er langt fremme teknologisk er trebruer. Moelven Limtre AS og Statens Vegvesen region øst fikk sammen Treprisen 2008 for sitt innovative arbeid med å utvikle bruer med limtre som bærende konstruksjon. De har samarbeidet og gitt hverandre utfordringer for å bruke tre som byggemateriale på en utfordrende og banebrytende måte. Moelven blir nå ansett som verdensledende innen dette feltet. Dette gjelder bl.a. gitterkonstruksjoner, knutepunktsteknikk og løsninger for skjøting av limtre for å få til lange spenn. Evenstadbrua og Rena Bru bygd i tilknytning til Rena Leir er gode eksempler på innovative trebroer. Nå arbeides det med planer hos Statens Vegvesen om å bygge ny firefelts bru over Mjøsa ved Moelv i massivtre!

Vårt fremste virkemiddel, Trebasert Innovasjonsprogram, er rettet inn mot å øke volumene av trebygg. De gjør dessuten en innsats for å fremme forskning på blant annet trearkitektur. Trebasert Innovasjonsprogram har bidratt til utredninger/studier knyttet til Sundt-kvartalet i Oslo og Barentshus i Kirkenes. Innovasjon Norge har gitt tilskudd til en mulighetsstudie for sistnevnte. Dette gjør det mulig å kartlegge om det er gjennomførbart å bygge hus opp til 20 etasjer med tre som bærende materiale, både med hensyn til bygnings- og branntekniske krav. Mulighetsstudien viser at dette teknisk lar seg gjøre, og er med å berede grunnen for videre industriell forskning. Dette er et veldig spennende prosjekt!

Det ligger mange muligheter i utvikling av treprodukter framover, og særlig til boligformål både i bygg og interiør. Når det gjelder boligutvikling er det potensial for utvikling av trebygg som fleretasjes hus, sykehus og helsebygg, skolebygg etc. Her er et eksempel fra Viken senter for psykiatri og sjelesorg i Bardu. Næringsanlegg knyttet til for eksempel fiskeri/havbruk er et annet bruksområde.

Landbruks- og matdepartementet bidrar også til Forskningsrådets program Natur og næring, hvor arkitekturrelaterte prosjekter er aktuelle. Jeg er dessuten kjent med at skog- og trenæringen jobber med å få til et Senter for Forskningsbasert Innovasjon på treområdet. Her vil arkitektene kunne spille en viktig rolle.

Gjennom samarbeid kan vi også møte de nye utfordringene som kommer mer effektivt.

En våtere, villere og varmere framtid er gode nyheter for sopp og ulike nedbrytere av trevirke. Samtidig ser vi stadig økende restriksjoner i bruken av kjemiske midler til overflatebehandling og impregnering. Det er viktig at dere som arkitekter tenker på dette og sørger for gode konstruksjoner og miljøvennlig virkesbeskyttelse som holder fuktigheten unna. På den måten kan vi øke oppholdstiden for karbon i våre konstruksjoner. Se på de gamle stabburene fra middelalderen! Disse er stående eksempler på hvordan virkeskvalitet og konstruksjon kan ta vare på karbon i hundrevis av år! Samtidig vil klimaendringene føre til at vi får høyere temperatur og lengre vekstsesong. Det gjør at årringbredden øker og densiteten avtar for mange av treslagene. For å bøte på dette kreves det målrettede tiltak fra skogbrukerens side, helt fra tidspunktet en planter, gjennom trepleie og fram til hogsttidspunktet.

Skognæringa har ansvar for å levere kvalitet.

Arkitektene har et sort avnsvar for materialvalg. Vi trenger en stor omlegging til mer miljøvennlig og bærekraftige byggerier.

Arkitekthøgskolen må fortsette å være en medspiller i utvikling av tre som materiale. Hvis vi skal klare å øke trebruken trenger vi arkitekter som ønsker å bygge i tre, og som gjør veloverveide valg slik at trebygget blir holdbart og brukbart og blir stående som et godt eksempel over lengre tid. Dette er et langsiktig arbeid. 

Jeg mener at Arkitekthøgskolen bør utvikle en langsiktig strategi for hva de kan/skal bidra med, og at dere spisser innsatsen på noen tydelige områder.

Jeg har troen på samarbeid. Fordi vi har mye vi kan oppnå, fordi vi kan møte utfordringer sammen og fordi jeg har erfaringer med samarbeid. Jeg vet at det virker. På matområdet bringer bruk av norske kvalitetsråvarer kokkene våre til verdenstoppen. Den internasjonale suksessen på feltet er basert på målbevist jobbing med lokal produksjon og lokale, særegne råvarer av ypperste kvalitet. Gjennom programmet ny nordisk mat er vi på vei til å utvikle det nordiske kjøkkenet til en mektig gastronomisk region. De nordiske landene to fire av de fem beste plasseringene i verdensmesterskapet i kokkekunst i Lyon i januar.

Dette mener jeg vi også kan få til på treområdet! Vi har et godt nordisk samarbeid på treområdet, både forskningsprosjekter og mer praktiske prosjekter som databaseløsninger for trelastmarkedet, og felles forbrukerinformasjon. Gjennom å fokusere på det nære, det lokale, det særegne og kvalitet har vi muligheter til å utmerke oss blant de beste og samtidig finne en form som nordmenn og andre nordboere kan kjenne seg igjen i.

2011 er et viktig år for meg som norsk skog- og treminister. For det første er 2011 utnevnt av FN til det internasjonale skogåret. For det andre er 2011 året da det norske formannskapet for Forest Europe – et europeisk samarbeid om skog – avsluttes med en stor ministerkonferanse i Oslo i sommer. Denne konferansen vil være en stor internasjonal begivenhet på skogområdet. Jeg ønsker å bruke dette året til å sette fokus på skogens viktige rolle samfunns- og miljømessig. Skog har stor betydning på mange områder, både økonomisk, sosialt og miljø- og klimamessig.

Jeg har fått æren av å annonsere at det skal utlyses en konkurranse for arkitekt- og landskapsarkitektstudenter. Konkurransen arrangeres i forbindelse med ministerkonferansen i Oslo i juni og har utendørs trebruk som tema. Målet er å oppmuntre studenter til å utvikle utendørs, hovedsakelig med tre som materiale. De beste konkurransebidragene skal bygges i Spikersuppa! Bidragene vil vurderes av en jury bestående av representanter fra Trefokus, Norske Arkitekters Landsforbund, Norske Landskapsarkitekter og Landbruks- og matdepartementet. Herved har dere fått utfordringen!