Historisk arkiv

Regional Landbrukskonferanse i Lofoten

Tale: Velkommen til bords! - Et hav av muligheter

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Av: Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Regional Landbrukskonferanse i Lofoten

God dag og velkommen til bords! Velkommen til den mest allsidige og komplette buffeen som er laget for å servere framtidig landbruks- og matpolitikk.

Slike meldinger kommer omtrent en gang i tiåret. For første gang er hele landbruks- og matsektoren – hele bredden og hele verdikjeden – samlet i en felles melding. En melding til Stortinget beskriver hvilke utfordringer som bør løses. Den angir hvilken retning regjeringen mener det er rett å bevege seg, men det er ikke et oppskrifthefte med ferdige løsninger.

Dette er en stortingsmelding om mat, jordbruk, skog, reindrift, bygdenæringer, kunnskap, dyrevelferd, innovasjon, industri og distriktspolitikk.

Matsikkerhet
Prisene på verdens matvaremarkeder er rekordhøye. En milliard er sultne eller feilernærte når de legger seg om kvelden. Aldri før har så mange følt matsikkerheten truet.

Denne situasjonen rører ved noe av det aller mest grunnleggende i et samfunn. Nemlig tryggheten om at man får tak i nok mat. Føler mange det sterkt nok at de ikke greier å skaffe seg nødvendig mat, er de villige til å bruke sterke midler.
Derfor er matsikkerhet et viktig tema, både nasjonalt og internasjonalt.

Alle stater har gjennom FN forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere.

Knapphet på ressurser og et klima i faretruende rask endring, gjør det vanskeligere og dyrere å produsere mat. Samtidig vet vi at økt matproduksjon øker klimagassutslippene.

Befolkningsvekst og produksjonsvekst
Vi ble 7 milliarder verdensborgere for tre måneder siden. I 2050 vil vi være flere enn 9 milliarder her på jorda. Alle har krav på nok, trygg og næringsriktig mat.

Verdens matvareorganisasjon, FAO har slått fast at den globale matproduksjonen må opp med 70 prosent innen 2050.

Dette er en av de største utfordringene i vår tid og danner et viktig bakteppe for utviklingen av den nasjonale landbrukspolitikken og den framtidige matproduksjonen i Norge.

For at jordas befolkning skal få nok mat må produksjonsressurser utnyttes der de finnes og effektiviteten bedres verden over.

Derfor må vi i Norge utnytte alle de ressursene vi har, og vi må sørge for høyest mulig produksjon av de landbruksvarene vi kan produsere nasjonalt. Derfor betyr også de rike og frodige beiteressursene i Lofoten noe for å sikre nok mat til alle.

Også i Norge vokser befolkningen raskt. Med 1 prosent flere hvert år er vi blant landene i Europa som vokser raskest. I 2030 vil vi være 6 millioner nordmenn. Og veksten stopper ikke der.

Vi trenger rett og slett mye mer mat!

Norsk landbruk skal vokse
Derfor er det viktigste målet og budskapet i denne meldinga, at vi skal øke matproduksjonen i Norge tilsvarende befolkningsveksten.

20 % på 20 år er ett av de mest ambisiøse produksjonsmålene vi har hatt i landbrukspolitikken.

Dette er en stor oppgave både for norsk landbruk, matindustri og for Regjeringen.

I en verden med press på naturressurser, mer klimaendringer og mindre stabilitet, må også vi gjøre vår del av jobben.

Bruke naturressursene der de finnes.

Den maten folk vil ha!
Landbrukets oppgave er å levere den maten folk vil ha. Uansett hvordan kostholdet vårt ser ut om 20 år, er regjeringens klare mål å ta like stort ansvar for å produsere mat til egen befolkning. Selv med stor befolkningsvekst skal selvforsyningsgraden opprettholdes.

Og i denne matproduksjonen skal vi legge vekt på å bruke norske ressurser. Regjeringen peker spesielt på grovfôr og beite.

I dag forsyner vi oss selv med nesten alt det er naturlig å produsere i Norge. Melk, kjøtt, egg, ost, poteter og grove grønnsaker er de viktigste. Når vi blir fler, må vi produsere mer av denne maten – i størst mulig grad basert på norske råvarer. Vi står også overfor valget mellom å produsere i Norge delvis basert på import av råvarer, eller å importere ferdig mat vi har forutsetning for å produsere selv. Jeg foretrekker å produsere mest mulig her hjemme. Å bare importere noen av råvarene er bedre enn å importere ferdigvarer i sin helhet, produsert med utenlandske råvarer og utenlandsk arbeidskraft.

Vi skal produsere mer av alt!

Matindustrien skal vokse
Dersom dette skal være mulig må også norsk matindustri vokse.

Primærproduksjon og videreforedling er gjensidig avhengig. Bonden må få solgt maten han produserer. Industrien og industriarbeideren er avhengig av norske råvarer for å ha virksomhet i Norge.

Og hele denne viktige verdikjeden er avhengig av et sterkt importvern.

Samtidig må den norske matindustrien hele tiden leve med konkurransen fra utlandet. Importkvoter og grensehandel er viktige stikkord. Regjeringen har bidratt ved å avvikle matproduksjonsavgifta. Det sparte den landbaserte matindustrien for 280 millioner kroner årlig.

Inntekt
Det mest avgjørende for å rekruttere ungdom inn i næringa og holde i gang produksjonen, er inntektsnivået.

Regjeringen har arbeidet systematisk med å forbedre inntektsmulighetene i næringa.

Så langt har vi oppnådd å gi landbruket muligheten til den samme økningen som andre grupper har hatt, målt i kroner.

Fra 2006 og til 2012 er de gjennomsnittlige inntektsmulighetene økt med om lag 110.000 kr/årsverk eller 70 %.

Denne politikken vil Regjeringen videreutvikle.

Investeringer
Det skal lønne seg å investere, og det er ingen tvil om at investeringsbehovet er stort på mange gårder.

Vi skal gjøre det lettere å foreta nødvendig oppgradering.

Vi har gitt landbruket høyere avskrivingssatser på husdyrbygg og bygg med kort levetid.

Vi innfører skattefri BU-støtte i det distriktspolitiske virkeområdet og forbedrer muligheten for å drive leiekjøring med gårdens redskap.

Til sammen er inntektseffekten av disse skattegrepene 300 millioner kroner, bare det første året.

Og verdien av tiltakene kommer til å øke i årene som kommer. 

Sikre og utvikle den norske matmodellen
Den norske matmodellen er basert på et sterkt importvern, samarbeid mellom myndigheter og næring og et samvirke som tar ansvar. Slik skal det fortsatt være. Regjeringen skal utnytte det handlingsrommet vi har i den gjeldende WTO-avtalen for å sikre et fortsatt sterkt importvern.

Norsk matproduksjon er et samarbeidsprosjekt mellom næringa og staten. I mer enn 60 år er de økonomiske rammene blitt lagt på plass gjennom jordbruksoppgjøret. Regjeringen vil holde fram med å inngå årlige jordbruksavtaler med landbruket.

I 80 år har norske bønder samarbeidet gjennom samvirket for å sikre avsetning av sine produkter. Samvirkene tar ansvar og gjør det mulig for bønder over hele landet å få levert produktene sine til rette priser.

Jordvern, kunnskap og beredskap
Regjeringen har styrket jordvernet. Virkemidlene skal forsterkes ytterligere. Og vi må systematisk og nitidig arbeide for å utnytte de knappe kornarealene i Norge.

Kornproduksjonen må økes gjennom god agronomi, utvikling av bedre sorter, økt produktivitet og bedre utnyttelse av kornarealene.

Det er den mest effektive måten å sikre en fortsatt høy andel norskprodusert korn til både mennesker og dyr.

Vi har allerede satt i gang arbeidet med å etablere et beredskapslager for såkorn.

Vi vil utrede behovet for et beredskapslager for matkorn.

Trygg mat, god dyrevelferd og topp dyrehelse
All mat i Norge skal være trygg. Det kommer ikke av seg selv, men krever systematisk arbeid.

Vi vektlegger å forebygge framfor å behandle, og det gir resultater.

Plantehelse, god dyrehelse og dyrevelferd er grunnlaget for både mattrygghet og en kostnadseffektiv og bærekraftig matproduksjon. Her gir beliggenheten og klimaet noen fordeler til norsk landbruk. Sjukdomspresset er mindre både på planter og dyr. Den fordelen skal vi utnytte.

Landbruk over hele landet
Jordbruksjorda må utnyttes der den er.

Vi kan ikke nå de målene vi har satt oss med mindre vi legger til rette for et allsidig og variert landbruk over hele landet. Vi trenger både de store og de små brukene. Og vi må utnytte hele bredden av landbrukets ressurser. 

Landbrukspolitikk som treffer
Vi foreslår tre grep for å få en mer regionalt tilpasset landbruks- og matpolitikk. Vi utvikler en tydeligere distriktsprofil i de nasjonale ordningene, en forsterket regionalisering av utviklings- og investeringsvirkemidlene og en mer områderettet innsats.

Tydeligere distriktsprofil i nasjonale ordninger
For i enda større grad å sikre en variert bruksstruktur over hele landet og styrke det grasbaserte husdyrholdet, skal distriktsprofilen i nasjonale ordninger gjøres tydeligere. Uviklingen i deler av Agder/Telemark, kyst- og fjordstrøkene på Vestlandet, Nord-Norge og fjellområdene er særlig bekymringsfull. Deler av disse områdene har få bruk igjen i drift, avstanden mellom brukene øker, og jordbruksarealet i drift blir mindre.
For å imøtekomme dette skal det legges mer vekt på innretningen ut fra distriktspolitiske hensyn slik dette er målrettet gjennom de distriktspolitiske virkeområdene. I den sammenheng vil sonene for de landbrukspolitiske virkemidlene bli vurdert.

Forsterket regionalisering
Det skal gis økt handlingsrom til regionalt nivå, og overføres mer midler fra nasjonalt til regionalt nivå. Vi oppretter Regionale bygdeutviklingsprogram som skal bestå av midler til næringsutvikling, regionale miljøtiltak og skogtiltak.

Områderettet innsats
Områder av landet der landbruket spiller en sentral rolle og med befolkningsnedgang, skal gis økt oppmerksomhet i prioritering av virkemidler og innsats. Dette gjelder særlig deler av fjellområdene i Sør-Norge, Nord-Norge og deler av Nord-Trøndelag og Vestlandet.

Som et ledd i en områderetta innsats skal satsingen på fjellandbruk og arktisk landbruk styrkes.

Her vil vi sikre videreutvikling av regioner med solide tradisjoner og identitet knyttet til landbruket, og bidra til økt utnytting av potensialene for verdiskaping med utgangspunkt i bredden av landbrukets ressurser.

Vi legger også til rette for bruk av lokal forvaltning av BU-midler.

Det arktiske landbruket
Vi vil videreutvikle de konkurransefortrinnene det arktiske landbruket har gjennom regional merkevarebygging.

Den arktiske kvaliteten må løftes fram. Lyset, temperaturen, de rene omgivelsene og det kalde klimaet gir produkter med en helt særegen kvalitet og smak.

Dette er unikt for det arktiske området og bør brukes for å utnytte potensialet for matproduksjon enda bedre. Her i Lofoten kan dere også mye om hvilke muligheter et godt mattilbud åpner opp i reiselivet.

Regjeringen viser at den vil satse på det arktiske landbruket både i nordområdemeldinga og i landbruks- og matmeldinga. 

Framover blir det opp til det nordnorske landbruket å gripe mulighetene som finnes for den arktiske maten.  

Matnasjonen Norge
Her i Lofoten slippes sauene på frodig, ferskt og frisk utmark på forsommeren. Etter hvert beveger de seg oppover liene og opp i fjellet, og beiter like frodig, ferskt og friskt gras utover hele sommeren. Slike unike produksjonsforhold skaper unike matvarer. Det er ikke rart den franske mesterkokken Paul Bocuse trekker fram det norske lammet som verdens beste. Naturressursene, råvarene, det nordiske klimaet og de store sesongvariasjoner er utgangspunktet for den norske matkulturen og det nordiske kjøkkenet.

Maten er et viktig kontaktpunkt i samfunnet og en del av vår felles kulturarv. Endringene i det norske samfunnet speiles i matkulturen vår. Vi er blitt mer kvalitetsbevisste og opptatt av matens historie og opprinnelse.

Innvandring og utenlandsreiser har gitt nye impulser.

Det har skjedd gjennomgripende endringer de siste årene. Økt matmangfold er ett synlig resultat.

Og norsk matkultur er et utgangspunkt for innovasjon i næringen.

Vi er velsignet med mange dyktige kokker som sammen med flere løfter fram de norske matskattene.

Vi er den fremste matnasjonen i Norden. Nå er målet å etablere våre matopplevelser i verdenstoppen.

Unike Smaksopplevelser
Tørrfisk fra Lofoten er en beskyttet betegnelse hos Matmerk. Slike matspesialiteter er etterspurte. Omsetningen av norske matspesialiteter økte med 13 % fra september 2010 til september 2011 år, en vekst som er tre-fire ganger større vekst enn i totalmarkedet for mat og drikke. Dette er klar tale fra forbrukerne: De vil ha mangfold!

Denne etterspørselen etter identitet og det unike, gir landbruket muligheter for regional utvikling. Den norske forbrukeren er villig til å betale for god kvalitet og unike smaksopplevelser. Den norske forbrukeren er stolt av norsk lokalmatproduksjon.

Lokalmatprogrammet er vårt viktigste verktøy for å utvikle matområdet i Norge. Hele programmet hviler på tre pilarer som til sammen gir en helhetlig plattform: bedriftsstøtte, kompetanse og omdømmebygging. Målet er å bidra til økt verdiskaping og bedre lønnsomhet for produsentene.

Siss Heidi Hansen er et godt eksempel på det med unike smaker. Hun er fra Rolvsøy i Måsøy kommune i Finnmark, en times båttur nordøstover fra Hammerfest. Der produserer hun blant annet honning og luksusmulter som i sjøsprøyt og midnattssol langsomt har vokst seg til små smaksekspolosjoner. Mer eksklusivt får du det ikke. Siss Heidi Hansen har grepet mulighetene, og har skapt seg et levebrød basert på det Arktiske landbrukets fortrinn og mulighetene i utmarksnæringen.

Dette er ingen enkel løsning.  Den er ikke for alle. Men det er en løsning for noen.

Dette er ikke bare en strategi og en mulighet for småskalaprodusenter. Det vet alle som har sett Tines nye melkereklamer. Nå er ikke melken lenger bare norsk, den er fra Sørvest-, Vest-, Øst, Midt- eller Nord-Norge.

De tør til og med antyde at melken fra de ulike regionene smaker forskjellig

Eller ta eksemplet med fiskematen fra Lofotprodukt. Så fort navnet Lofoten kom på emballasjen, økte salget betydelig.

Det handler om å se og utnytte mulighetene. 

Se mulighetene
Til syvende og sist kan bare bedrifter som er lønnsomme, gi varig regional utvikling. Lønnsomhet er det grunnleggende målet for alt vi gjør på matområdet. Det blir ingen utvikling dersom produsenter og andre aktører ikke ser mulighetene og har vilje til å satse. Vi kan bare legge til rette.

Derfor har vi blant annet valgt å satse på en stor stand hvert år på Grüne Woche i Berlin. I januar var jeg der, sammen med seksti produsenter fra tre store regioner i Norge, en av den var Nord- Norge. Lofoten har vært hjertelig til stede. Også Siss Heidi Hansen med sin eksklusive honning.

I år kåret en tysk avis den norske standen til Grüne Woches gourmet-stand. Foran land som Italia og Frankrike. Jeg er overbevist om at det handler om unike produkter med høy kvalitet og fantastisk smak, presentert på en profesjonell måte av dyktige og kompetente produsenter.

Vi deltar på Grüne Woche for å bidra til å nå viktige mål innenfor mat- og reiselivsområdet og styrke Norges omdømme. Vi reiser ut for å bli bedre hjemme. Vi har store ambisjoner! Vi vil styrke den helhetlige profileringen av norsk landbruk og reiseliv, forbedre samarbeidet på tvers av regioner, fylker og næringer. Vi ønsker å styrke lønnsomhet, produktutvikling, innovasjon, og produktpakking. Dessuten vil vi markedsføre og teste ut norske mat- og reiselivsprodukter på det tyske markedet og øke den internasjonale kompetansen både på regionsnivå og hos bedriftene som deltar.

Bedre gjennom samarbeid
De siste årene har samarbeid vært helt sentralt i alt arbeid vi gjør innenfor Lokalmatprogrammet. Igjen: Å delta på Grüne Woche krever samarbeid mellom produsenter, på tvers av fylkesgrenser og administrative grenser og på tvers av fag og bransjer - mellom landbruk og reiseliv.

Jeg er overbevist om at de produsentene som greier å samarbeide regionalt, er de som lykkes best i markedet. Det er rikelig med belegg fra andre land for en slik påstand – for eksempel fra området rundt Parma i Italia.

Men vi trenger ikke dra så langt for å se at samarbeid er nøkkelen til suksess. ”Lofoten mat” et ypperlig eksempel på hvordan man gjennom samarbeid kan spille hverandre bedre. De har gjennom målrettet arbeid i fem år, skapt en dyktig organisasjon for nesten 90 produsenter, samarbeider om profilering, merkevarebygging og kompetansebygging.

Det handler ikke om at man ikke skal konkurrere. Det handler om å ”ta en Eggen” – å spille hverandre bedre. Lofoten mat er en suksess, og et eksempel til etterfølgelse for andre regioner og områder.

Samarbeid er også viktig for politikkutformingen. Jeg vil derfor etablere et råd med representanter fra hele verdikjeden for mat.  Forsknings- og utviklingsmiljøer og helse- og forbrukersiden skal også være representert.  Rådet skal hjelpe meg med å se innsatsen på matområdet i sammenheng, og vurdere tiltak slik at vi i fellesskap kan videreutvikle Norge som Matnasjon.

Norge er Nordens mest spennende matland. Mitt mål er å ta det siste løftet og gjøre Matnasjonen Norge til et begrep kjent verden over. Sammen med for eksempel Hurtigruta, skal den norske maten bli en grunn for å komme til Norge som turist. Jeg håper Hurtigruta i enda større grad ser hvilke gjensidige muligheter dette gir framover.

Reintall tilpasset ressursgrunnlaget
Reinkjøtt er kvalitetsmat med særpreg og en unik historie.

Reindrift er eneste næring med helårs beiting i fjell og utmark. Den leverer kvalitetsmat med særpreg og en unik historie. Næringen er viktig for å utvikle og ivareta samisk språk, håndverk og naturkunnskap.

Vi er stolte av reindrifta og ønsker å være med og utvikle den i konstruktivt samarbeid med næringas representanter og i tråd med prinsippene om deltakelse og konsultasjoner med næringa sjøl.

(Reintall)
Alle reinbeitedistrikter har fått godkjente reintall. Nå er det er viktig at næringen følger opp, ikke minst de som må redusere reintallet. Om ikke næringa selv gjør de nødvendige grepene for å få reintallet ned, må myndighetene gripe inn. Aktuelle sanksjoner kan være tvangsmulkt eller avkorting av tilskudd. Tvangsslakting ikke et aktuelt virkemiddel.

Det er viktig å få på plass disse store –  og kanskje for noen tøffe – grepene for å kunne utnytte de fantastiske mulighetene som ligger i den samiske reindriften. 

Lønnsomt og bærekraftig skogbruk
I dag har vi dobbelt så mye skog som for 100 år siden, takket være systematisk innsats fra kloke forgjengere.

Denne innsatsen legger grunnlaget for et lønnsomt skogbruk og en konkurransedyktig industri som gir bosetting, sysselsetting og næringsutvikling i store deler av landet.

Et aktivt skogbruk, med hogst, planting og skogpleie gjør skogen til et av de viktigste verktøyene i klimaarbeidet.

Skogen er en stor og betydningsfull naturtype vi har ansvar for å forvalte på vegne av kommende generasjoner.

Regjeringen vil bidra med å bygge opp infrastruktur slik at skogressursen bli lettere tilgjengelig.

Vi skal bruke skogen til miljøvennlig byggematerialer og bioenergi.

Og vi skal bygge opp mer skog gjennom planting og ungskogpleie.

Løft for bygdenæringer
Vi ønsker å ta i bruk alle ressursene i landbruket.

Det er et økende marked for unike smaker og opplevelser.

Landbruket må gripe denne muligheten, for markedet er der,.

Dette kan være alt fra

produksjon av matspesialiteter,

naturbasert reiselivstilbud,

utleie av jakt og fiske,

vann- og vindkraftproduksjon

og tjenester innenfor utdannings-, oppvekst-, helse- og omsorgssektoren.

I meldinga kaller vi dette ”bygdenæringer”.

Bygdenæringene er en viktig del av det brede landbruksbegrepet og gir økt aktivitet over hele landet

Vi skal løfte bygdenæringene

Vi skal bidra til at de kan øke verdiskapingen basert på egne ressurser og på de muligheter som finnes i markedet.

Moderne eiendomspolitikk og attraktive boplasser
En nøkkelfaktor for å utnytte ressursene på norske landbrukseiendommer er eiendomspolitikken.

Regjeringen foreslår flere grep for å modernisere eiendomspolitikken. Vi vil gjøre det lettere å utnytte eiendommens verdier.

Og vi skal styrke eiendomsretten.

Vi vil gjøre det lettere å dele fra attraktive tomter for at flere skal få muligheten til å finne sin drømmeplass i Distriks-Norge.

Vi vil gjøre det lettere for dem som vil satse på jordbruket, å få kjøpt de arealene de driver. Vi vil ha ned omfanget av leiejord.

Det skal bli lettere for ungdom å komme inn i næringa

Vi vil legge grunnlag for mer rasjonelle driftsenheter i skogen, slik at det blir mer attraktivt å drive effektivt. 

Vi vil slippe til de som vil satse
For å utnytte de mange mulighetene i landbruksnæringa trenger vi enda flere kloke hoder. Vi trenger enda flere dyktige matprodusenter som investerer sine personlige ressurser og involverer familie og nærmiljø for å bygge opp norsk matproduksjon.

Vi skal sikre at utøverne i primærproduksjonen, mat foredlingen og forvaltningen, har god nok kompetanse til stadig å utvikle seg og bli bedre.

For å få til dette vil vi fortsatt satse stort på forskning og utvikling. Vi trenger ny kunnskap om alt fra hvordan vi tilpasser oss klimaendringene til nye oppdagelser som gir grunnlag for innovasjon og nye produkter.

Vi vil bidra til at flere ungdommer velger landbruksutdanning, og vi vil satse på tiltak som bidrar til rekruttering til næringa. Derfor vil jeg opprette et ungdomsråd. Kunnskapen hos dem som satser og har lykkes, kan bidra til å gjøre norsk matproduksjon klar for framtidens muligheter. 

Befolkningen øker.

Behovet for norsk matproduksjon er større enn på lang tid.

Dette forutsetter langsiktighet. Dette forutsetter en ambisiøs og fast politikk.

Derfor legger vi med denne landbruks- og matmeldingen opp til:

  • En stor økning i norsk matproduksjon. Vi skal legge vekt på bruk av norske ressurser. 
  • For å få det til skal vi ha et variert landbruk over hele landet.

Med dette er regjeringens nye stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken servert. 

Velbekomme!