Tale: "Velkommen til bords!"

Velkommen til bords!

Jeg serverer med glede Regjeringas landbruks- og matmelding.

Slike meldinger kommer omtrent en gang i tiåret.

Og for første gang er hele landbruks- og matsektoren, hele bredden og hele verdikjeden samlet i en felles melding. Dette er en stortingsmelding om mat, jordbruk, skog, reindrift, bygdenæringer, kunnskap, innovasjon og distriktspolitikk.

Først vil jeg tegne det store bildet. Så går jeg gjerne inn på detaljene etterpå.

Vi lever i krevende tider.
De siste årene har vi flere ganger registrert nye rekordpriser på verdens matvaremarkeder.

Aldri før har så mange mennesker sultet.

Denne situasjonen rører ved noe av det aller mest grunnleggende i et samfunn. Nemlig tryggheten om at man får tak i nok mat.

Derfor er matsikkerhet et viktig tema, både nasjonalt og internasjonalt.

Matsikkerhet
Vi vet at det blir enda mer krevende å skaffe nok mat i årene som kommer.

• Ressursknapphet og klimaendringer er nært knyttet sammen
• Klimaendringene gjør det vanskeligere og dyrere å produsere mat
• Økt matproduksjon øker klimagassutslippene.

30. oktober ble denne lille jenta født på Filippinene. FN utpekte akkurat henne til å være verdensborger nummer 7 milliarder.

I 2050 vil vi være flere enn 9 milliarder her på jorda.

Alle har krav på nok, trygg og næringsriktig mat

Allerede i dag går en milliard til sengs, sulten.

Verdens matvareorganisasjon, FAO har slått fast at den globale matproduksjonen må opp med 70 prosent innen 2050.

Alle stater har gjennom FN forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere.

Dette er en av de største utfordringene i vår tid og danner et viktig bakteppe for utviklingen av den nasjonale landbrukspolitikken og den framtidige matproduksjonen i Norge.

For at jordas befolkning skal få nok mat må produksjonsressurser utnyttes der de finnes og effektiviteten bedres verden over.

Derfor må vi i Norge utnytte alle de ressursene vi har, og vi må sørge for høyest mulig produksjon av de landbruksvarene vi kan produsere nasjonalt.

Befolkningsvekst i Norge
Dette fordi Norge også har stor befolkningsvekst. Vi blir 1 prosent flere hvert år, og er blant landene i Europa som vokser raskest.

I 2030 vil vi være 6 millioner nordmenn – 1 million flere som skal ha melk, smør…, brød, matpakke og middag…

Veksten i befolkningen kommer til å fortsette i årene etterpå også.

Vi trenger rett og slett mye mer mat!

Norsk landbruk skal vokse
Derfor er det viktigste målet og budskapet i denne meldinga, at vi skal øke matproduksjonen i Norge.

Meldinga legger opp til en av de mest ambisiøse produksjonsmålsettingene vi har hatt i landbrukspolitikken.

Matproduksjonen skal øke med nær 1 % hvert eneste år.

20 % på 20 år.

Dette er en stor oppgave både for norsk landbruk og matindustri, og det er en stor oppgave for Regjeringen.

I en verden med press på naturressurser, mer klimaendringer og mindre stabilitet, må også vi gjøre vår del av jobben.

Bruke naturressursene der de finnes.

Den maten folk vil ha!
Landbrukets oppgave er å levere den maten folk vil ha.

Hvordan framtidens landbruksproduksjon skal se ut, og fordelingen mellom de ulike produksjonene, avhenger selvsagt av hva folk spiser.

Markedet bestemmer.

Men, uansett hvordan kostholdet vårt ser ut om 20 år, så er regjeringens klare mål at:

Vi skal ta like stort ansvar for å produsere mat til egen befolkning. Sjøl med stor befolkningsvekst skal selvforsyningsgraden opprettholdes.

Og i denne matproduksjonen skal vi legge vekt på å bruke norske ressurser. Regjeringen peker spesielt på grovfôr og beite.

I dag forsyner vi oss selv med nesten alt det er naturlig å produsere i Norge. Melk, kjøtt, egg, ost, poteter og grove grønnsaker er de viktigste. Når vi blir flere folk må vi produsere mer av denne maten.

Det er også mulig å produsere mer korn, grønnsaker, frukt og bær i Norge. Vi skal produsere mer av disse for å mette en større befolkning.

Og for enkelte produkter som moreller og epler, er ambisjonen at den norske produksjonen skal utgjøre en større del av markedet enn tidligere.

Kort sagt: når en million flere nordmenn skal ha mat må vi øke matproduksjonen på alle områder: Mørkt kjøtt, lyst kjøtt, korn, frukt og grønnsaker.

Vi skal produsere mer av alt!

Matindustrien skal vokse
Dersom dette skal være mulig må også norsk matindustri vokse.

Primærproduksjon og videreforedling henger tett sammen.

Bonden er avhengig av å få solgt maten han produserer.

Industrien og industriarbeideren er avhengig av norske råvarer for å ha virksomhet i Norge.

Avhengigheten er gjensidig.

Og hele denne viktige verdikjeden er avhengig av et sterkt importvern.

Samtidig må den norske matindustrien hele tiden leve med konkurransen fra utlandet.

For å styrke næringsmiddelindustrien har regjeringen avviklet matproduksjonsavgifta. Dette utgjør 280 millioner kroner årlig for den landbaserte næringsmiddelindustrien.

Ved å fjerne matproduksjonsavgifta har regjeringen innfridd industriens viktigste krav gjennom en årrekke. Det gir muligheter for nyskaping og innovasjon. Vi har store forventninger til resultatene.

Inntekt
Det mest avgjørende for å rekruttere ungdom inn i næringa og holde i gang produksjonen, er inntektsnivået.

Da den rød-grønne regjeringen overtok i 2005, var inntektsnivået i landbruket skremmende lavt. Avstanden til andre grupper i samfunnet hadde økt årene før vi overtok. Det var helt nødvendig med en snuoperasjon.

Derfor har den rødgrønne regjeringen arbeidet systematisk med å forbedre inntektsmulighetene i næringa.

Så langt har vi oppnådd å gi landbruket muligheten til den samme økningen som andre grupper har hatt, målt i kroner.

På grafen så ser dere utviklingen fra 2006 og fram til 2012, slik det er avtalt i jordbruksoppgjøret.

• I denne perioden er prognosen for gjennomsnittlig netto inntektsvekst økt med om lag 110.000 kr/årsverk eller 70 %.

Jeg fikk klar beskjed på samrådet i Kristiansand i februar 2010 om å beskrive virkeligheten på en ærlig måte.

Dette er ærlig og redelig det vi har levert siden 2005.

Denne politikken vil Regjeringen videreutvikle.

Investeringer
Både inntekter og gode investeringsvirkemidler ble understreket som viktige deler av framtidas landbrukspolitikk, var en av konklusjonene på samrådet. Jeg mener vi leverer på begge områdene.

Det skal lønne seg å investere, og det er ingen tvil om at investeringsbehovet er stort på mange gårder.

Vi skal gjøre det lettere å foreta nødvendig oppgradering.

Derfor har regjeringen allerede i årets budsjettforslag presentert flere skattegrep.

Vi har gitt landbruket høyere avskrivingssatser på husdyrbygg og bygg med kort levetid, vi innfører skattefri BU-støtte i det distriktspolitiske virkeområdet og forbedrer muligheten for leiekjøring med gårdens redskap.

Til sammen er inntektseffekten av disse skattegrepene 300 millioner kroner, bare det første året.

Og verdien av tiltakene kommer til å øke i årene som kommer.

Sikre og utvikle den norske matmodellen
Den norske matmodellen er basert på et sterkt importvern, samarbeid mellom myndigheter og næring og et samvirke som tar ansvar.

Importvernet
Norsk matproduksjon kan ikke skje uten et fortsatt sterkt importvern.

Derfor skal vi utnytte det handlingsrommet vi har i den gjeldende WTO-avtalen.

Og, dersom forhandlingene resulterer i en ny WTO-avtale, så vil regjeringen ta i bruk alle virkemidler for å sikre landbruket og matindustrien. Og vi vil kompensere for tap av inntekt. 

Jordbruksavtalen
Norsk matproduksjon er et samarbeidsprosjekt mellom næringa og staten. I mer enn 60 år har man de økonomiske rammene blitt lagt på plass gjennom jordbruksoppgjøret.

Dette har bidratt til forutsigbar matforsyning for det norske folk, og en trygghet og økonomisk stabilitet som ingen andre bønder i verden kjenner maken til.

Regjeringen vil holde fram med å inngå årlige jordbruksavtaler med landbruket.

Samvirket
I 80 år har norske bønder samarbeidet gjennom samvirket for å sikre avsetning av sine produkter. Samvirkene tar ansvar og gjør det mulig for bønder over hele landet å få levert produktene sine til rette priser.

Den norske mat-modellen skal videreføres.

Jordvern, kunnskap og beredskap
Matjorda er en sårbar ressurs. Det tar tusenvis av år å bygge opp noen centimeter med matjord. Vedtak om å bygge den ned, kan gjøres på minutter.

Regjeringen har styrket jordvernet.

Virkemiddelbruken skal forsterkes ytterligere.

I tillegg til å hegne om matjorda, må vi systematisk og nitidig arbeide for å utnytte de knappe kornarealene i Norge.

Kornproduksjonen må økes gjennom god agronomi, utvikling av bedre sorter, økt produktivitet og bedre utnyttelse av kornarealene.

Det er den mest effektive måten å sikre en fortsatt høy andel norskprodusert korn til både mennesker og dyr.

Beredskap
Denne høsten har vist at det var naivt og kortsiktig å avvikle beredskapslagrene for korn i Norge.

Med mer ekstremvær og større ressursknapphet så må vi ta beredskapssituasjonen mer alvorlig.

Vi har allerede satt i gang arbeidet med å etablere et beredskapslager for såkorn.

Vi vil foreta en utrede utredning av behovet for et beredskapslager for matkorn.

Åpent kulturlandskap – beredskap
Vi må holde kulturlandskapet åpent og hindre at de knappe norske arealene som kan bli brukt til matproduksjon i framtida, gror igjen. Derfor har vi foreslått å avvikle produksjonskravet i kulturlandskapstilskuddet. Først vil jeg understreke at lønnsom grasbasert matproduksjon og beiting skal og vil fortsatt være hovedvirkemidlet for å bruke grasarealer og hindre gjengroing.  Men i dag får mange aktive bønder avkortet sitt kulturlandskapstilskudd fordi produksjonen er for ekstensiv.

Per i dag er det snakk om 200 000 daa (som tilsvarer 2 % av jordbruksarealene våre). Relativt sett får Telemark/Agder, Vestlandet nord for Rogaland og Nord- Norge mest avkorting. Hvis ikke vi gjør noe med kulturlandskapstilskuddet står disse arealene i fare for å gro igjen. Kulturlandskapstilskuddet skal (selvfølgelig) fortsatt gå til foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon. Og vi må se nærmere på hvordan omleggingen kan gjøres. Jeg har fått mange reaksjoner på forslaget og er opptatt av at vi skal unngå uheldige effekter av en slik endring, som økte jordleiepriser. Men matsikkerhetsutfordringene vi står overfor krever at vi tenker nytt, også på dette området.

For å ta vare på knappe jordbruksarealer i Norge har vi som mål å hindre at jord bygges ned, og nedbyggingen skal under 6 000 (5700) dekar i året. Da må naturligvis samtidig forsøke å hindre at jord gror igjen – og her snakker vi om 200 000 dekar totalt.

Trygg mat, god dyrevelferd og topp dyrehelse
All mat i Norge skal være trygg. Det kommer ikke av seg selv, men krever systematisk arbeid.

God plante- og dyrehelse og god dyrevelferd er grunnlaget for både mattrygghet og en kostnadseffektiv og bærekraftig matproduksjon.

I Norge har vi foreløpig klart oss uten store utbrudd av alvorlige dyresykdommer. Vi vektlegger forebygging framfor behandling og det gir resultater. Denne situasjonen er svært fordelaktig for husdyrnæringene.

Klimaendringer og økt globalisering øker risikoen for at det bryter ut nye og ukjente dyresykdommer.

Et eksempel på dette er funnet av blåtungevirus hos fire storfebesetninger på Sørlandet våren 2009. Blåtunge er en sykdom hos drøvtyggere som overføres fra et dyr til et annet med ulike sviknottarter. Sykdommen har vært kjent i Afrika og Asia i mange år. Nå er sykdommen spredt over nesten hele Europa, og det antas at klimatiske endringer har spilt en rolle for den raske utbredelsen. Den mest sannsynlige smitteveien til Norge var med vindbårne, infiserte sviknott fra Danmark.

Den raske håndteringen fra myndighetenes side medvirket sammen med gunstige forhold og en lojal næring til at vaksinering ikke ble nødvendig i denne omgang, og vi kunne nøye oss med kartlegging og overvåking. Og drøyt to år etter at viruset ble funnet kunne Norge igjen erklæres fritt for denne alvorlige dyresykdommen.

Norge valgte, til forskjell fra EU-landene, inklusive våre naboland å ikke starte et vaksinasjonsprogram. Beslutningen var basert på en risikovurdering hvor hensyn til særegne norske klimatiske og topografiske forhold ble lagt til grunn. Dette viste seg heldigvis å være en riktig beslutning som sparte samfunnet vårt for 120 millioner kr.

Vi må vende oss til å være parate til å håndtere nye dyresjukdommer.  I forrige uke drøftet EU-kommisjonens faste komité for dyrehelse noe som kan være fetteren til blåtunge. Schmallenberg-viruset er ikke dødelig som blåtunge, men er trolig årsak til mange misdannelser på lam.

Landbruk over hele landet
Jordbruksjorda kan ikke flyttes, den må utnyttes der den er.

Vi kan ikke nå de målene vi har satt oss med mindre vi legger til rette for landbruk over hele landet. Og vi må utnytte hele bredden av landbrukets ressurser.

Denne meldingen slår ikke minst fast at vi skal ha et mangfold av gårdsbruk i Norge.

Noen steder passer det best å tenke stort, andre steder er det mest hensiktsmessig med mindre gårder og kombinasjoner av ulike typer produksjon, for å få best mulig utnyttelse av et mer begrenset ressursgrunnlag.

For å ta i bruk ressursene over hele landet, så trenger vi både de store og de små brukene.

Muligheter i markedet
Dette er ikke noe vanlig plantefelt. Dette er en juletreplantasje.

Produksjon av juletrær gir nye muligheter som grunnlag for sysselsetting selv med relativt beskjedne produksjonsarealer. De kan dyrkes på arealer som i tradisjonelle landbrukskulturer blir betraktet som marginale. Mulighetene er særlig gode i kyst- og fjordstrøk. Og det er snakk om å utvide virksomhet som henter hele eller det aller meste av inntektsgrunnlaget i markedet.

Det er naturlig at mange ønsker seg norske juletrær, dette har blant annet med tradisjoner å gjøre. De er dessuten kortreiste.

Juletreproduksjon i Aust- og Vest-Agder er godt i gang og at Agder-fylkene og Rogaland har offensive planer for eksport av fjelledelgran til Europa. De satser på kvalitetsfremmende tiltak og oppbygging av kunnskap og vet å utnytte at de klimatiske forutsetningene for fjelledelgran er bedre her. Det er rett vei å gå for å styrke verdiskaping og konkurransekraft.

Frukt-, bær og grøntmiljøet på Agder består også av offensive produsenter som leter etter nye markedsmuligheter – både hjemme og ute. Jeg sier stå på! En slik type tenkning er flott og helt nødvendig for å utnytte de markedsmulighetene som ligger der.

Landbrukspolitikk som treffer
Fra det regionale samrådet i Kristiansand, fikk jeg med meg klare ønsker om en sterkere regionalisering av politikken. Det signalet har vi tatt. Vi foreslår tre grep for å få en mer regionalt tilpasset landbruks- og matpolitikk. Vi utvikler en tydeligere distriktsprofil i de nasjonale ordningene, en forsterket regionalisering av utviklings- og investeringsvirkemidlene og en mer områderettet innsats.

Tydeligere distriktsprofil i nasjonale ordninger
For i enda større grad å sikre en variert bruksstruktur over hele landet og styrke det grasbaserte husdyrholdet, skal distriktsprofilen i nasjonale ordninger gjøres tydeligere.

For å imøtekomme dette skal det legges mer vekt på innretningen ut fra distriktspolitiske hensyn slik dette er målrettet gjennom de distriktspolitiske virkeområdene. I den sammenheng vil sonene for de landbrukspolitiske virkemidlene bli vurdert.

Forsterket regionalisering
Det skal gis økt handlingsrom til regionalt nivå, og overføres mer midler fra nasjonalt til regionalt nivå. Vi oppretter Regionale bygdeutviklingsprogram som skal bestå av midler til næringsutvikling, regionale miljøtiltak og skogtiltak.

Områderettet innsats
Områder av landet der landbruket spiller en sentral rolle og med befolkningsnedgang, skal gis økt oppmerksomhet i prioritering av virkemidler og innsats. Dette gjelder særlig deler av fjellområdene i Sør-Norge, Nord-Norge og deler av Nord-Trøndelag og Vestlandet.

Som et ledd i en områderetta innsats skal satsingen på fjellandbruk og arktisk landbruk styrkes.

Her vil vi sikre videreutvikling av regioner med solide tradisjoner og identitet knyttet til landbruket, og bidra til økt utnytting av potensialene for verdiskaping med utgangspunkt i bredden av landbrukets ressurser.

Vi legger også til rette for bruk av lokal forvaltning av BU-midler.

Matnasjonen Norge
Naturressursene, råvarene, det nordiske klimaet og de store sesongvariasjoner er utgangspunktet for den norske matkulturen og det nordiske kjøkkenet.

Slik var det da vi var et fattig land med mangel på mat.

Og slik er det i dag når vi har nok mat og folk er opptatt av matkvalitet, mangfold, økologisk mat og sammenhengen mellom kosthold og helse.

Maten er et viktig kontaktpunkt i samfunnet og en del av vår felles kulturarv.

Endringene i det norske samfunnet speiles i matkulturen vår. Vi er blitt mer kvalitetsbevisste og opptatt av matens historie og opprinnelse.

Innvandring og utenlandsreiser har gitt nye impulser.

Det har skjedd gjennomgripende endringer de siste årene. Økt matmangfold er ett synlig resultat.

Og norsk matkultur er et utgangspunkt for innovasjon i næringen.

Vi er velsignet med mange dyktige kokker som sammen med flere løfter fram de norske matskattene.

Dette vil jeg bygge videre på. Vi skal utvikle matnasjonen Norge. For å finne ut hvordan, vil regjeringen etablere et råd med representanter fra næringa, forskningen og andre utviklingsmiljøer.

Vi er den fremste matnasjonen i Norden. Nå er målet å ta det lille steget opp og etablere våre matopplevelser i verdenstoppen.

Unike Smaksopplevelser
Vi skal dyrke matnasjonen Norge – også fordi det ligger store markedsmuligheter her.

Den norske forbrukeren er villig til å betale for god kvalitet og unike smaksopplevelser.

Dette betyr muligheter for enda flere matprodusenter til å utvide sitt ressursgrunnlag og øke verdiskapingen.

Markedet vokser raskt.

Fra i fjor til i år, økte omsetningen av lokalmat med 13 prosent.

En viktig sak i denne sammenheng er arbeidet med maktforholdene i matkjedene.  I løpet av det siste året har det blitt lagt fram en omfattende utredning om saken, høringsfristen gikk ut 1. desember. Regjeringen vil følge opp dette arbeidet og komme tilbake med en egen sak til stortinget.

Tettere forbrukerkontakt
Publikumsoppslutningen på matfestivaler og på Bondens marked viser også at forbrukerne setter pris på direktekontakt med produsentene.

Jeg ønsker flere slike kontaktpunkter.

Produsentene får presentert sine spesialiteter for forbrukerne, forbrukerne får nyte godt av det store matmangfoldet.

Det er et mål at matpolitikken reduserer avstanden mellom matprodusentene og forbrukerne.

Reintall tilpasset ressursgrunnlaget
Reinkjøtt er kvalitetsmat med særpreg og en unik historie.

I dag er det store utfordringer i deler av den samiske reindriften.

Reintallet er for høyt og presset på beiteressursene for stort.

Dette er en trussel mot beiteområdene. Det er en trussel mot reindriftsnæringa. Dermed er det også en trussel mot en viktig del av den samiske kulturen.

Denne situasjonen kan ikke fortsette. Det viktigste tiltaket er å få ned reintallet. Og sist fredag fastsatte Reindriftsstyret reintall for alle reinbeitedistrikt.

Om ikke næringen selv gjør de nødvendige grepene for å få reintallet ned, så vil myndighetene om nødvendig gripe inn med tiltak i de enkelte områdene. Samtidig skal myndighetene arbeide for en bedre sikring av reindriftens arealer.

I meldinga har vi foreslått omfattende endringer i den offentlige forvaltningen av reindriften. Dette skal bidra til en mer effektiv forvaltning og bedre kontroll.

Det er viktig å få på plass disse store – og kanskje for noen tøffe – grepene for å kunne utnytte de fantastiske mulighetene som ligger i den samiske reindriften.

Lønnsomt og bærekraftig skogbruk
I dag har vi dobbelt så mye skog som for 100 år siden, takket være systematisk innsats fra kloke forgjengere.

Denne innsatsen legger grunnlaget for et lønnsomt skogbruk og en konkurransedyktig industri som gir bosetting, sysselsetting og næringsutvikling i store deler av landet.

Et aktivt skogbruk, med hogst, planting og skogpleie gjør skogen til ett av de viktigste verktøyene i klimaarbeidet. Jo mer skog som er i vekst, jo mer klimagasser blir tatt opp.

Skogen er en stor og betydningsfull naturtype vi har ansvar for å forvalte på vegne av kommende generasjoner.

Denne regjeringen har gjeninnført skogpolitikken. Og vi har presentert en egen stortingsmelding om landbrukets klimaansvar – landbruket en del av løsningen.

Vi skal bygge opp mer skog gjennom planting og ungskogpleie. Hele grunnlaget for skog som klimaløsning hviler på et krav om at den skogen som blir avvirket, også blir erstattet med ny.

Vi skal følge opp satsingen på planting og ungskogpleie.

Og det må plantes så tett at vekst og dermed binding av klimagasser er optimal. Regjeringen skal fortsette å legge til rette for at planting og ungskogpleie lønner seg. Men det er skogeierne som må gjøre jobben og bruke mulighetene som er der. 

Ny anvendelse av tre
Forrige fredag ble Kilden Teater- og Konserthus i Kristiansand offisielt åpnet – et fabelaktig eksempel på hva det er mulig å få til med tre.

Strålende og vakkert!

Behovet for byggematerialer vil bare øke på framover for å møte kravet om mer klimavennlige byggemetoder. Tilsvarende vil behovet for biomasse til energiformål øke. Dessuten finnes utallige muligheter innen nanoteknologi, hyperavansert materialteknologi og spennende produkter også fra trevirket – slik de driver med på Borregaard i Sarpsborg. Skogbiomasse er rett og slett morgendagens industri- og energiråvare. Alt som kan lages av olje kan også lages av tre.

Jeg skjønner selvsagt at det ikke er økt etterspørsel etter industritømmer dere skogeiere diskuterer mest akkurat i disse dager.

Norske Skog vedtok nylig å legge ned Follum. Det skaper nye utfordringer for hele næringa. Selskapet gjør det klart at ingen av maskinene i Norge er fredet. I en tid der lønnsomheten til papirproduksjon er under press er det viktig å se etter ny anvendelse av tre. De finnes.

Derfor er Trond Giske og jeg blitt enige om å opprette en arbeidsgruppe som skal se nærmere på rammevilkårene for norsk treforedlingsindustri.

Gruppa skal vurdere både tilgang og avsetningsmuligheter for tømmer, rammevilkår på områdene energi og miljø i tillegg til å se på rammene for forskning og innovasjon innenfor treforedlingsindustrien.
Regjeringen vil bidra med å bygge opp infrastruktur slik at skogressursen bli lettere tilgjengelig.

Løft for bygdenæringer
Vi ønsker å ta i bruk alle ressursene i landbruket.

Det er et økende marked for unike smaker og opplevelser.

Landbruket må gripe denne muligheten, for markedet er der,.

Dette kan være alt fra

produksjon av matspesialiteter,

naturbasert reiselivstilbud,

utleie av jakt og fiske,

vann- og vindkraftproduksjon

og tjenester innenfor utdannings-, oppvekst-, helse- og omsorgssektoren.

I meldinga kaller vi dette ”bygdenæringer”.

Bygdenæringene er en viktig del av det brede landbruksbegrepet og gir økt aktivitet over hele landet

Vi skal løfte bygdenæringene

Vi skal bidra til at de kan øke verdiskapingen basert på egne ressurser og på de muligheter som finnes i markedet.

Moderne eiendomspolitikk og attraktive boplasser
En nøkkelfaktor for å utnytte ressursene på norske landbrukseiendommer er eiendomspolitikken.

Regjeringen foreslår flere grep for å modernisere eiendomspolitikken. Vi vil gjøre det lettere å utnytte eiendommens verdier.

Og vi skal styrke eiendomsretten.

33.000 landbrukseiendommer står i dag uten fast bosetting.  Samtidig viser flere undersøkelser at nærmere 10 prosent av befolkningen kan tenke seg å flytte til et småbruk. Det handler om å komme mer i møte alle de som ønsker å ta del i bygde-Norge sine verdier og tradisjoner. Som ønsker seg mer plass, som gjerne vil ha mer enn ei tomt, men mindre enn et gardsbruk. Som vil ha ei blomstereng og en vedteig.  Vi må gjøre det enklere å skape nye livsstilseiendommer.

Sist fredag avsluttet prosjektet Lys i alle glas i Buskerud. Flere kommuner gikk sammen om å forsøke å få de som ikke bor, til å selge til noen som ønsker å bosette seg. Nærmere 100 eiendommer i Hallingdal, Numedal og Midt-Buskerud fikk nye eiere og lys i glasa og en styrket befolkning i fraflyttingstrua kommuner. Dette er en suksesshistorie som. Vi ønsker å gjøre det lettere å dele fra attraktive tomter for at flere skal få muligheten til å finne sin drømmeplass i Distrikts-Norge. For å få til dette må vi fortelle folk at det faktisk er mulig å få kjøpt slike eiendommer.

10.000-tusener av mindre eiendommer kan i prinsippet selges fritt uten noen form for regulering. Eiendommer under 100 dekar er ikke underlagt konsesjonsregulering. Ved endringene i Odelsoven i 2009 ble for eksempel grensene hevet slik at 19.000 flere eiendommer nå kan omsettes fritt og ikke er omfattet av odelsrett og boplikt.

Vi vil gjøre det lettere for dem som vil satse på jordbruket, å få kjøpt de arealene de driver. Vi vil ha ned omfanget av leiejord.

Det skal bli lettere for ungdom å komme inn i næringa.

Vi vil legge grunnlag for mer rasjonelle driftsenheter i skogen, slik at det blir mer attraktivt å drive effektivt.

Vi vil slippe til de som vil satse
For å utnytte de mange mulighetene i landbruksnæringa trenger vi enda flere kloke hoder. Vi trenger enda flere dyktige matprodusenter som investerer sine personlige ressurser og involverer familie og nærmiljø for å bygge opp norsk matproduksjon.

Vi skal sikre at utøverne i primærproduksjonen, mat foredlingen og forvaltningen, har god nok kompetanse til stadig å utvikle seg og bli bedre. For å få til dette vil vi fortsatt satse stort på forskning og utvikling. Vi trenger ny kunnskap om alt fra hvordan vi tilpasser oss klimaendringene til nye oppdagelser som gir grunnlag for innovasjon og nye produkter.

Vi vil bidra til at flere ungdommer velger landbruksutdanning, og vi vil satse på tiltak som bidrar til rekruttering til næringa.

Her vil jeg lytte til dem som vet best hva som må til. Jeg vil opprette et ungdomsråd. De som satser og viser at de lykkes, har erfaringer om hva som trengs og hvordan landbruksnæringa og politikken bør utvikle seg. Deres kunnskap kan bidra til å gjøre norsk matproduksjon klar for framtidens muligheter.

Landbruk – en del av løsningen
Klimaendringene og mangel på mat er to av de største utfordringene verden står overfor. Disse problemene må løses samtidig. Det forutsetter at naturen er i balanse.

Landbruket skal bidra ved å kutte sine utslipp og gjennom langsiktig ressursforvaltning, produksjon av fellesgoder og ivaretakelse av naturmangfoldet. Eller for å si det kort – landbruk skal være en del av løsningen!

Befolkningen øker.

Behovet for norsk matproduksjon er større enn på lang tid.

Dette forutsetter langsiktighet. Dette forutsetter en ambisiøs og fast politikk.

Derfor legger vi med denne landbruks- og matmeldingen opp til:

• En stor økning i norsk matproduksjon. Vi skal legge vekt på bruk av norske ressurser.
• For å få det til skal vi ha et variert landbruk over hele landet.

Med dette er regjeringens nye stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken servert.

Velbekomme!