Historisk arkiv

Lihkku Sámi álbmotbeaivviin! Jeg ønsker til lykke med samefolkets dag!

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Av: Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Samefolkets dag er en stor markering der vi feirer samene og det samiske. Dette er også dagen for å feire den samiske reindriften – en viktig samisk næring og kulturbærer!

I den senere tid har det vært mye oppmerksomhet rundt utfordringene næringen sliter med, men nå vil jeg heller trekke frem det positive i denne næringen. Ikke minst hva næringen har å bidra med til samfunnet for øvrig.

Beitearealer – reinens gode
Samisk reindrift er en næring og en levemåte som har eksistert i flere århundrer i Norge. Samene har i ulik grad levd av-, og med rein. Først som jegere og fangsfolk, for så å drive egne flokker med temmet rein. Dagens nomadiske driftsform har sin bakgrunn i dyrenes naturlige vandring mellom de ulike årstidsbeitene. Dette er selve bærebjelken i den samiske reindriften. Derfor er også næringen helt avhengig av tilgang på arealer.

Noen ganger kan det være vanskelig å forstå hvorfor den samiske reindriften skal ”beslaglegge” så mye land. Det er reinens medfødte instinkt til å vandre etter de beste beitene, en tilpasning til et liv i karrig og barskt miljø, som er forklaringen. Gjennom internasjonale avtaler om vern av urfolks rettigheter har vi i Norge forpliktet oss til å beskytte reindriftsamenes beitearealer. Uten beitearealer, ingen samisk reindrift!

Mat med historie!
Samisk reindrift er leverandør av en delikatesse med unike smaks og næringsmessige kvaliteter, nemlig reinkjøtt. Det er et smakfullt kjøtt, som også inneholder sunne fettsyrer og vitaminer. Det er noe av det sunneste kjøttet vi kan spise.

I tillegg har det en særegen historie: Kjøttet er produsert av et folk som i mange hundre år har levd i og med naturen. Et folk som vet hvor de beste beitene er, som med omhu fører dyrene dit, som vet når det er på tide å flytte flokken til bedre beiter, som stolt joiker om sitt beiteland, sin rein og sitt eget kulturlandskap. Dette er den gode historien om mat produsert med omtanke for dyr og natur. Det er slik samisk reindrift er på sitt beste!

Reindriftens mange ressurser
Reindriften har også et potensial for større utnyttelse av eksisterende ressurser. I dag er det mange reindriftskvinner som produserer sko og klær laget av reinskinn. Både til festbruk og til hverdags. Det er få plagg som er så varme som de laget av reinskinn. Ulike ekspedisjoner til kalde og ugjestmidle strøk har i århundrer visst å bruke disse flotte produktene.  Kanskje fremtidens ekspedisjoner også vil kle seg i reinskinn?

Reindriftsfamiliens "tradisjons- og kulturskole"
Reindriften er også en arena for læring. Barna trekkes tidlig inn i næringen. De får følge med i det daglige arbeidet hjemme og ute med reinflokken. Barna lærer blant annet å kjenne igjen reinmerker, kaste lasso, drive en flokk, og ikke minst kjenne vær og vind og sitt beiteland. Hjemme skal de lære å ta vare på kjøtt og andre produkter slaktedyrene gir. De skal lage mat av kjøtt, blod og innmat, og skape kunstgjenstander av reinskinn og gevir. Det er mye barna må få med seg, og reindriftsfamilien gjør en storartet jobb. I dag er det flere dyktige utøvere som lager matspesialiteter av reinkjøttet, også tilbudet til forbruker har økt betraktelig de senere årene.

Jeg mener også at i reindriftens læringsarena ligger det et potensielt tilbud til samfunnet for øvrig: At andre kan få delta i familiens ”tradisjons- og kulturskole” knyttet til den daglige driften. Dette kan styrke reindriftsfamiliens virksomhet, og hjelpe for eksempel barn og unge som trenger et ekstra tilbud i skolehverdagen. Under årets forhandlinger om en ny reindriftsavtale har derfor Statens forhandlingsutvalg invitert næringens organisasjon til å utvikle et tilbud, tilpasset den samiske reindriften og de ulike brukernes behov.

Et tilbud til reiselivet
Den samiske reindriften har etter min mening også en mulighet til å levere spennende og attraktive tjenester til reiselivet. Mange turistmål bruker i dag samisk reindrift i markedsføringen av destinasjonen. Enkelte reineiere leverer også ulike opplevelsesbaserte tjenester til reiselivet. Jeg mener at det er viktig å åpne opp for at reindriften på en systematisk måte kan utvikle et godt reiselivstilbud. I den nye landbruksmeldingen ”Velkommen til bords” sier regjeringen at vi vil bidra til dette.

En livskraftig næring og kulturbærer
Jeg har et sterkt ønske om at den samiske reindriften kan få utnyttet potensialet som finnes i næringen. Det er derfor helt avgjørende at reindriften og myndighetene sammen jobber for at den samiske reindriften skal være en livskraftig og stolt næring, og kulturbærer

Til slutt vil jeg istemme denne hilsningen hentet fra Samfolkets sang. Den er skrevet av Isak Saba, lærer og kirkesanger fra Nesseby, i 1906.

Dearvva dutnje, sitkes sohka!
Dearvva dutnje, ráfi ruohtas!
Hill deg, seige samestamme!
Hill deg, fredens rot og flamme!