Historisk arkiv

Tale: Åpning av Tine Meieriet Jæren

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Av: Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Kjære alle sammen.

Gratulerer med dagen!

Takk for at jeg får komme og åpne et av Europas mest moderne meieri her på Jæren. Det er ikke tilfeldig at vi åpner dette meieriet i Norge og på Jæren. Norske bønder har gode tradisjoner for å eie og drive industri, og de gjør det på en god og profesjonell måte.

Samtidig er det litt spesielt å stå her akkurat i dag. Alle er kjent med at det er en spesiell situasjon i norsk landbruk i disse dager. Derfor vil jeg starte med noen ord om situasjonen vi alle er oppe i.

Jeg er lei meg for at vi ikke klarte å komme i land med jordbruksforhandlingene i år.

Jeg har stor forståelse for den frustrasjonen som den norske bonden har over å få for dårlig betalt. Og jeg er på mange måter enig i budskpet som framføres: Verdens viktigste jobb fortjener bedre enn det samfunnet så langt har greid å bidra til.

Derfor har vi jobbet hver dag siden vi kom i regjering for å bedre inntekstmulighetene i næringa.

Jeg tolker ikke årets brudd og de reaksjonene som er kommet som en  uenighet om målene i landbrukspolitikken, snarere en uenighet om hvor fort målene kan nås, om framdrift. Det er en ærlig uenighet.

Jeg har sagt til mine kolleger i regjeringen at det nå er avgjørende viktig at vi tar reaksjonene fra næringa på det største alvor.

Regjeringen kan ikke leve med at matprodusentene ikke får godt nok betalt.

Derfor er det viktig at alle vi som ønsker norsk landbruk vel nå ser framover.

Regjeringen er enig med organisasjonene om spillereglene for jordbruksoppgjøret. Ved et brudd går statens åpningstilbud til Stortinget.

Jeg håper Stortinget ved behandlingen av oppgjøret vil ta en grundig debatt om hvordan vi skal klare å følge opp landbruks- og matmeldinga i tida framover, og at de vil forplikte seg selv gjennom å gjøre gode vedtak for gjennomføringa av meldinga.

For la det ikke være tvil: Målene i landbruks- og matmeldinga skal nås!

Så blir det en ny korsvei når Stortinget skal diskutere budsjettet til høsten, og selvfølgelig en avgjørende ny runde med jordbruksforhandlinger neste år.

Regjeringa nådde ikke fram denne gangen. Men jeg tror jeg det aller viktigste for politikerne, bøndene og industrien framover er følgende;

Vi som deler målene for landbruket må jobbe sammen.

Vi må bygge bredere allianser.

Og vi må skape større og bredere politisk oppslutning av nødvendigheten for et inntektsløft for bonden.

Det skal vi ikke gjøre bare for bondens skyld.

Vi som samfunn er helt avhengige av den viktige jobben norske bønder gjør. Uten aktive, dyktige og modige bønder vil vi aldri kunne nå målene nok mat til alle, over hele kloden, produksjon og sysselsetting i hele Norge, økt verdiskaping og sikre et bærekraftig landbruk. Bonden er avgjørende. Det samme er næringsmiddelindustrien. Og de to er avhengige av hverandre.

Det å ha konkurransedyktig næringsmiddelindustri er en forutsetning for et levende jordbruk. Industrien sikrer avsetning for størsteparten av råvarene og dermed en stor og viktig andel av inntektene i primærnæringene. Samtidig er volumproduksjonen i norsk jordbruk en forutsetning for norsk næringsmiddelindustri.

Uten norsk råvareproduksjon ville norsk næringsmiddelindustri vært betydelig mindre, da foredlingen ville ha blitt flyttet til land med lavere lønns- og kostnadsnivå.

Det er heldigvis ikke situasjonen i dag. Næringsmiddelindustrien er landets nest største industri, den finnes i alle deler av landet og sysselsetter om lag 48 000 personer, over 40 000 av disse landbruksavhengige virksomheter. Verdikjedene for mat er blant de få gjenværende komplette vareproduserende verdikjedene innenlands – fra produksjon av innsatsvarer og råvarer, via næringsmiddelindustri, fram til forbrukerne.

I landbruksmeldinga har vi lagt vekt på at konkuranseutsatte verdikjeder i landbruket skal ivaretas. Vi har også beskrevet situasjonen næringsmiddelindustrien står oppi. Industrien står overfor store utfordringer og store muligheter. Konkurransen er økende. Industrien må utvikle sin konkurransekraft gjennom en sunn kostnadsutvikling, innovasjon og omstilling. Og den må utnytte nærheten til dagligvarehandel, konsumenter og produsenter.

Som samfunnet ellers har landbruket og tilhørende industri gjennomgått omfattende endringer som har pågått over mange tiår. Utviklingen i Norge skiller seg i grunnleggende trekk lite fra hva som kan observeres i de aller fleste utviklede industriland. Ny teknologi og nye teknikker har endret forutsetningene for hva som framstår som fornuftig og optimal ressursbruk for den enkelte beslutningstaker.

Næringsmiddelindustrien i Norge har generelt et høyt kostnadsnivå sammenlignet med andre land, bl.a. knyttet til investeringskostnader, lønnskostnader og råvarekostnader. Det er behov for betydelige investeringer for å effektivisere produksjonen og redusere kostnadene i matindustrien i årene framover. En livskraftig verdikjede krever at det er lønnsomhet i alle ledd.

Jeg startet med å si at det ikke er tilfeldig at vi står her i dag. Rogaland er et betydelig matfylke med stor produksjon og med bønder og industri som vil satse. Tine er en dyktig aktør som har vist evne til å omstille seg. Området her i Kviamarka Næringsmiddelpark er spesielt tilrettelagt for næringsmiddelindustri. Jeg ser at dette stedet åpner for et unikt energi- og miljøsamarbeid mellom flere bedrifter i næringsmiddelparken.

Å bygge nytt og stort som her innebærer at noe legges ned. Beslutningen om anleggsstruktur må være opp til samvirkene. Samvirkene er bondeeid og må drive forretningsmessig godt til beste for sine eiere.

Jeg tror dere har gjort et godt valg som vil utvikle en fremtidsrettet, effektiv og konkurransedyktig industri i et tøffere marked. Ikke minst er det positivt at dere regner med å redusere energibruken med 34 % og utslippet av CO2 med 38 %. Dette viser at Tine tar de store globale utfordringene på alvor.

Tines samarbeid med sin nabo, Miljøgartneriet, og deres nye veksthus er et eksemel på god ressursutnyttelse. Via Tines energisentral leveres spillvarme til oppvarming av veksthuset og Tine får tilbake nedkjølt vatn for videre bruk. CO2 fra fyrkjelene går i lukkede rør til veksthuset som plantenæring. Dermed unngår TINE utslipp av CO2 og Miljøgartneriet slipper å bygge eget produksjonsanlegg for CO2.

Dette er en måte å gjøre det som landbrukspolitikken til syvende og sist handler om: Å bruke naturen på en bærekraftig måte for å gi forbrukeren den maten hun vil ha.

Lykke til med det nye anlegget og framtida!