Historisk arkiv

Tale: Utviklingen i norsk kornproduksjon og kraftfôrforbruk som følge av ny landbruksmelding

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Av: Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Innledning
Mer enn ti år etter forrige stortingsmelding, var det behov for å ta opp landbruks- og matpolitikken til debatt i sin fulle bredde.
Også endringene innen de områdene korn- og kraftfôrpolitikken skal dekke, er blitt så forandret at ny melding var påkrevd.
Norske korndyrkere har lagt bak seg et vanskelig år. Forsesongen bar bud om svært gode avlinger, men så kom høstregnet – og det ble der. Været ødela mye. Ekstremværet ødela mer!
Situasjonen er blitt svært vanskelig for mange med reduserte inntekter som resultat. Ordningene for avlingsskade er utformet for å dempe skadevirkningene. Slike ordninger kan aldri bli så omfattende at ikke elendige avlinger merkes for produsenten.
Situasjonen i fjor gir ikke minst grunnlag for ettertanke rundt hvordan klimaet allerede påvirker og vil påvirke oss i framtida. Klimautfordringene understreker og forsterker behovet for en totalgjennomgang av landbruks- og matpolitikken.

Bakgrunn for meldinga
Den globale situasjon er er viktig bakteppe når framtidig matproduksjon i Norge skal vurderes

  • Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd)
  • Prisvekst matråvarer
  • Ressursknapphet og klimaendringer
  • Økt matproduksjon, øker klimagassutslipp

FN: alle stater er forpliktet til å sørge for matsikkerhet for egne innbyggere

For regjeringen er nasjonal produksjon fra land og sjø et fundament for nasjonal matsikkerhet.
Dette krever: 

  • Kontinuerlig produksjon 
  • Ivareta produksjonsgrunnlaget 
  • Velfungerende handelssystemer

Nasjonal matproduksjon skal være like viktig for nasjonal matsikkerhet i fremtiden.

Befolkningsvekst i Norge
Som dere ser av figuren, har Statistisk sentralbyrå beregnet at den norske befolkningen vil vokse med ca en prosent i året. I 2030 er det en million flere nordmenn enn i dag.

Produksjonsmålet:
Regjeringen vil, innenfor de gitte handelspolitiske rammer, legge til rette for økt produksjon av jordbruksvarer som det er naturgitt grunnlag for og som markedet etterspør, slik at selvforsyningsgraden kan opprettholdes om lag på dagens nivå.
Det skal legges til rette for at matproduksjon fra jordbruket kan øke i takt med etterspørselen til en økende befolkning i Norge.

Norsk landbruk skal vokse
Ett av meldingens viktigste budskap og mål.
Landbrukets viktigste oppgaver er å produsere mat. Matproduksjonen skal øke med nær 1 % hvert eneste år.
20 % på 20 år.
Da må vi produsere mer av alt.
Mest mulig basert på norske ressurser som grovfôr og beite.
Bedre produktivitet nødvendig (FoU, kompetanse, agronomi og driftsledelse)
Beholde høye hjemmemarkedsandeler i basisproduksjoner (melk, kjøtt og egg – nærmere 100)
Vi skal produser mer også av andre varer.
Noen forskere beskriver dette som ”nyproduktivisme”.

Landbruk over hele landet
Jordbruksjord kan ikke flyttes, den må utnyttes der den er.
Meldinga slår fast at det skal
”…legges til rette for landbruk over hele landet med sikte på matproduksjon, verdiskaping, bosetting, sysselsetting og ivaretakelse av kulturlandskap”.
Utnytte de totale arealressursene – både de gode kornområdene og beiteressursene i hele landet
Den regionale arbeidsdelingen – ”kanaliseringspolitikken” – videreføres. 

  • De områdene som ikke er særlig egnet til annet enn gras og grovfôr, er forbeholdt produksjon av melk og mørkt, grovfôrbasert kjøtt.
  • Må dyrke korn der det er mulig å dyrke korn.

Regjeringen vil legge til rette for en variert bruksstruktur over hele landet.
Nødvendig med både små og store bruk for å utnytte ressursene over hele landet.

Inntekt
Gode inntektsmuligheter avgjørende for investeringsevnen, for rekrutteringen og for måloppnåelse
”Regjeringen vil sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling på linje med andre grupper. Regjeringen vil derfor videreutvikle inntekts- og velferds-politikken med utgangspunkt i den landbrukspolitikken som er ført etter 2005.”
Denne regjeringen gjør en forskjell. Det ser vi på plansjen, men!
Næringsdrivende har et betydelig selvstendig ansvar. Vi ser enorm forskjell innenfor gjennomsnittet – beklagelig, men kanskje også naturlig.
Gjennomsnittlig inntektsutvikling måles på Totalkalkylen – Resultatmålet Vederlag til arbeid og egenkapital. Verdien av jordbruksfradraget inkluderes.
Kapitalen er gitt en avkastning lik prisstigning.

Videreføre et sterkt jordvern
Et sterkt jordvern og en politikk som utnytter jordbruksarealet er avgjørende for matsikkerheten
Målsettingen om å begrense omdisponeringen av dyrka mark til under 6000 dekar pr år videreføres.
Ser at Nationen måler i fotballbaner i dag. Kunne være fristet til å måle i golfbaner som mange har omdisponert matjorda si til fordi det skulle gi så mye bedre økonomi enn matproduksjon…

  • Statistisk sentralbyrå: det ble det omdisponert 6 687 dekar dyrka mark i 2010.
  • Dette er 20 % lavere enn i 2009, og det laveste tallet for omdisponering siden 1980.

Areal omdisponert dyrket mark (dekar /år)

  • I perioden 1999 - 2004 ble det rapportert en årlig omdisponering på 11000 til 14000 daa dyrka mark. Etter 2005 har omdisponeringen av dyrka mark vært på et betydelig lavere nivå. 
  • Reduksjonen vi har sett de siste 5-6 år viser at det nytter å sette mål, og følge opp med tiltak.

Vi vet at det ofte er den beste matjorda – ofte god kornjord som blir omdisponert. Det er ingen tvil om at mye av kornarealet som er blitt borte siden 1990, ligger i veier og utbyggingsarealer – og altså golfbaner.

  • Halveringsmålet og en aktiv politikk fungerer!
  • Vanskelige saker: byutvikling – fortetting er løsningen: Drammen kommune et godt eksempel.

Vi følger nøye med i områder hvor vi vet det er vanskelig: Sør-Trøndelag, Rogaland og Østfold.
Det er nå den virkelige kampen begynner: vi må lære oss å prioritere på alle ledd.

Mulige nye tiltak:

  • Vi må ta i bruk virkemidlene i plan- og bygningsloven for å sikre dyrka mark for framtidig matproduksjon
  • Jordvernhensynet skal klargjøres og forsterkes i statlige planretningslinjer 
  • Nasjonal transportplan er et annet dokument der jordvernhensynet blir sterkere.
  • Det vurderes også å lage en egen statlig planretningslinje for jordvern med en geografisk differensiert politikk
    - Vi må også ha en vurdering av økonomiske virkemidler og av om det er mulig å innføre krav om å flytte/dyrke opp ny matjord.

Norsk produksjon av korn
Ta en titt på dette diagrammet. Det er et bevis for at mye i norsk korn- og kraftfôrpolitikk har vært vellykket! 

  • Produksjonen økte jevnt fra 1970 til 1990 – det året Norge har produsert mest korn. 
  • Den røde delen av søylene viser matkornandelen.
    - Det er imponerende hvordan andelen norsk matkorn har økt etter 1990.
    - I gode år kan vi blande inn 75 prosent norsk hvete i matmjølet
  • Tilsvarende utgjør norsk korn rundt 75 prosent av kornmengden i kraftfôrblandingene
    - Sjøl i det dårlige avlingsåret 2010 utgjør norsk korn omlag 55 prosent av kraftfôret.

Avlingsutvikling – utvalgte land
Men denne plansjen indikerer at noe er skjedd på veien. Der svensker og dansker og ikke minst franske kornbønder har økt produksjonen regnet per dekar hele veien de siste 50 åra, har Norge stått tilnærmet stille de siste 20 åra. Disse tallene som jeg har fått fra Bioforsk, stopper i 2005. Selv om det begynner å bli noen år siden, endres ikke hovedbildet.
Produksjonspotensialet er høyst sannsynlig ikke hentet ut i norsk kornproduksjon.
Selv om økonomi er viktig, er jeg ikke med på at manglende utvikling i produktivitet ene og alene kan tilskrives økonomien i kornproduksjonen. 

  • Hvordan er kvaliteten på jorda, grøftetilstanden, kalking og ugrashåndtering?
  • Hvordan har størrelsen på maskinene utviklet seg, og hvordan har dette påvirket jordpakking?
  • Er maskinene blitt så store at en del mindre skifter er tatt ut fordi de er for tungdrevne?

Jeg tror flere av dere som sitter i salen er med på at flere av disse forholdene er med å påvirke produktivitetsutviklingen. Og dette er ikke forhold myndighetene har ansvar for å løse.

Kraftfôr
Eksempelet kylling – beskyldt for å være det mest ”importerte” dyret i norsk landbruk. Med økt norsk hveteproduksjon er kyllingen det norskeste kjøttet at noen, fordi den går best på hvete. I gode avlingsår blir det levert mer mathvete enn forbrukerne etterspør. Derfor blir noe skrevet ned til fôr – kyllingfôr. I år som 2011, når andelen mathvete er lav, er også tilgangen på fôrhvete rikelig for norsk kylling. 
Norsk andel korn i mat og fôr vil alltid variere mye pga. været.
Vårt mål er så stor andel som mulig av norsk råvare både til menneskemat og til dyrefôr.

Kraftfôrmengden øker som følge av økt etterspørsel etter kjøtt av kylling og svin
Proteinandelen i kraftfôret øker.
Det bidrar til at andelen norsk korn i kraftfôr faller, mens norsk korn som andel av karbohydratråvare er mer stabil
Lavere andel norsk fett og protein – henger blant annet sammen med forbudet mot kjøttbeinmel fra 2003 og fiskemel fra 2010
Mulighetene for å øke norskandelen av fett og protein er små. Det ville i så fall gå på bekostning av norskandelen av karbohydratene.
Vi ønsker at norskandelen i de kraftfôrkrevende produksjonene skal opprettholdes.
Alternativet er ikke å endre forbrukernes etterspørsel, men import.
Skal kjøtt av svin og kylling importeres, får vi stort overskudd av fôrkorn og sviktende grunnlag for å holde verdifulle areal i drift.
Jeg vil i stedet at norske bønder skal betjene dette markedet! Sysselsetting og arbeidsplasser er også viktig.
Men, vi vil følge med på kvaliteten på de råvarene som importeres. Dette skal blant annet være GMO-fritt.

Selvforsyningsgrad og dekningsgrad
Selvforsyningsgrad er et mål på hvor mye vi skal produsere i Norge, ikke et beredskapsmål. Hjemmemarkedsandelen er det sentrale

Beredskap handler om selvforsyningsevne og det inneholder mange flere elementer:

  • Eksport
  • Omlegging av forbruk
  • Omlegging av produksjonen
  • Graden av opprettholdelse av produksjonen i en gitt krise

Vi kan aldri bli selvforsynt i den forstand at alle innsatsvarer har sitt opphav i Norge. Det gir ingen mening i vår globale verden og vil aldri være et mål for regjeringen.
Mye av jordbrukets driftsmidler vil alltid være importert: maskinelt utstyr, plantevernmidler, råvarer til gjødsel, råvarer til kraftfôr.
Hjemmemarkedsandelen kan måles i energi, tonn og verdi.
Selvforsyningsgraden er hvor mye av det vi spiser som er produsert i Norge. Det dreier seg om andel av matvareforbruket på engrosnivå, regnet på energibasis, som kommer fra norsk produksjon (jordbruksprodukter eller fisk).
Tar ikke hensyn til evt. eksport og om innsatsvarene er norske.
Selvforsyningsgraden er gjennomgående høy for viktige jordbruksproduksjoner.
Har økt over tid pga. økt norsk matkornproduksjon.
Totalt sett rundt 50 % fordi en del energirike produkter som sukker, ris, tropiske frukter og noe matkorn importeres.
Dekningsgraden regnes på energibasis og tar hensyn til eksport. Den har de siste årene ligget på om lag 75 prosent. Det er hovedsakelig fisk, ost, smør, kjøttbiprodukter, margarin og egg som har vært eksportert de siste årene.

Hjemmarkedsandel for industrien målt i verdi (kroner) av det som produseres

  • Var 89 % i 1995, 80 % i 2011
  • Illustrerer at
    - Markedsandel målt i verdi er høyere enn når den måles i energi fordi vi importerer mye av de vekstene som krever mest varme i veksten og er mest energirike.
    - Hjemmemarkedsandelen går ned pga. at importen øker

Mer norsk korn
Skal vi opprettholde norskandelen av matkorn og kraftfôrråvare må kornproduksjonen øke like mye som forbruket av korn. Er mulig å få til?

  • Økt areal gjennom nydyrking eller omlegging av areal – 
    - Altså ta i bruk alternative arealer
  • Økt produktivitet/høyere avling på eksisterende areal
    - Lettest å oppnå
    - Dette er det viktigste

Hvordan oppnå økt produktivitet?

  • FoU
    - planteforedling
    - nye sorter
    - forskning
  • God agronomi – kompetente og dyktige produsenter
    - drenering, dyrkingsteknikk, gjødslingsteknikk, kalking,
    - vekstskifte,
    - Jordkvalitet
    - Maskinpark – må ha redskap som er tilpasset jordet og produksjonen
    - Lvalitet i arbeidet
  • Et sterkt jordvern

Østfold er Norges kornkammer med korn på 90 prosent av jordbruksarealet. Halvparten av matkornet fra Østfold i normalår
Jeg besøkte Råde Mølle og kornsilo i Østfold like før jul. Møtte Bjørn Elvestad, Per Ove Wiersholm (Hils - De er i salen) og Per Ove Lindemark.
De tre var ganske samstemte om hvilke utfordringer norsk kornproduksjon har.
Avlingene har stagnert siste tiåret. Produsentene greier ikke hente ut avlingspotensialet i nye sorter. Dette kan forklares med faktorer som har agronomi som fellesnevner:

  • For lite vekstskifte.
  • For dårlig grøfting.
  • Bonden kjenner ikke jorda si like godt som tidligere. Mindre optimal tilpassing av gjødsling og jordarbeiding i forhold til ulike jord-kvaliteter. 
  • For store og tunge maskiner. 
  • Mindre høstpløying er også en faktor.

Og hvorfor er det slik?

  • Flere deltidsbønder – korndyrkingen en svært liten del av familiens samlede inntekt.
  • Store kornentreprenører som driver flere 1000 dekar. De mente det ligger et skjæringspunkt for stordriftsfordeler på godt under 1000 dekar. 
    - De som driver større arealer: vinninga går lett opp i spinninga. 
  • På 1990-tallet ble det innført en politikk/tilskuddsordninger som prioriterte passiv arealstøtte framfor økt/god produksjon


Politikkens balansekunst
Importvern, internasjonale avtaler og konkurransekraft for hele verdikjeden setter rammer for priser og tilskudd
Må avveie bruk av kornpris og arealtilskudd som inntektsgivende virkemidler – konsekvenser for arealproduktivitet
Må avveie mellom behovet for å stimulere økt kornproduksjon og hensynet til kostnadene i husdyrholdet når vi setter kornprisene
Miljøhensyn i kornproduksjon har konsekvenser for avlingsnivået

  • redusert jordarbeiding 
  • bruk av plantevernmidler
  • gunstig med noe mer grasbasert husdyrhold og beitearealer i kornområdene

Ingen enkle løsninger her! Vi må fortsette å ha en god balanse og avveie flere hensyn.