Tale: Regjeringens matpolitikk – hvor finnes barn og unge?

Mat er glede. Mat er kultur. Mat er historie. Mat er innovasjon, nyskaping og nyorientering. Og det er opplevelse og fellesskap. Vår matkultur sier noe om hvem vi er. Den forteller oss hvordan folk har levd i Norge opp gjennom tidene. Dette er verdier knyttet til maten som vi selvsagt ønsker å overføre til de kommende generasjonene. Derfor er initiativet til kulturskolene så bra. Vi ønsker også at barna skal slippe til på kjøkkenet og bli glade i å lage mat. Det er sånn matkulturen bringes videre og utvikles.

Mat er tradisjon. Naturressursene, råvarene, det nordiske klimaet og de store sesongvariasjoner er utgangspunktet for den norske matkulturen og det nordiske kjøkkenet.

Å spise sammen er en god måte å møtes på. Det er mange slaks relasjoner som har sitt utspring i et møte over et godt måltid. For mange er også interessen for mat et samlende element i seg selv. Mange er opptatt av matkvalitet, mangfold, tradisjoner, økologisk mat og sammenhengen mellom kosthold og helse.

Landbruks- og matmeldingen – Velkommen til bords – tar for seg hele bredden i landbruks- og matpolitikken. Meldingen som Stortinget er i ferd med å behandle akkurat nå, slår fast at norsk matproduksjon skal vokse. Vi blir flere i verden og flere i Norge. Derfor trenger vi mer mat. For å få det til må vi utnytte landbruksressursene der de er og produsere mat over hele landet. Et element som er nytt i denne stortingsmeldingen om landbruk- og MAT er nettopp politikken tar for seg hele verdikjeden, at vi følger maten fra jord til bord og at matpolitikken derfor er tungt representert i meldingen.

Matpolitikken starter med barna. Gode måltider er med å skape glade barn. Kosthold og matvaner er viktig for barns læring og trivsel. Det er derfor all grunn til å skape gode betingelser for at barn kan lære om mat, mattradisjoner og sunne råvarer. Gode vaner i tidlig alder legger grunnlaget for et variert, sundt og smakfullt kosthold hele livet.

Det nordiske kjøkken og interessen for nordisk matkultur har utviklet seg med stormskritt de senere år – ogsåi Norge. I regi av Ny Nordisk Mat, er det igangsatt et prosjekt som skal legge grunnlaget for et sterkt og langsiktig nordisk samarbeide om barn, mat og kosthold. Gjennom prosjektet har man kartlagt landenes nasjonale erfaringer om hvordan man kan bidra til barns matvaner og matglede. Kartleggingen har vist at det er en rekke gode prosjekter i de nordiske land som arbeider for å øke kunnskapen og gleden knyttet til mat og matkultur hos barn. Men det har også vist at det er rom for forbedringer og et bredere samarbeid mellom landene og de ulike initiativene. Basert på dette har man også laget flere anbefalinger om hvordan man i Norden kan arbeide og samarbeide om mat og barn arbeidet fremover.

Mat er læring. Gjennom mat og måltider kan barn og unge lære om råvarer og hvor maten kommer fra. De kan lære om miljø, jordbruk, husdyrhold og fiske. I tillegg er det naturlig å bli mer dus med måleenheter, vekt, historie, geografi og natur. For å nevne noe.

Vi vet at grunnlaget for god kunnskap om og interesse for mat og matlaging legges tidlig i livet. Erfaringer fra flere land viser at barn gjerne lar seg stimulere til å bli mer nysgjerrige på nye smaker og matvarer. Vår matkulturarv er et resultat av råvaretilgang og de oppbevaringsmetodene nordmenn har vært prisgitt. Og ikke minst er den i aller høyeste grad avhengig av sesongene. Hver årstid har sine mattradisjoner. Både til hverdags og fest – fra friske asparges i begynnelsen av mai, nypotetene i juni, via jordbær rundt Sankthans til lammesesongen på høsten. Bare for å ha nevnt noen.

Høytider og høytidsmat er tradisjonsbærere hos oss. Hver familie, hver grend og hvert tettsted har sine egne tradisjoner. For å videreføre disse tradisjonene og bevare deres særpreg, må vi videreføre kunnskapen om dem. Vi må vekke interessen hos dagens barn og unge slik at de føler stolthet og vil ta vare på og utvikle matkulturen vår.

Retter som tidligere var hverdagsmat er i dag høytids- og festmat. Spekesild, pultost, gamalost og smalahove er gode eksempler. Mat man kanskje bør eksponeres for i ung alder for å bli vant med og sette pris på.

Hvert år gjennomfører vi blant annet Smakens uke som er et undervisningsopplegg som fokuseres på matens konsistens, smak, lukt og utseende. Smakens uke tilbys alle landets 6. klassinger. I 2011 deltok godt over 20.000 barn. Dette er nesten en skole i bli nyskjerrig på nye smaker og spennende mat. Vårt mål er at alle landets 6. klassinger skal være med på Smakens uke.

Vi er på god vei.

Vi vil at alle barn skal lære om mat og matkultur og oppleve matglede. Derfor legger vi også vekt på samarbeid med frivillig sektor. Flere aktører tilbyr i dag matkurs for barn. Norsk kulturskoleråds kurs om kokkekunst, 4Hs matkurs og Geitmyra matkultursenter for barn her i Oslo er alle eksempler på nye arenaer som skjerper barn og unges nysgjerrighet om og interesse for mat, matlaging og matkultur. Dette er utrolig spennende – og viktig – og selv om vi ikke har mulighet til å gå inn i direkte samarbeid med hver enkelt av de mange gode prosjektene så vil vi gjennom å løfte fram viktige elementer av matpolitikken og gjennom å bidra til noen av de  som utvikler nøkkelfunksjoner, som blant annet i å utvikle kompetanse om formidling av matkunnskap til barn og unge, være med på å gi barn og unge et tilbud om å få lære om mat på nye og spennende måter.

Kulturskolene er etablert over hele landet. Gjennom kulturskolen har vi en mulighet til å nå alle barn som ønsker å gå på matkurs og lære om råvarer og kultur. Gjennom KULMAT-prosjektet har kulturskolen og foregangskommunene gjort en flott innsats. Vi har fått mange gode resultater og erfaringer så langt. Prosjektet har vist oss at dette er et fag det er interesse for hos barn og unge.

I Snåsa har de for eksempel nok påmeldte til å starte tre kurs. Og flere steder har allerede interessen oppstått for å gå flere kurs. Det forteller meg at kulturskolene har truffet med et tilbud det er behov for. Norsk Kulturskoleråd har satset på noe det er betydelig interesse for.

Mat er mestring. Alle kan bli gode. Det er gøy å lage mat. Og det er kort vei til suksess.

Vi er velsignet med mange dyktige kokker som sammen med flere løfter fram de norske matskattene. Akkurat i dag kjemper Ørjan Johannessen fra Hordaland om å få kunne kalle seg europamester i kokkekunst. Han er Norges deltaker i Bocuse d’Or Europe i Brussel – som også er kvalifisering til selve Bocuse d’Or i Lyon i januar i 2013 – som er erklært som Verdensmesterskapet i kokkekunst. Norge er den fremste matnasjonen i Norden. Det kan vi blant annet måle på hvor mange ganger norske kokker har gått seirende ut av Bocuse d’Or-konkurransen. Bare Frankrike har flere seire.

Og i november reiser det norske kokkelandslaget til Erfurt i Tyskland for å forsvare tittelen olympisk mester i kokkekunst. For å være så høyt oppe internasjonalt tar de med en trailer norske råvarer av ypperste kvalitet. De trener gjennom lang tid.

I 2008 holdt det til å bli verdens beste kokkelandslag. Det har vært en glede for oss i LMD å kunne samarbeide med og bidra til at kokkelandslaget har fått den posisjonen det har på verdensbasis. Blant annet var disse tryllekunstnerne bak grytene helt avgjørende for den formidable suksessen vi hadde med matserveringen i forbindelse med Verdensmesterskapet på Ski i Oslo i fjor.

Som dere skjønner, er det meningsfullt å snakke om at Norge har et mål om å etablere våre matopplevelser i verdenstoppen. For å nå et slikt mål må vi blant annet satse på rekruttering. Å bli kokk er en spennende og morsom karrierevei som kan føre langt. Ofte kan et matkurs i ung alder være nok til å vekke interessen, og vi må legge til rette for at de som ønsker det kan utvikle seg innen matfaget. Kanskje en framtidig Bocuse d’Or-vinner svir sin første saus på et Kulmat-kurs?

Her kan kulturskolene ha en viktig rolle fremover. Gjennom KUL-MAT har vi en mulighet for å nå frem til mange potensielle verdensmestre. 

Mat er næring – i dobbelt forstand. Ikke bare er vi alle avhengige av å få i oss vårt daglige brød. Matproduksjon er også Norges største verdikjede på land.Vår norske matkultur er i stadig utvikling. Vi påvirkes av nye impulser fra inn- og utland. Vi reiser mer enn før og vi blir i stadig større grad tilbudt nye og spennende råvarer. Sammen med våre tradisjoner gir slike nye impulser også nye muligheter i matnæringen.

Kunnskap om mat og råvarer gir rom for kreativitet og innovasjon. Dagens barn og unge er morgendagens matinnovatører. Vi må gi dem den kunnskapen og balasten som skal til for å bidra til utviklingen av matkulturen vår. De må lære å bli stolte over egen kultur, og vi må legge til rette for at de kan tenke nytt og kreativt. Da kan de være med på å utvikle matnasjonen Norge fremover og bidra til lokal, regional og nasjonal utvikling på dette området.

Økt interesse for norsk matkultur er utgangspunkt for innovasjon i næringen. Å satse på matkultur med regional forankring er det samme som å satse på verdiskaping i bygd og by. Det skal bli naturlig for oss som forbrukere å etterspørre det norske og videreformidle vår rike matkulturelle arv til nye generasjoner. Vi må ta vare på, gi nye dimensjoner til og øke verdien av våre norske mattradisjoner, slik det gjøres i Europa og resten av verden.

Matkultur og lokal matproduksjon er viktig for å bygge omdømme for norske lokalsamfunn. Da er det en forutsetning at både produsenter og forbrukere har kunnskap om egen mattradisjon, matkultur og matproduksjon.

Regjeringen har satt seg djerve mål i matpolitikken. For å nå disse målene, må vi satse på barn og unge. Dagens barn og unge er morgendagens forbrukere og innovatører. Våre barn skal videreføre våre mattradisjoner. Vi vil at de skal etterspørre gode, norske råvarer, og vi vil at de skal bidra til utvikling av lokalsamfunnene. Da må vi gi dem kunnskap og vekke deres interesse.

Kunst og kultur er med på å skape nye innfallsvinkler til næringsutvikling i landbruket, og det er med på å gi lokalsamfunn og regioner ny kreativitet og dynamikk. Kulturbaserte næringer - lokal mat og matkultur koples mot andre kulturbaserte næringer. Gjennom å lære barn og unge om mat og matkultur, legger vi til rette for at disse vil være med og bidra til lokal og regional vekst i fremtiden. 

Barna skal forvalte vår matkultur når vi er for gamle. Da må vi gi dem kunnskap og interesse i tidlig alder. Så tidlig at vi ikke trenger å henge oss opp i om de spiser med kniv og gaffel eller med hendene. Det viktigste er at de spiser med glede!

Takk for oppmerksomheten.