Tale: "Velkommen til bords!"

Velkommen til bords! Velkommen til den mest allsidige buffeen som er laget for å servere framtidig landbruks- og matpolitikk. Dette er en stortingsmelding om mat, jordbruk, skog, reindrift, bygdenæringer, kunnskap, innovasjon og distriktspolitikk.

Slike meldinger kommer omtrent en gang i tiåret. Og de serveres bestandig av trøndere. I dag blir det også til mange trøndere. De aller fleste av dere representerer fjellandbruket. Det gleder meg å komme til en kommune der fjellandbruket står sterkt og satser offensivt. Jeg mener meldinga skisserer gode løsninger på de utfordringene dere står overfor.

De siste årene har vi flere ganger registrert nye rekordpriser på verdens matvaremarkeder.

Aldri før har så mange mennesker sultet. En milliard mennesker er feilernært eller underernært. Mange føler tryggheten for å få tak i nok mat truet. Dette er noe av det mest grunnleggende både for enkeltmennesket og for samfunnet. Vi har det siste året sett at folk er villige til å bruke sterke virkemidler for å skaffe seg nødvendig mat.

Også våpen.

Situasjonen i matmarkedet har vært viktig i Tunisia, Libya og Egypt.

Matsikkerhet
Derfor er matsikkerhet et viktig tema, både nasjonalt og internasjonalt.

Dette er en av de største utfordringene i vår tid og danner et viktig bakteppe for den nasjonale landbruks- og matpolitikken. Knapphet på ressurser og et klima i faretruende rask endring, gjør det vanskeligere og dyrere å produsere mat. Samtidig vet vi at økt matproduksjon øker klimagassutslippene.

Det er tre måneder siden FN utpekte denne søte jenta til verdensborger nummer 7 milliarder. I 2050 vil vi være flere enn 9 milliarder her på jorda.

Alle har krav på nok, trygg og næringsriktig mat.

Produksjonen må øke
Alle stater har gjennom FN forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere.

Verdens matvareorganisasjon, FAO, har slått fast at den globale matproduksjonen må opp med 70 prosent innen 2050.

For at jordas befolkning skal få nok mat må produksjonsressurser utnyttes der de finnes, og effektiviteten bedres verden over.

Derfor må vi i Norge utnytte alle de ressursene vi har, og vi må sørge for høyest mulig produksjon av de landbruksvarene vi kan produsere nasjonalt.

Derfor betyr det noe at saueholdet her i Oppdal gjennomlever en rekordartet oppgang. Det betyr at vi omdanner mer utmarksbeite til menneskemat i form av sauekjøtt.

Flott! 

Befolkningsvekst i Norge
Norge har også stor befolkningsvekst. Vi blir 5 millioner innbyggere i løpet av første halvår og blir 1 prosent flere hvert år. Med det er vi blant landene i Europa som vokser raskest.

I 2030 vil vi være 6 millioner nordmenn – 1 million flere som skal ha melk, smør…, brød, matpakke og middag…

Vi trenger rett og slett mye mer mat!

Norsk landbruk skal vokse
Derfor er det viktigste målet og budskapet i denne meldinga, at vi skal øke matproduksjonen i Norge tilsvarende befolkningsveksten.

20 % på 20 år er ett av de mest ambisiøse produksjonsmålene vi har hatt i landbrukspolitikken.

Matproduksjonen skal øke med nær 1 % hvert eneste år.

Dette er en stor oppgave både for norsk landbruk, matindustri og for Regjeringen. Det betyr også noen muligheter for norsk landbruks- og matnæring. Vi snakker om et utvidet marked.

I en verden med press på naturressurser, mer klimaendringer og mindre stabilitet, må også vi gjøre vår del av jobben.

Bruke naturressursene der de finnes – som for eksempel matjorda og beitemarkene i fjellregionen. 

Den maten folk vil ha!
Landbrukets oppgave er å levere den maten folk vil ha – hva de spiser. Landbruks- og matpolitikken er ikke en gren av ernæringspolitikken. Markedet bestemmer.

Uansett hvordan kostholdet vårt ser ut om 20 år, er regjeringens klare mål at vi skal ta like stort ansvar for å produsere mat til egen befolkning. Selv med stor befolkningsvekst skal selvforsyningsgraden opprettholdes.

Og i denne matproduksjonen skal vi legge vekt på å bruke norske ressurser. Regjeringen peker spesielt på grovfôr og beite.

I dag forsyner vi oss selv med nesten alt det er naturlig å produsere i Norge. Melk, kjøtt, egg, ost, poteter og grove grønnsaker er de viktigste. Når vi blir flere, må vi produsere mer av denne maten – i størst mulig grad basert på norske råvarer. Vi står også over valget mellom å produsere i Norge delvis basert på import av råvarer, eller å importere ferdig mat vi har forutsetning for å produsere selv. Jeg foretrekker å produsere mest mulig her hjemme. Å bare importere noen av råvarene er bedre å importere ferdigvarer i sin helhet produsert med utenlandske råvarer og utenlandsk arbeidskraft.

Det er også mulig å produsere mer korn, grønnsaker, frukt og bær i Norge. Vi skal produsere mer av disse for å mette en større befolkning.

Og for enkelte produkter som moreller og epler, er ambisjonen at den norske produksjonen skal utgjøre en større del av markedet enn tidligere.

Kort sagt: når en million flere nordmenn skal ha mat må vi produsere mer av alt! 

Matindustrien skal vokse
Dersom dette skal være mulig må også norsk matindustri vokse.

Primærproduksjon og videreforedling henger tett sammen.

Bonden er avhengig av å få solgt maten han produserer.

Industrien og industriarbeideren er avhengig av norske råvarer for å ha virksomhet i Norge.

Avhengigheten er gjensidig.

Og hele denne viktige verdikjeden er avhengig av et sterkt importvern.

Samtidig må den norske matindustrien hele tiden leve med konkurransen fra utlandet.

For å styrke næringsmiddelindustrien har regjeringen fått avviklet matproduksjonsavgifta. Dette utgjør 280 millioner kroner årlig for den landbaserte næringsmiddelindustrien. Nortura sparer nær en million kroner i året – bare her på Oppdal. Ved å fjerne matproduksjonsavgifta har regjeringen innfridd industriens viktigste krav gjennom en årrekke. Det gir muligheter for nyskaping og innovasjon. Vi har store forventninger til resultatene.

Inntekt
Det mest avgjørende for å rekruttere ungdom inn i næringa og holde i gang produksjonen, er inntektsnivået.

Da den rød-grønne regjeringen overtok i 2005, var inntektsnivået i landbruket skremmende lavt. Avstanden til andre grupper i samfunnet hadde økt årene før vi overtok. En snuoperasjon var helt nødvendig.

Derfor har den rødgrønne regjeringen arbeidet systematisk med å forbedre inntektsmulighetene i næringa.

Så langt har vi oppnådd å gi landbruket muligheten til den samme økningen som andre grupper har hatt, målt i kroner.

På grafen så ser dere utviklingen fra 2006 og fram til 2012, slik det er avtalt i jordbruksoppgjøret.

• I denne perioden har det vært en gjennomsnittlig netto inntektsvekst på om lag 110.000 kr/årsverk eller 70 prosent – ifølge prognosene.

Dette har vi levert siden 2005.

Denne politikken vil Regjeringen videreutvikle.

Investeringer
Det skal lønne seg å investere, og det er ingen tvil om at investeringsbehovet er stort på mange gårder.

Vi skal gjøre det lettere å foreta nødvendig oppgradering.

Derfor har Stortinget vedtatt flere skattegrep. Høyere avskrivingssatser på husdyrbygg og bygg med kort levetid, skattefri BU-støtte i det distriktspolitiske virkeområdet og forbedrede muligheter for å drive leiekjøring med gårdens redskap, har til sammen en inntektseffekt på.

300 millioner kroner, bare det første året. Verdien av tiltakene vil øke i årene som kommer.

De her i Oppdal som har investert i sauefjøs, får glede av dette. De av dere som har bygd nytt fjøs til melkeproduksjon, kommer også til å merke det når avskrivingssatsen er økt fra 4 prosent til 6 prosent.

De av dere som har kunnet velge å bygge ut produksjonskapasiteten med utgangspunkt i eksisterende bygg, får mindre glede av det målt i kroner. Men det skyldes at dere har en lavere total utbyggingskostnad – både i totalsum og regnet i kroner per båsplass. Prosjektet ”Folkefjøset” har testet løsninger med å la gamlefjøset være en del av det nye fjøset. Resultatene viser at det er mye å hente på en slik løsning.

Sikre og utvikle den norske matmodellen
Den norske matmodellen er basert på et sterkt importvern, samarbeid mellom myndigheter og næring og et samvirke som tar ansvar.

(Importvernet)
Norsk matproduksjon kan ikke skje uten et fortsatt sterkt importvern.

Derfor skal vi utnytte det handlingsrommet vi har i den gjeldende WTO-avtalen. Og, dersom forhandlingene resulterer i en ny WTO-avtale, vil regjeringen ta i bruk alle virkemidler for å sikre landbruket og matindustrien. Og vi vil kompensere for tap av inntekt. 

(Jordbruksavtalen)
Norsk matproduksjon er et samarbeidsprosjekt mellom næringa og staten. I mer enn 60 år er de økonomiske rammene blitt lagt på plass gjennom jordbruksoppgjøret. Dette har bidratt til forutsigbar matforsyning for det norske folk, og en trygghet og økonomisk stabilitet som ingen andre bønder i verden kjenner maken til. Regjeringen vil holde fram med å inngå årlige jordbruksavtaler med landbruket.

I 80 år har norske bønder samarbeidet gjennom samvirket for å sikre avsetning av sine produkter. Samvirkene tar ansvar og gjør det mulig for bønder over hele landet å få levert produktene sine til rette priser.

Den norske mat-modellen skal videreføres. Det betinger at også eierne av samvirkeforetakene gir seg selv styrke i markedet tilstrekkelig til å være effektiv som markedsregulator. Den beste måten å gjøre det på, er å være konkurransedyktig.

Jordvern, kunnskap og beredskap
Matjorda er en sårbar ressurs. Det tar tusenvis av år å bygge opp noen centimeter med matjord. Vedtak om å bygge den ned, kan gjøres på minutter.

Regjeringen har styrket jordvernet.

Virkemiddelbruken skal forsterkes ytterligere.

I tillegg til å hegne om matjorda, må vi systematisk og nitidig arbeide for å utnytte de knappe kornarealene i Norge.

Kornproduksjonen må økes gjennom god agronomi, utvikling av bedre sorter, økt produktivitet og bedre utnyttelse av kornarealene.

Det er den mest effektive måten å sikre en fortsatt høy andel norskprodusert korn til både mennesker og dyr.

Denne høsten har vist at det var naivt og kortsiktig å avvikle beredskapslagrene for korn i Norge.

Med mer ekstremvær og større ressursknapphet så må vi ta beredskapssituasjonen mer alvorlig.

Vi har allerede satt i gang arbeidet med å etablere et beredskapslager for såkorn.

Vi vil foreta utrede behovet for et beredskapslager for matkorn.

Trygg mat, god dyrevelferd og topp dyrehelse
All mat i Norge skal være trygg.

Det kommer ikke av seg selv, men krever systematisk arbeid.

Plantehelse, god dyrehelse og dyrevelferd er grunnlaget for både mattrygghet og en kostnadseffektiv og bærekraftig matproduksjon.

I Norge har vi foreløpig klart oss uten de store utbruddene av dyresykdommer. Vi vektlegger forebygging framfor behandling og det gir resultater.

Så er det en konkret sak, som det har vært oppmerksomhet rundt, nemlig pelsdyrnæringas framtid. I denne meldingen varsler vi at Regjeringen vil kommet tilbake til Stortinget med en egen sak om pelsdyrnæringa.

Jeg antar at flere av dere som sitter her, har opplevd å miste dyr på beite som følge av angrep fra store rovdyr. Rovdyr i saueflokken er ikke forenlig med god dyrevelferd. Stortinget har vedtatt at det skal være ynglende par av alle de store rovdyra i Norge – men at vi skal forvalte rovviltstammene slik at det er mulig å slippe husdyr på utmarksbeite.

De konstaterte tapene som skyldes rovvilt er altfor høye – både for sau og for tamrein. I fjor sommer vedtok Stortinget et forlik i rovviltpolitikken. Stortinget forventer raskt lavere tapstall og at konfliktnivået mellom husdyrinteresser og rovviltinteresser derfor blir redusert. Forliket slår også fast at ”rovviltforvaltningen skal utøves på en slik måte at det ikke er behov for beitenekt etter dyrevelferdsloven i prioriterte beiteområder”. I forrige uke var jeg på ledersamling i Mattilsynet. Der var dette ett av temaene. Jeg sa at jeg forventer at Mattilsynet primært bidrar til å løse de utfordringene den enkelte brukeren står overfor gjennom god dialog og ikke gjennom tvang. Beitenekt må forbeholdes akuttsituasjoner slik dyrevelferdsloven forutsetter.  Det samme er også hovedinnholdet i et brev fra departementet til Mattilsynet sendt fredag.

Landbruk over hele landet
Jordbruksjorda kan ikke flyttes. Både den dyrka marka og utmarka er ressurser som bare kan utnyttes på stedet. Vi kan ikke nå de målene vi har satt oss med mindre vi legger til rette for landbruk over hele landet. Og vi må utnytte hele bredden av landbrukets ressurser.

Denne meldingen slår ikke minst fast at vi skal ha et mangfold av gårdsbruk i Norge.

Noen steder passer det best å tenke stort, andre steder er det mest hensiktsmessig med mindre gårder og kombinasjoner av ulike typer produksjon, for å få best mulig utnyttelse av et mer begrenset ressursgrunnlag.

Og vi vil videreføre muligheten for at forvaltningen av investeringsvirkemidlene noen steder skal kunne skje lokalt. I første omgang har vi pekt på fjellandbruket og det arktiske landbruket.

Fjellandbruket har rike beiteressurser i utmarka som ikke lar seg utnytte på annen måte enn ved at dyra beiter der sjøl. Det var sjølsagt ikke tilfeldig at den store beitekonferansen i helga var lagt hit til Oppdal – Norges største sauebygd. Beregninger fra Norsk institutt for skog og landskap viser at storfe, småfe og hest henter ut grovfôr fra utmarksbeite tilsvarende mer enn 1 million dekar dyrka mark. Men dette tilsvarer en utnyttelse på omtrent halvparten av de godt utnyttbare beitene.

Regjeringen har en bevisst beitepolitikk. Beitetilskuddet er økt med 500 millioner kroner fra 2006 til 2012. 100 millioner kroner er målrettet mot utmarksbeite. En slik bevisst satsing ønsker vi å gå videre på.

Landbrukspolitikk som treffer
Beitesatsingen er ett eksempel på en politikk som treffer. For øvrig foreslår vi tre grep for å få en mer regionalt tilpasset landbruks- og matpolitikk. Vi utvikler en tydeligere distriktsprofil i de nasjonale ordningene, en forsterket regionalisering av utviklings- og investeringsvirkemidlene og en mer områderettet innsats.

Tydeligere distriktsprofil i nasjonale ordninger
For i enda større grad å sikre en variert bruksstruktur over hele landet og styrke det grasbaserte husdyrholdet, skal distriktsprofilen i nasjonale ordninger gjøres tydeligere. Uviklingen i deler av Agder/Telemark, kyst- og fjordstrøkene på Vestlandet, Nord-Norge og fjellområdene er særlig bekymringsfull. Deler av disse områdene har få bruk igjen i drift, avstanden mellom brukene øker, og jordbruksarealet i drift blir mindre.

For å imøtekomme dette skal det legges mer vekt på innretningen ut fra distriktspolitiske hensyn slik dette er målrettet gjennom de distriktspolitiske virkeområdene. I den sammenheng vil sonene for de landbrukspolitiske virkemidlene bli vurdert.

Forsterket regionalisering
Det skal gis økt handlingsrom til regionalt nivå, og overføres mer midler fra nasjonalt til regionalt nivå. Vi oppretter Regionale bygdeutviklingsprogram som skal bestå av midler til næringsutvikling, regionale miljøtiltak og skogtiltak.

Områderettet innsats
Områder av landet der landbruket spiller en sentral rolle og med befolkningsnedgang, skal gis økt oppmerksomhet i prioritering av virkemidler og innsats. Dette gjelder særlig deler av fjellområdene i Sør-Norge, Nord-Norge og deler av Nord-Trøndelag og Vestlandet.

Som et ledd i en områderetta innsats skal satsingen på fjellandbruk og arktisk landbruk styrkes.

Her vil vi sikre videreutvikling av regioner med solide tradisjoner og identitet knyttet til landbruket, og bidra til økt utnytting av potensialene for verdiskaping med utgangspunkt i bredden av landbrukets ressurser.

Vi legger også til rette for bruk av lokal forvaltning av BU-midler.

Matnasjonen Norge
Naturressursene, råvarene, det nordiske klimaet og de store sesongvariasjoner er utgangspunktet for den norske matkulturen og det nordiske kjøkkenet.

Slik var det da vi var et fattig land med mangel på mat. Og slik er det i dag når vi har nok mat og folk er opptatt av matkvalitet, mangfold, økologisk mat og sammenhengen mellom kosthold og helse. Maten er et viktig kontaktpunkt i samfunnet og en del av vår felles kulturarv.

Endringene i det norske samfunnet speiles i matkulturen vår. Vi er blitt mer kvalitetsbevisste og opptatt av matens historie og opprinnelse.

Innvandring og utenlandsreiser har gitt nye impulser.

Det har skjedd gjennomgripende endringer de siste årene. Økt matmangfold er ett synlig resultat.

Og norsk matkultur er et utgangspunkt for innovasjon og næringsutvikling.

Vi skal utvikle matnasjonen Norge. Det ligger store markedsmuligheter her også innenlands. Markedet for matspesialiteter vokser raskt. For å finne ut hvordan, vil regjeringen etablere et råd med representanter fra næringa, forskningen og andre utviklingsmiljøer.

En viktig sak i denne sammenheng er arbeidet med maktforholdene i matkjedene. I løpet av det siste året har det blitt lagt fram en omfattende utredning om saken, høringsfristen gikk ut 1. desember. Regjeringen vil følge opp dette arbeidet og komme tilbake med en egen sak til stortinget. 

Tettere forbrukerkontakt
Jeg har sjøl vært på Trøndersk Matfestival i Trondheim flere ganger. Publikumsoppslutningen på slike arrangementer, og på Bondens marked, viser også at forbrukerne setter pris på direktekontakt med produsentene. I fjor samlet matspesialitetene 150.000 mennesker til Matstreif på Rådhusplassen i Oslo i løpet av to dager!

Jeg ønsker flere slike kontaktpunkter.

Produsentene får presentert sine spesialiteter for forbrukerne, forbrukerne får nyte godt av det store matmangfoldet.

Det er et mål at matpolitikken reduserer avstanden mellom matprodusentene og forbrukerne.

Matprodusent, ressursforvalter og kulturbærer
Reindrift er eneste næring med helårs beiting i fjell og utmark. Den leverer kvalitetsmat med særpreg og en unik historie. Næringen er viktig for å utvikle og ivareta samisk språk, håndverk og naturkunnskap.

Vi er stolte av reindrifta og ønsker å være med og utvikle den i konstruktivt samarbeid med næringas representanter og i tråd med prinsippene om deltakelse og konsultasjoner med næringa sjøl.

Alle reinbeitedistrikter har fått godkjente reintall. Nå er det er viktig at næringen følger opp, ikke minst de som må redusere reintallet. Om ikke næringa selv gjør de nødvendige grepene for å få reintallet ned, må myndighetene gripe inn. Aktuelle sanksjoner kan være tvangsmulkt eller avkorting av tilskudd. Tvangsslakting ikke et aktuelt virkemiddel.

Press på arealene
I sør er det et stort press på reindriftas arealer, og store tap til blant annet rovvilt gjør at produksjonen er sårbar. Samtidig skal myndighetene arbeide for å sikre reindriftas arealer bedre. Jeg legger til grunn at kommuner og fylkeskommuner bruker de nye verktøyene i plan- og bygningsloven for å sikre en mer helhetlig forvaltning av det enkelte distrikt sine arealer.

De store tapene, og da særskilt til rovvilt i de sørsamiske områdene, må reduseres. Det er iverksatt ulike tiltak for å få dette til.

I meldinga har vi foreslått omfattende endringer i den offentlige forvaltningen av reindrifta. Dette skal bidra til en mer effektiv og enhetlig forvaltning.

Det betyr at reindrifta får en mer moderne og tidsriktig forvaltning som også evner å se næringens særegne behov. For reindriftskompetansen på områdekontorene vil ikke forsvinne.

Overføringen av områdekontorene til fylkesmannen betyr bedre samordning av spørsmål om areal, miljø og reindrift.

Reindriftsstyret videreføres med samme oppnevning som før. Dermed er det samiske perspektivet i forvaltningen vel ivaretatt.

Nå som reindrifta gjennom 2007-loven har fått økt ansvar for interne anliggender, vil det nye systemet tilrettelegge for en god og hensiktsmessig forvaltning.

Det er viktig å få gjennomført disse store – og kanskje for noen tøffe – tiltakene for å kunne utnytte de fantastiske mulighetene som ligger i den samiske reindrifta.

Lønnsomt og bærekraftig skogbruk
Et aktivt skogbruk, med hogst, planting og skogpleie gjør skogen til ett av de viktigste verktøyene i klimaarbeidet. Jo mer skog som er i vekst, jo mer klimagasser blir tatt opp.

Skogen er en stor og betydningsfull naturtype vi har ansvar for å forvalte på vegne av kommende generasjoner.

Denne regjeringen har gjeninnført skogpolitikken. Og vi har presentert en egen stortingsmelding om landbrukets klimaansvar – landbruket en del av løsningen.

Ved økt etterspørsel etter råstoff fra skogen skal det legges til rette for økt bærekraftig avvirkning og uttak av skogbiomasse. Regjeringen vil bidra med å bygge opp infrastruktur slik at skogressursen bli lettere tilgjengelig.

Behovet for byggematerialer vil bare øke på framover for å møte kravet om mer klimavennlige byggemetoder. Tilsvarende vil behovet for biomasse til energiformål øke framover. Dessuten finnes store muligheter innen nanoteknologi, hyperavansert materialteknologi og spennende produkter også fra trevirket. Skogbiomasse er rett og slett morgendagens industri- og energiråvare.

Vi skal bygge opp mer skog gjennom planting og ungskogpleie. Hele grunnlaget for skog som klimaløsning hviler på et krav om at den skogen som blir avvirket, også blir erstattet med ny.

Løft for bygdenæringer
Vi ønsker å ta i bruk alle ressursene i landbruket.

Det er et økende marked for unike smaker og opplevelser.

Landbruket må gripe denne muligheten, for markedet er der,.

Dette kan være alt fra 

• produksjon av matspesialiteter,
• naturbasert reiselivstilbud, 
• utleie av jakt og fiske, 
• vann- og vindkraftproduksjon og
• tjenester innenfor utdannings-, oppvekst-, helse- og omsorgssektoren.

I meldinga kaller vi dette ”bygdenæringer”.

Bygdenæringene er en viktig del av det brede landbruksbegrepet og gir økt aktivitet over hele landet

Vi skal løfte bygdenæringene.

Vi skal bidra til at de kan øke verdiskapingen basert på egne ressurser og på de muligheter som finnes i markedet.

Moderne eiendomspolitikk og attraktive boplasser
En nøkkelfaktor for å utnytte ressursene på norske landbrukseiendommer er eiendomspolitikken.

Regjeringen foreslår flere grep for å modernisere eiendomspolitikken. Vi vil gjøre det lettere å utnytte eiendommens verdier.

Og vi skal styrke eiendomsretten.

Vi vil gjøre det lettere å dele fra attraktive tomter for at flere skal få muligheten til å finne sin drømmeplass i Distriks-Norge.

Vi vil gjøre det lettere for dem som vil satse på jordbruket, å få kjøpt de arealene de driver. Vi vil ha ned omfanget av leiejord.

Det skal bli lettere for ungdom å komme inn i næringa.

Vi vil legge grunnlag for mer rasjonelle driftsenheter i skogen, slik at det blir mer attraktivt å drive effektivt.

Vi vil slippe til de som vil satse
For å utnytte de mange mulighetene i landbruksnæringa trenger vi enda flere kloke hoder. Vi trenger enda flere dyktige matprodusenter som investerer sine personlige ressurser og involverer familie og nærmiljø for å bygge opp norsk matproduksjon.

Vi skal sikre at utøverne i primærproduksjonen, mat foredlingen og forvaltningen, har god nok kompetanse til stadig å utvikle seg og bli bedre.

For å få til dette vil vi fortsatt satse stort på forskning og utvikling. Vi trenger ny kunnskap om alt fra hvordan vi tilpasser oss klimaendringene til nye oppdagelser som gir grunnlag for innovasjon og nye produkter.

Vi vil bidra til at flere ungdommer velger landbruksutdanning, og vi vil satse på tiltak som bidrar til rekruttering til næringa.

Her vil jeg lytte til dem som vet best hva som må til. Jeg vil opprette et ungdomsråd. De som satser og viser at de lykkes, har erfaringer om hva som trengs og hvordan landbruksnæringa og politikken bør utvikle seg. Deres kunnskap kan bidra til å gjøre norsk matproduksjon klar for framtidens muligheter.

Landbruk – en del av løsningen
Klimaendringene og mangel på mat er to av de største utfordringene verden står overfor. Disse problemene må løses samtidig. Det forutsetter at naturen er i balanse.

Landbruket skal bidra ved å kutte sine utslipp og gjennom langsiktig ressursforvaltning, produksjon av fellesgoder og ivaretakelse av naturmangfoldet. Eller for å si det kort – landbruk skal være en del av løsningen!

Befolkningen øker.

Behovet for norsk matproduksjon er større enn på lang tid.

Dette forutsetter langsiktighet. Dette forutsetter en ambisiøs og fast politikk.

Derfor legger vi med denne landbruks- og matmeldingen opp til:

• En stor økning i norsk matproduksjon. Vi skal legge vekt på bruk av norske ressurser. 
• For å få det til skal vi ha et variert landbruk over hele landet.

Med dette er regjeringens nye stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken servert.

Velbekomme!