Tale: Politikk etter 22. juli

Kjære alle sammen.

Det er spesielt å stå her å skulle diskutere landbrukspolitikk med hendelsene i regjeringskvartalet og på Utøya den 22. juli i bakhodet. Landet vårt har blitt lammet av en stor tragedie og mange er fremdeles i dyp sorg. 22. juli 2011 vil stå som et tidsskille i norsk historie.

Jeg er likevel glad for den reaksjonen det norske folket har vist. Gjennom å stå sammen for de riktige verdiene har vi bestått prøven. Vi har vist at kjærlighet, åpenhet, mangfold og demokrati vinner over ondskapen og hatet.

Statsministeren har hele tiden vært tydelig på at vi som land skal vinne over de kreftene som har forsøkt å kneble oss. Gjennom at vi nå kommer i gang med lokalvalgkampen, viser vi at demokratiet kommer seirende ut av denne situasjonen. I valgkampen skal vi diskutere saker som er viktige for hverdagen til folk og vi skal vurdere og velge hvem som skal bestemme for oss de neste 4 årene.

I respekt for de som mistet livet eller ble skadet den 22. juli, skal vi vise at vi gjennom å diskutere politikk lar demokratiet komme styrket ut av de tragiske hendelsene. Derfor føles det også riktig å komme i gang med å diskutere landbrukspolitikk. Jeg håper også at dere velgere viser engasjement for demokratiet gjennom frammøtet den 12. september.

2011 er et viktig år for norsk landbruk. Vi har fått rapporten fra matkjedeutvalget og har levert et godt jordbruksoppgjør. På Stortinget har vi inngått et nytt rovviltforlik. Og Regjeringen skal levere en Melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken.

Jeg, og Senterpartiet, har levende bygder og en levedyktig landbruksnæring som en hovedsak når vi skal måle samfunnsnytten av vårt politiske arbeid.

Mye tyder på at det er mange som støtter våre verdier. Noen av de største TV-suksessene gjennom de siste årene har sin rot i Nord-Norge. TV-serien Himmelblå fra Ylvingen varmet og underholdt mange hjemme i stua. Omgivelsene og historiene rørte mange.

På forsommeren fulgte vi Hurtigruta på sin vei fra Bergen til Kirkenes. Det ble også en gedigen suksess.

Hvorfor har disse to eksemplene på TV-serier vært så suksessfulle? Jo fordi det viser fram Norge fra sin beste side. Vestlandet og Nord-Norge har fått vist seg fram fra sin beste side. Og hva er det som gjør Norskekysten så spesiell. Jo, kombinasjonen av fantastisk natur og det at det bor folk der som utnytter naturens goder. Vestlandsfjordene, Vega og Lofoten hadde vært like pene uten folk, men det er det at det bor folk der som gjør dem spesielle i manges øyne.

Hurtigruta og Ylvingen har demonstrert er viktig poeng i den norske landbrukspolitikken. I tillegg til å produsere mat, energi og tjenester produserer landbruket noen goder som vi alle i samfunnet kan dra nytte av og glede oss over. TV-seriene viser hvor viktig bosetting, videreføring av tradisjonell kunnskap og kultur og bevaring av kulturlandskapet er. Samtidig sikrer nasjonal matproduksjon matsikkerheten for oss som bor her, landbruket bidrar til å bygge opp et karbonlager i skogen og jorda og når vi bruker naturen på riktig måte er vi med på å bevare det biologiske mangfoldet.

Landbruket bidrar altså til å løse viktige samfunnsoppgaver på mange måter. Men, den viktigste oppgaven til det norske landbruket er selvsagt å produsere mat. Vi har i alle år kjempet for muligheten til å utnytte ressursene over hele landet for å kunne produsere nok mat på en trygg måte. Det er en kamp vi har ført i den nasjonale landbrukspolitikken og i internasjonale forhandlinger som i WTO.

Lenge har det vært en kamp, der vi sto nesten alene. I store, internasjonale forhandlinger var løsningen mer handel med mat. Ikke overføringer for å holde liv i ”ulønnsomt” landbruk i distrikts-Norge.

Slik er det heldigvis ikke lengre. Den dramatiske situasjonen de siste årene har gjort at flere har fått opp øynene og våknet fra den liberalistiske tåken de har befunnet seg i.

Vi har sett uro i de internasjonale matvaremarkedene med ustabile priser og prisrekorder. Vi ser igjen uro i de internasjonale finansmarkedene, og det kan få følger for økonomien her i Norge også. Det blir tydeligere og tydeligere at det ikke bare er et spørsmål om hvordan vi skal fordele maten i verden, men hvordan vi skal sikre at det produseres NOK mat. Allerede er det nesten en milliard mennesker som sulter. For at alle skal få nok mat om 40 år må verdens matproduksjon øke med 40 %. Det kan virke som en nesten umulig oppgave. Men vi er nødt til å klare det. Mat er grunnlaget for alt liv, all samfunnsbygging. Mangel på mat skaper sykdom, krig og konflikt. I dag opplever vi en ekstrem situasjon på Afrikas Horn. Langt flere mennesker vil rammes i årene framover om vi ikke forvalter og bruker ressursene våre riktig.

Heldigvis blir stadig flere klar over den store utfordringen vi har foran oss. Og flere ser at løsningen er at hvert land tar ansvar for sin egen matproduksjon. Hvert land må finne ut hvordan de kan bruke sine ressurser.

I fjor vinter var jeg på ministermøte i OECD i Paris der vi diskuterte dette. I fjor høst var jeg på ministermøte i Haag i Nederland hvor vi laget et veikart for å løse flere ting på en gang. Det høres kanskje ut som et kinderegg, men når vi skal møte og løse matsikkerhetsproblemene, gjøre noe med klimaendringene og forbedre livene til de mange fattige på bygdene i u-landene, så er løsningen som lanseres er å ha jordbruk på små og mellomstore familiebasert enheter. Dette vil sikre grønn vekst i landbruket og klimasmarte løsninger i Norge og i verden.

Senest i juni hadde jeg med EU-kommisær John Dalli til Vesterålen. Han var imponert over det han så av landbruket på Andøya. Entusiasmen og stoltheten til bøndene gjorde inntrykk på ham. Han poengterte at EU også må satse på småskaladrift for å bevare et mangfold i matproduksjonen. At også EU-kommisærer lar seg imponere av norsk landbruk og vår politikk synes jeg er et godt tegn.

Den norske modellen er altså i ferd med å få gjenklang i mange andre land. Det er med andre ord ingen grunn til å tvile på framtida for norsk jordbruk.

Hvordan skal vi så utnytte dette grunnlaget til å sikre rekruttering i næringa? Jeg opplever at det er en optimisme i næringen, det er vilje til å satse. Dette er ikke noe jeg tar for gitt. Stemningen har snudd etter at denne regjeringen overtok og valgte en ny kurs for landbrukspolitikken. Og norske bønder er dyktige folk som satser riktig og får ting til.

Da vi besøkte Andøya tidligere i sommer ble jeg spesielt imponert over miljøet de har klart å skape der. De opptrer som et landbruksmiljø selv om de driver ulike produksjoner. De investerer riktig og driver en moderne produksjon. Behovet for gode produsentmiljø ble trukket fram av mange når vi var ute og tok pulsen på landet i forbindelse med arbeidet med Stortingsmeldingen i fjor. Andøya viste meg at det er mulig å skape gode miljø på tvers av produksjoner.

Besøkene mine til Andøya og andre plasser i landet er heldigvis ikke enkeltstående eksempler. Jeg var på bondetinget til Norges Bondelag før ferien. Også der opplevde jeg god støtte og optimisme i forsamlinga.

Som jeg sa: vi tar ikke næringens optimisme og satsingsvilje for gitt. Derfor leverer vi håndfast resultater.

Årets jordbruksavtale fører videre den nye retningen for inntektsutviklingen som denne regjeringen har lagt til rette for. Gjennom bedre inntektsmuligheter blir også andre resultater av politikken annerledes enn de ellers ville ha vært. Avtalen løfter nettoinntekten per årsverk i jordbruket med om lag 25.000 kroner (over 10 %) i 2012 i forhold til det nivået som var beregnet i 2011, før forhandlingene. Og jeg vil understreke NETTO-INNTEKTEN.

De 25.000 kronene kommer ETTER at en prognosert kostnadsvekst på 735 mill. kroner er dekket inn. Det betyr at det kompenseres for en kostnadsøkning på 3 prosent, for totale kostnader i jordbruket er nesten 25 milliarder kroner, inkl. rentekostnadene. Og avtalen tar hensyn til at inntektsutviklingen fra 2006 til 2011 var beregnet dårligere enn partene la til grunn i fjor.

Jeg vil også nevne at vi flere ganger de siste årene har utviklet og økt velferdsordningene. Dette bidrar til bedre løsninger for ferie og fritid og er et svar på en av de utfordringene jeg ofte får fra ungdommen.

Men når vi skal bygge og styrke det norske landbruket er det avgjørende at politikken bidrar til mer enn lønnsomme gårdsbruk. Landbruket er avhengig av en sterk og levedyktig matindustri som avtaker for den maten de produserer. På samme måte som matindustrien er avhengig av landbruket. I forbindelse med årets jordbruksoppgjør ble vi enige om en løsning der den særnorske avgiften på matindustrien ble tatt bort. Det betyr at det er mer industrien som videreforedler maten fra land og sjø sparer mer enn 600 millioner kroner, hvert år! Det gir muligheter for videreutvikling og nyskaping og jeg håper og tror at den norske matindustrien vil bruke denne muligheten til å styrke sin posisjon og dermed sikre sin framtid.

Allianser og muligheter
Men den som norske matprodusenter er aller mest avhengig av, det er den norske forbrukeren. Det er de som skal velge den norske maten i butikken og det er de som skal velge politikere som er villige til å satse på det norske landbruket.

Og skal det norske landbruket lykkes så må norske matprodusenter tilfredsstille bredden i forbrukernes etterspørsel. Vi må sikre at forbrukerne i tillegg til den kjente, trygge hverdagsmaten kan få tak i lokal mat, spesialiteter og ulike matopplevelser. Forbrukeren har forventinger til hva hun skal kunne servere på bordet hjemme og til hva slags kulturlandskap hun vil oppleve når hun ferierer i Norge. Dette må næringa tilfredsstille på beste vis.

I tillegg må vi utnytte alle gårdens ressurser, slik at næringa får flere bein å stå på. Landbruket er først og fremst matprodusenter, men gjennom tilleggsnæringer kan vi styrke økonomien på bruket. Og vi skaffer oss et bredere kundegrunnlag og flere som er interessert i hva landbruket står for. Mangesysleri gir oss en bredere kontaktflate, og det er positivt for hvordan vi framstår overfor andre.

Også mot forbrukeren og turisten er det viktig å framstå med smittende optimisme og godt humør. Det betaler seg med klingende mynt i kassen.

Dette vil vi jobbe med også framover. Regjeringa jobber intenst med ei Melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Dette har tatt lengre tid enn jeg trodde, og begivenhetene 22. juli gjør at vi kanskje må vente litt ekstra. Men det viktigste for meg og Senterpartiet er at vi kommer til å presentere en god og ambisiøs melding for landbruket i Norge. Jeg er sikker på at meldinga vil bidra til optimismen og at den trekker opp langsiktige perspektiver for det norske landbruket.

Arktisk landbruk
Et viktig element i den nye stortingsmeldingen er at vi vil satse regionalt. Vi vil at hver region skal finne fram til områder der de kan lykkes, der de har sine muligheter og vi vil gi det regionale samarbeidet større muskler og bedre verktøy til å selv sette i verk arbeidet for å gjennomføre de regionale strategiene.

Og det er ett område som er spesielt for dere som driver landbruk i nord, som dere har en mulighet til å utnytte og videreutvikle, nemlig den arktiske maten. Det arktiske klimaet, med lang lys dag og lave temperaturer gir spesielle vekstbetingelser, som også kan registreres i produktene. Klima, topografi, geologi og lysforhold bidrar til å gi råvarer fra arktisk landbruksproduksjon karakter og særpreg, som kan brukes i regional merkevarebygging og markedsføring. Dette utgjør et potensial, ikke bare for landbruks- og matproduksjon, men også for utvikling av andre varer og tjenester innen for eksempel mat- og reiselivsområdet. Videreutvikling av produkter og merkevarebygging med utgangspunkt i arktisk landbruk kan være en viktig vei å gå for landbruket her i nord.

Landbruket i nord har et konkurransefortrinn som matprodusent i et arktisk miljø, og dette kan utnyttes bedre i markedsføring og salg og profilering av arktisk mat. Skillet mellom mat fra land og hav må viskes ut og synergien mellom land- og havbaserte næringer i nord må utvikles. Landbruket i nord har store muligheter for økt produksjon av bær og grønnsaker. Forskning for å tilpasse planteproduksjonen i Nord-Norge til et endret klima er en viktig forutsetning for et konkurransedyktig landbruk i landsdelen. Arbeidet med å utnytte nye næringsmuligheter bør organiseres slik at en samtidig oppnår et bedre samspill mellom de blå og grønne primærnæringene i landsdelen.

Rovvilt
I tillegg til å legge grunnlaget for optimisme og rekruttering i landbruket, vet vi i Senterpartiet at også rovviltspørsmålet er viktig for folk på bygdene. Alle 7 partier på Stortinget har samlet seg om et nytt rovviltforlik. Forliket gir grunnlag for redusert konflikt mellom vern av rovvilt og beitenæringene og lokalsamfunn. Dette er en viktig oppfølging av de 16 punktene i Soria Moria II om rovviltforvaltning, og jeg forventer betydelig redusert konfliktnivå, reduserte tap og mer forutsigbarhet for næringsdrift med beitedyr.

Bestandsmål for bjørn er justert ned til 13 ynglinger og begrensning av antall hannbjørner til 1,5 ganger antall binner og antall binner settes til 6,5 pr yngling. Videre skal bestandsmålet nås innenfor dagens yngleområder. Dette åpner for større uttak av hannbjørner i viktige beiteområder og bidrar til vesentlig bedre forutsetninger for næringsmessig beitebruk.

Jeg er tilfreds med at forvaltningen nå følger opp stortingsforliket i praksis – med raske skadefellingstillatelser, bruk av fellingslag, utvidelse av lisensjakta på bjørn til 21. august, mm. Jaktstarten for bjørn starter samtidig med Sverige, og det vil være positivt å konsentrere jakt på bjørn før elgjakta. Det gir også mulighet til å jakte bjørn samtidig med reinsjakt hvor det kan være aktuelt.

Ellers vil jeg nevne at:

• det gis økt vekt på lokal forvaltning,
• rovviltnemndene gis økt kompetanse i forbindelse med kvoter og felling,
• det gis bistand til kommuner for å øke rovviltkompetansen og opplæring av jegere, 
• kongeørn tas inn i overvåkingsprogrammet, 
• det gis økt vekt på uttak av rovvilt i prioriterte beiteområder, 
• staten får økt ansvar for supplerende uttak i tillegg til lisens- og kvotejakt, 
• rovviltforvaltningen skal utøves slik at det ikke er behov for beitenekt etter dyrevelferdsloven i prioriterte beiteområder,
• mangelfull felling av jerv i lisensjakta skal suppleres av SNO, fortrinnsvis i lisensperioden. Det er ønskelig å redusere behov for hi-uttak.
• nødvergebestemmelsen endres slik at rovvilt kan avlives for å beskytte hund mot direkte angrep. 

Vurdering av bestandsmålet for ulv, som nevnt i Soria Moria II, må vente til svensk utredning foreligger i 2012. Forhandlingene med Sverige om den felles bestanden, herunder telling av grenseulv, skal være på plass senest i 2013. Miljøvernministrene har innledet kontakt med sikte på økt samarbeid om ulveforvaltningen.

Senterpartiet har, gjennom å påvirke rovviltforliket, vært med på å sikre en mer forsvarlig rovviltpolitikk innenfor de nasjonale og internasjonale rammene vi har. Jeg er overbevist om at dette vil bidra til en lettere sameksistens mellom rovvilt og beitedyr.

Avslutning
Regjeringen har og skal fortsette med å levere gode jordbruksoppgjør og vi skal komme med en god Stortingsmelding. Næringa selv må ta ansvar for å framstå som en optimistisk næring som folk har lyst til å gå inn i. Gjennom å skape gode produkter, skal vi vinne hjertene til forbrukerne. Når bonden lykkes i markedet, vises det i lommeboka, og da følger rekrutteringen etter. Gjennom et godt samspill kan vi sikre at næringa er attraktiv. Og gjennom profilering av det arktiske, kan landbruket i nord få noe ekstra ut av markedet.

Bruk stemmeretten den 12. september. Vis at det norske demokratiet står sterkere enn noen gang. Stem på dem som gjør en god jobb for deg og for det du står for. Godt valg.