Tale: Driftsgranskningene 100 år

Jeg anser det som en ære å få åpne dette jubileumsseminaret!

Vi feirer at Driftsgranskningene for landbruket er 100 år i år. I 100 år har dyktige fagfolk samlet inn og analysert et representativt utvalg av gårdsregnskaper. Den første publikasjonen ble utgitt i 1911, for regnskapsåret 1910. Sett bakover, er dette viktig historisk materiale som dokumenterer utviklingen i den næringen som på den tida berørte 40 prosent av Norges befolkning. Sett framover, har vi et svært legitimt grunnlag å måle den videre økonomiske utviklingen – spesielt når vi vet at et betydelig antall bruk har en lang historie innenfor driftsgranskingene. Vi snakker flere tiår. Her burde mulighetene være til stede for mange spennende utviklingsanalyser.

Men hvorfor er disse driftsgranskningene så viktige?

Materialet fra Driftsgranskingene omfatter hvert år nærmere 900 regnskap fra yrkesmessig drevne bruk. Brukene er valgt ut slik at de representerer ulike landsdeler, størrelsesgrupper og driftsformer. I tillegg utarbeides egne analyser, som belyser økonomisk utvikling i jordbruket på Østlandet, Vestlandet, Trøndelag og i Nord-Norge.

Driftsgranskingene gir grunnlag for økonomisk rådgivningsarbeid og materiale til intern og ekstern forskning og undervisning. Det er svært viktig at kvaliteten på dette arbeidet opprettholdes og at det sikres tilstrekkelig rekruttering. Dyktige og engasjerte fagøkonomer er påkrevd for å kunne lese tallene ordentlig.

Ett av de viktigste formålene med driftsgranskingene er å vise den økonomiske utviklingen i landbruket generelt, og litt mer spesifikt vise hvordan økonomien utvikler seg på gårdsbruk hvor en vesentlig del av inntekten kommer fra jord- og skogbruk. Dette er til stor støtte for oss i utformingen av vår landbrukspolitikk. Resultatene publiseres årlig i Driftsgranskinger i jord- og skogbruk. Jeg ser fram til – med spenning og entusiasme – presentasjonen av de ferskeste tallene seinere i dag.

Et tredje viktig formål er å skaffe tallmateriale som danner beregningsgrunnlag for jordbruksforhandlingene. Driftsgranskingene danner basis for referansebrukene, som Budsjettnemnda for jordbruket utarbeider. Dette tallmaterialet – denne virkelighetsoppfatningen – blir avtalepartene enige om før grunnlagsmaterialet offentliggjøres. Dette blir en felles oppfatning av virkeligheten å diskutere utifra som gjør det mulig med en mer oversiktlig debatt. For det er mulig å skape tallforvirring i enhver landbrukspolitisk debatt.

Men det er driftsgranskingenes tall som ligger til grunn for at jeg kan si at inntektsmulighetene har utviklet seg med 90.000 kroner fra 2006 til 2010. Det er også tall fra driftsgranskingene som angir hvor stor kostnadsutviklingen i landbruket har vært fra ett år til et annet og som Budsjettnemnda utarbeider sine prognoser utifra.

Budsjettnemndas oppstilling er den autoritative virkelighetsoppfatningen. Det finnes mange andre. De aller fleste tar utgangspunkt i tallene fra driftsgranskingene. Jeg har ingen problemer med at man bruker statistikk på ulikt vis for å illustrere et synspunkt. Det er en kjent teknikk.

Men det er vesentlig å ikke gå seg vill i tallene. Forutsetningene må være kjente og åpne. Hvis hensikten er å lage en sammenlikning, må det være mulig å lese om sammenlikningen faktisk er relevant, eller om det er et forsøk på å skape seg et poeng ved å sammenlikne ulike størrelser.

Når disse forutsetningene er på plass, ser jeg gode muligheter for å utvide og utvikle bruken av tallmaterialet. Det er for eksempel svært vanlig å avvise tallene med at man ikke kjenner seg igjen i dem. Og selvsagt er gjennomsnittstall med på å kamuflere mye ulikhet. Datamaterialet viser for eksempel at det er store inntektsforskjeller på bruk som i utgangspunktet virker bortimot identiske. Det underbygger for meg et ganske selvsagt poeng: Landbrukspolitikk og matematiske formler er ikke eneste variabel i denne likningen. Vi snakker for det første om biologi. Og ikke minst kan fortsatt bonden som fagmenneske og driftsleder i stor grad påvirke sluttresultatet med kløkt, smarthet og gode løsninger.

Heldigvis. Den som driver sin egen gård, driver en bedrift og er ikke lønnsmottaker.

Men jeg har også forhåpninger om at datamaterialet blir tatt i bruk på nye områder. Ett område er mange ”ikke kjenner seg igjen i tallene”, er investeringskostnader. Belastningen henger nøye sammen med investeringstidspunkt. De som akkurat har investert, har en mye tøffere økonomisk belastning enn tallmaterialet viser. Det er herfra vi oftest hører om de som ikke kjenner seg igjen. Siden det er snakk om gjennomsnittsbetraktninger, er det også andre som ikke kjenner seg igjen. Men de som har det mye greiere enn materialet viser, snakker selvsagt ikke høyt om det.

Her hadde det vært interessant med noen klargjørende tall med utgangspunkt i driftsgranskingene: I hvor stor grad endrer det økonomiske resultatet seg med avstand til investeringstidspunkt? Er det mulig å presentere slike tall, vil jeg svært gjerne se dem.

Det hadde også vært svært spennende om vi kunne fått presentert data som viser hvordan økonomien i norske landbruksforetak utvikler seg i forhold til bruk i andre land. Grunnlaget skulle være til stede, siden utvalget av regnskaper skjer etter en metode som er harmonisert i hele EU/EØS-området – gjennom det såkalte Farm Accountancy Data Network (FADN). Hvordan utvikler økonomien seg i landbruket i andre land i forhold til i Norge? Hvor forutsigbar er inntektsutviklingen? Hvor store investeringer foretar bønder i andre land?

Vi vil alltid trenge et verktøy som kan fortelle oss om politikken vår fungerer. Jeg skal love dere at tallknuserne her i Landbruks- og matdepartementet har stor nytte av verktøy av typen Driftsgranskingene. Jeg er også lydhør for gode faglige råd og innspill. De er kommet i rikt monn de siste dagene etter et par uker med skrikende tomme smørhyller i butikkene. Alle innspill mottas med takk. Men når melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken – ”Velkommen til bords” er passert Kongen i statsråd, er regjeringens posisjon fast. Jeg kommer ikke til å ta noen initiativ for en debatt om å gjøre fundamentale endringer på de norske markedsordningene.

Derimot er jeg litt lei meg for at det ikke var mulig å finne de nødvendige midler på neste års statsbudsjett til dataflytprosjektet som NILF har tatt initiativ til – også det med utgangspunkt i driftsgranskingene. Hensikten var å sikre en metodisk flyt av økonomidata i landbruket. Det ville vært nyttig for mange, og alle berørte parter har vært positive til prosjektet. Initiativet er med andre ord godt. Men som dere vet, er det viktig å føre en stram finanspolitikk for tida. Da er det vanskelig å finne rom for nyvinninger uansett hvor velbegrunnet de er. Vi har imidlertid funnet 1,25 millioner kroner potten for sentrale BU-midler i 2011, og jeg håper dere søker andre måter å finansiere opp prosjektet på.

Bak det å skulle tilegne seg denne kunnskapen ligger det et nitidig arbeid. Undersøkelsen er gjort med grunnlag i nærmere 900 skatteregnskaper, samt tilleggsopplysninger om areal, avlinger og arbeidsinnsats. Skatteregnskapet blir først omarbeida til et driftsregnskap og det er data fra disse driftsregnskapene som går inn i driftsgranskingene. Samarbeidet med gårdbrukerne som deltar i undersøkelsen og deres regnskapsførere, er avgjørende for at NILF skal kunne gjennomføre arbeidet.

Mange har god grunn til å være takknemlige for at Driftsgranskingene finnes. Verken bønder eller politikere hadde hatt mulighet til å føre en skikkelig faglig diskusjon uten. Jeg vil derfor benytte denne muligheten til å takke de ansatte i NILF for at dere gjør et godt, grundig, samvittighetsfullt og ikke minst viktig arbeid med driftsgranskningene.

Gratulerer med dagen og lykke til med arbeidet framover. Som dere skjønner har jeg forhåpninger om å se tallene fra Driftsgranskingene i nye tapninger.