Tale: Muligheter og utfordringer for Hordalandsbonden

Dere håpte jeg skulle redegjøre for meldinga til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Jeg ser også fram til å presentere den, men resultatet er viktigere enn tidspunktet. Det er krevende arbeid, som har tatt lenger tid enn antatt. Så er det heller ikke så ofte et departement lager en melding om hele sitt politiske ansvarsområde. Jeg mener vi har levert godt i mellomtida innen landbruks- og matpolitikken.

Dere som er tilknyttet landbruk, er heldige. Landbruket er en privilegert næring. Tenk hvordan andre store bransjer opp igjennom norsk historie er blitt hentet inn av utviklingen:

• Skipsfarten: På slutten av 1800-tallet kom dampmaskina og utraderte seilskutene slik blant andre Aleksander Kielland så dramatisk beskriver det i bøkene om skipper Worse.
• På Kongsberg og Røros er bare hullene i fjellet, museene og minnene igjen etter gruveindustriens storhetstid.
• Oljeindustrien: Selv om det akkurat er gjort funn som utsetter avviklingen, vet vi at kontinentalsokkelen en dag er tom for økonomisk produserbare ressurser.
• Kanskje ser vi en slik type utfordring for papirindustrien, når stadig flere følger nyhetene på internett.

Men mat går aldri av moten
Så lenge det finnes mennesker, finnes det et marked for mat.

Dette er noe av bakteppet for meldinga som nettopp trekker opp langsiktige perspektiver. Målet for landbrukspolitikken er levende bygder og et levedyktig landbruk over hele landet – og selvsagt da også Hordaland.

Men dette målet er ikke mulig å nå uten å tilpasse virkemidlene. For både den teknologiske, kulturelle og samfunnsmessige utviklingen vil være der. Det finnes alltid noen som er interesserte i å ta i bruk ny teknologi eller nye løsninger for å organisere virksomhet. Hvis ikke landbruket er med på slike tilpassinger, er risikoen mye større for å havne i seilskutenes posisjon.

Meldinga vil bidra til optimisme
Jeg mener grunnlaget for optimisme har vært atskillig større over flere år enn vi har fått inntrykk av fra næringa sjøl.  

Denne regjeringa har påviselig bedret inntektsmulighetene i landbruket betydelig

90.000 kroner mer per årsverk i 2010 sammenliknet med 2006.

Jordbruksavtalen legger til rette for en oppgang på 25.000 kroner fra 2011 til 2012.

Det dreier seg om netto inntektsvekst – etter en beregnet kostnadsvekst på 735 millioner kroner.

Dere ser hvordan inntektene i landbruket har utviklet seg sammenliknet med andre grupper.

Tall partene i jordbruksoppgjøret er enige om – vel å merke.

Forteller mer om utvikling enn nivå.

Inntektsmulighetene i jordbruket er økt mer enn inntektene for andre grupper.

Den landbrukspolitiske snuoperasjon: Ser at jeg er kritisert for å bruke dette begrepet. De tre plansjene til sammen viser at denne regjeringen mener noe med dette begrepet.

I perioden 2006 – 2012:

• Overføringene over statsbudsjettet økt med 2,7 mrd. kroner
• Målprisøkningene gir grunnlag for økt inntekt med over 4 mrd. kroner.
• Hordaland har fått sin andel av denne oppgangen.

Inntektsutviklingen i jordbruket ligger over gjennomsnittet for de siste årene.

En hovedårsak til at vi har satset så hardt på å øke inntektsgrunnlaget for norsk jordbruk, er hovedmålet vårt om et levende og variert landbruk over hele landet.

En satsing som ikke minst er viktig for Hordaland.

Forrige mandag – den 17. oktober – markerte vi Verdens matvaredag.
Bakketeppet for dagen: Uro på verdens matvaremarkeder, klimaendringer og økende etterspørsel etter mat dannet bakteppet for markeringen av denne dagen. Her hjemme har den regnfulle høsten i Sør-Norge skapt vanskelige innhøstingsforhold. Mens vi i Norge i et vanlig godt kornår dyrker ¾ av matkornet vårt, må vi i år importere det aller meste. Kun 10-15 prosent av kornet holder i år matkornkvalitet. Det er derfor tid for å reflektere over norsk og internasjonal matproduksjon.

Kommende mandag – har FN annonsert – blir vi 7 milliarder mennesker på jorda. Perspektivene og rammene for verdens matprodusenter kan ikke gjentas ofte nok. Om 40 år:

• Er vi 9 milliarder jordboere
• Matproduksjonen må opp 70 prosent for å sikre nok mat til alle
• Klimaendringer krever betydelige tilpassinger av produksjonsmetoder og valg av sorter.

Plassen på jorda blir trangere, kampen om naturressurser som jord og vann stadig mer tilspisset. Det store spørsmålet er nå: Hvordan brødfø en raskt økende befolkning i en verden med klimaendringer?
Verden må:

• Møte og løse matsikkerhetsproblemene
• Gjøre noe med klimaendringene
• Forbedre livene til de mange fattige på bygdene i u-landene.

Slike spørsmål kryper stadig høyere opp på den internasjonale dagsordenen.

Også i WTO-forhandlingene må disse sammenhengene komme tydelig inn i det som måtte bli et sluttresultat.

Svaret er på utfordringene i det globale matmarkedet er ikke bare økt handel – hvis det ikke er noe å handle.

Markedet reagerer raskt på forsyningsendringer – store prissvingninger.

For meg er svaret åpenbart – spesielt for rike land som Norge:

Vi må sørge for å produsere all den maten vi er i stand til, på egen matjord.

Jeg ser det også som min hovedoppgave i WTO-forhandlingene.

Og samtidig:
Ingen andre land er mer bedre til å tale Norges sak i internasjonale forhandlinger enn Norge selv. Jeg ville ikke gjort jobben min om jeg ikke stod på for norske landbruksinteresser i WTO-forhandlingene. Internasjonale forhandlinger fungerer slik. Alle land i verden gjør store anstrengelser for å sikre sin matproduksjon og sin matindustri.

For noen land betyr det å slåss for ekspansjonsmuligheter og markedsadgang til andre land.

For mange betyr det å skjerme utsatte sektorer slik vi gjør i Norge.

Så tilbake til norske forhold
Landbruket er med å løse viktige samfunnsoppgaver – som for eksempel:

• Utnytte ressurs over hele landet for å kunne produsere nok mat på en trygg måte. Kan bare skje der matjorda befinner seg.
• Bosettings- og sysselsettingsgrunnlag
• Kulturlandskap
• Viktig del av norsk nærings- og distriktspolitikk.

Norge er som dere sikkert vet, langt fra sjølforsynte.

Lav dekningsgrad for mange vareslag, nesten 100 prosent for kjøtt, melk, egg.

Importvernet – som er hjemlet i WTO-avtalen – er en forutsetning for å kunne snakke om en nasjonal landbrukspolitikk og et nasjonalt landbruk.

På snaut 20 år øker folketallet i Norge med 1 million.

Tilsier økt norsk matproduksjon for å opprettholde selvforsyningsgrad.

Mulighet for landbruket i hele Norge til å øke sitt inntektsgrunnlag gjennom større produksjon per jordbruksforetak.

Vi ønsker å sikre grønn vekst og klimasmarte løsninger.

Det betinger høy kompetanse og evne til nytenking. Dere har muligens hørt begrepet bioøkonomi. Det eneste som er helt sikkert med oljealderen, er at den vil ta slutt en dag.

Innen den tid må Norge ha strukket kjølen for et samfunn som med moderne teknologi utnytter ressursene uten å forbruke dem på samme måte som i dag.

Økonomien må dreies i en mer bærekraftig retning enn dagens oljebaserte økonomi.

Den beste måten å gjøre dette på, er at la naturens sterkeste energiutvinner – fotosyntesen – bli viktigere for å utvikle framtidas lønnsomme bedrifter.

Bioøkonomien omfatter landbruk, mat, skog, fiskeri og alle former for industri som utnytter biologisk råmateriale i sin produksjon. Tanken er å gjøre naturen og biologien til den sentrale motoren i utviklingen av vår velferd og velstand.

Det er her både mulighetene og utfordringene ligger – også for hordalandsbonden.

• Matjorda som befinner seg i Hordaland, kan ikke flyttes.
• Beitene og dyrkajorda må utnyttes der de ligger.
• Grunnlag for produksjon av kjøtt og melk
• Er med å skape det kulturlandskapet vi kjenner og er glad i.

Landbruket i Hordaland er spesielt tjent med våre tre hoved¬prioriter-inger i jordbruksoppgjørene:

Grasbasert husdyrproduksjon.

• Nær 85 prosent av direkte produsentretta tilskudd over Jordbruksavtalen for 2010 til grasbasert produksjon.
• Produksjon av melk og grovfôrbasert kjøtt vesentlig i Hordaland.
• Viktig næringsgrunnlag og ivaretar kulturlandskapet.

Prioritering av distriktslandbruket.

• Høyere tilskuddssatser i mange ordninger sammenliknet med satsene som gjelder for mer sentrale områder.

Prioritert småskala-landbruket.

• Høyere satser for de første produserte enhetene.
• Jo større produksjonsomfang, jo lavere sats per enhet (dyr eller dekar)
• Landbruket i distriktene har relativt sett flere mindre driftsenheter, og innebærer derfor en prioritering av landbruket i Hordaland. 

Vi har også utviklet og forbedret velferdsordningene blant annet gjennom bedre løsninger for ferie og fritid – viktig for ungdommen

Statsbudsjettet for 2012 betyr bedre investeringsmuligheter – nye skatteregler:

• Raskere avskrivning av investering i bygninger
• For husdyrbygg øker satsen fra 4 til 6 pst. årlig avskrivning. For landbruksbygg med kortere levetid enn 20 år, økning fra 8 til 10 pst.
• Tillatt at BU-tilskudd skrives inn i sluttverdien på bygg, som gir høyere avskrivningsgrunnlag.
• Større mulighet for leiekjøring med gårdens redskap uten å endre nedskrivingsmulighetene. Dette bedrer bøndenes muligheter til å tjene på store maskininvesteringer.
• Endringene utgjør vel 300 mill. kroner i inntektsverdi for jordbruket. Dette tilsvarer om lag 6.000 kroner per årsverk.

Landbruket er en kapitalintensiv næring. Investeringsbehovet er stort de nærmeste åra. Endringene vi har fremmet i statsbudsjettet for neste år reduserer belastningen de første og hardeste årene etter en stor bygningsinvestering. For hver investerte million kan du spare nærmere 20.000 kroner de første fem årene.

Dette betyr økte muligheter for hordalandsbonden for å gjøre nødvendige store investeringer. Vi har også samlet en god del kunnskap om økonomi og valg av tekniske løsninger knytta til å utnytte eksisterende bygninger kontra å bygge helt nytt.

Det såkalte ”Folkefjøset” viser seg å fungere etter hensikten. Vi har nå mange eksempler på at byggekostnadene er mer enn halvert ved å bygge på eksisterende bygg.
Vi er også på vei inn i siste år på det femårige prosjektet om utnyttelse av landbruksbygg. Ola Bakkebø har ledet arbeidet med å utrede ny bruk av stående bygningsmasse.

Norsk landbruk er avhengig av en sterk og levedyktig matindustri.

På samme måte er matindustrien avhengig av landbruket. Uten norske råvarer, vil vi få en import av ferdigvarer til landet.

Under årets jordbruksoppgjør ble vi enige om en løsning der den særnorske avgiften på matindustrien ble tatt bort fra neste år. Det gir en stor innsparing på 630 mill. kroner for matkjeden totalt. Innsparing på 280 mill. kroner knyttet til norske jordbruksvarer.

Ved jordbruksoppgjøret i fjor ble importvernet for melk endret.

Det var en vanskelig sak som ga grunnlag for å ta ut en høyere pris på melk, og dermed bedre rammevilkår for norske melkebønder.

Gjennom å skape gode produkter, skal vi vinne hjertene til forbrukerne.

Når bonden lykkes i markedet, vises det i lommeboka, og da følger rekrutteringen etter.

Bedre økonomiske rammevilkår for landbruket er vårt viktigste bidrag for å bedre rekrutteringen til næringa.

Dette er spesielt viktig i områder med gode muligheter for alternativ syssel¬setting som her i Hordaland, med mulighetene i Bergen og i oljebransjen.

Hordaland er et spennende landbruksfylke med stor bredde i produksjon og aktivitet.

Fylket har også et fantastisk og variert kulturlandskap, fra kysten til høyfjellet.

Dette har dere også framelsket med opprettelsen av landskapsparker.

Hordaland er også et spennende matfylke. Flere produkter som har fått status som ”spesialitet” eller ”beskyttet betegnelse” fra fylket.

Besøket på Bergen Matfestival viser stor forbrukerinteresse for matspesialiteter

Jeg vet dere har utfordringer knyttet til strukturen med små driftsenheter.

• Stor avskalling av enkeltbruk
• Samlet produksjonsomfang opprettholdt på færre bruk.
• Gjengroing

Virkemidler mot gjengroing:

• Nasjonale tilskuddsordninger,
• Regionale Miljøprogram
• Kommunale støtteordninger (SMIL).

Og kampen mot gjengroing er viktig i et fylke med så mye flott og velrenommert landskap å presentere for tilreisende turister.

• Dere har omgivelsene – dramatisk natur med kulturlandskapet som klamrer seg fast til kystlinja.
• Dere har råvarene, og mange flinke folk til å lage spesialiteter av dem. Og eplene i Hardanger er langt fra de eneste.
• Dere har skjønt at det er helt nødvendig å samarbeide – at det er bedre å unne naboen litt suksess enn at begge konkurrerer seg i hjel eller forblir usynlige i markedet. Samarbeid er helt nødvendig for å lykkes i det rotteracet av konkurranse reiselivet hele tida befinner seg i.

Dere har gjort noen djerve grep i godt samarbeid med myndighetene. Utviklingen av landskapsparkene er ett eksempel, reiselivsprosjeket enkommafemet annet. Jeg har selv hatt gleden av å ha Lars Sponheim med til Berlin for å presentere 1,5 for det tyske markedet på Grüne Woche under mottoet.

Det tar halvannen time å fly til Bergen. Se hva dere kan oppleve i halvannen times reiseavstand fra Flesland”.

Fylkeskommunen bidrar gjennom bl.a. kompetansehevende tilskudd.

De nyeste prognosene fra Nortura for markedsbalansen på kjøtt i 2012 viser et underskudd på - 6.100 tonn av storfe og - 150 tonn sau/lam.

Det er mulighet for en stor økning i sitt produksjonsomfang!

Hordaland har beiteressurser og små problemer med store rovdyr enn mange andre fylker.

For å oppnå markedsdekning med norsk råvare, må vi styrke økonomien hos små og mellomstore bruk:

I sum gir de små bruka en stor produksjon, og de er viktige for å opprettholde kulturlandskapet.

De mellomstore / større bruka er nødvendige for at vi skal oppnå produksjonsmålsettingene.

Slik har vi tenkt gjennom de jordbruksoppgjørene vi har hatt ansvar for. Det er ingen grunn til å endre denne linja.

Mens vi har muligheter for å øke produksjonen av storfe og sau/lam en utfordring innenfor svineproduksjon.

Markedsregulator Nortura har prognosert med et overskudd neste år på 4.700 tonn. Slike store overskudd medfører

• Reduserte produsentpriser
• Økte kostnader til markedsregulering finansiert av produsentene.

Derfor er det viktig i fellesskap å oppnå en bedre markeds¬balanse.

Å snu en landbrukspolitisk kurs er ikke gjort på en formiddagsøkt. Det krever flere år. Regjeringa har år for år forsøkt å bedre de økonomiske virkemidlene retta mot landbruket.

Men beslutningene blir tatt ute på gårdene.

Bonden må føle trygghet for at det er fornuftig å investere i forbedringer og fornyelse av sitt driftsapparat.

Jeg vil imidlertid understreke at vi ikke kan unngå at det gradvis blir færre gårdsbruk. Utviklingen i teknologi, plantesorter, dyremateriale, driftsmetoder m.m. gjør at vi når produksjonsmålene med færre produsenter.

Men regjeringens politikk for bedre rammevilkår for næringa, inklusiv struktur- og distriktsprofil, reduserer nedleggingen av gårdsbruk og bidrar til at landbruket i distriktene fortsatt har drivverdige kår.

Og husk på dette, folkens! Den dagen vi ikke lenger kan hente opp olje og gass utenfor kysten vår, er landbruket fortsatt en viktig næring her i Hordaland.