Tidsskrift, 30.01.2008

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Status: Arkivert

Fylkesnytt fra Sør-Trøndelag 1/2008

30.01.2008

Fylkesnytt: Landbruksavdelingen i Sør-Trøndelag er ute med ny utgave av Fylkesnytt. Dette nummeret inneholder blant annet en artikkel om prosjekt for økt satsing på bioenergi i kommunene.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har lansert en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________ 

HeldigGris fra Sør-Trøndelag

Prosjektet ”Ny giv i Sørtrøndersk svineproduksjon” ble startet i august 2007. Prosjektet har satt seg ambisiøse, men realistiske mål for å gjøre Sør-Trøndelag kompetanseledende i Trøndelag og øke svineproduksjonen.

I Sør-Trøndelag har svineholdet gått tilbake de siste åra, mange har sluttet og få har satset på gris. Dette til tross for at fylket har svært godt grunnlag for produksjon av gris.

  Logo HeldigGris fra Sør-Trøndelag

”Ny giv i Sørtrøndersk svineproduksjon” er et treårig prosjekt med mål om å stoppe nedgangen i produksjonen, forbedre produksjonsresultatet og gjøre Sør-Trøndelag kompetanseledende i Trøndelag. Norsvin Trøndelag er prosjekteier. Fylkesmannen er tungt inne med økonomisk støtte. Organisasjoner i Trøndelag er med på å gi en økonomisk og faglig plattform til prosjektet. Styringsgruppa er sammensatt av produsenter, organisasjoner og forvaltning.

Mål for prosjektet er bl.a:

  • Antall avlspurker skal økes til 2000. Tilsvarer en økning på 10000 slaktegris pr. år
  • Alle produsenter skal bli med i In-Gris
  • Antall avvendte smågris skal økes 25 pr. avlspurke 

Som et første skritt er det holdt motivasjonsmøter i områdene med størst svinehold i Sør-Trøndelag, kommunene på Fosen, Orkdalsområdet og Trondheimsområdet. Svineprodusentene fikk liste opp de satsingsområdene de mener er viktigst og som det skal arbeides videre med. Gjennomsnittlig besetning i fylket er 23 avlspurker og de fleste driver kombinert. Det er rom for økt produksjon hos den enkelte innefor grensene for konsesjonsfri produksjon og flere er interessert i bygging. Rekruttering av nye produsenter og oppfølging av de som skal ta over bruk med gris, er også et viktig område. For å styrke svinemiljøene skal det bli arrangert ”grisekafe” i alle områder.

For å nå målene med prosjektet er det viktig at alle som arbeider med landbruket står på for å nå målet. I tillegg til de som støtter prosjektet direkte, er derfor kommunene en viktig samarbeidspartner. Flere av kommunene har hatt en betydelig svineproduksjon og det er gode grunner til at den igjen skal få en større plass i sysselsetting og inntekt fra landbruket. 

Maria Folkvord ble ansatt som prosjektleder i august 2007.

Skogbruket i Nearegionen binder klimagasser

Skogkommunene i Nearegionen samarbeider aktivt i Skogforum Nidaros med å utvikle og utnytte skogressursene. Skogen bidrar til verdiskaping og er viktig for klima.

Skogforum Nidaros består av samarbeidskommunene Tydal, Selbu, Malvik, Trondheim, Klæbu, Stjørdal og Meråker.  Disse kommunene har et årlig klimagassutslipp på 846.000 tonn CO2-ekvivalenter. Veksten i skogene i disse kommunene bidrar til en bruttobinding på 65 prosent av utslippene.

Med en tilvekst på anslagsvis 350-400.000 kubikkmeter for all slags skog er bruttobindinga i skogene ca 500-600.000 tonn CO2. Dagens tilvekst utgjør ca 65 prosent av skogens produksjonsevne, og er mulig å heve gjennom økt skogkulturinnsats. 40 prosent av tilveksten avvirkes per i dag og blir til miljøvennlige produkt som trehus, papir og bioenergi. (ved kommer i tilegg). 

Nylig sto skogforum Nidaros for ”årets skogdag” med 200 frammøtte i Selbu. Skogdagen forkuserte på tynning som tema med demonstrasjon av maskinell tynning. Det er gjort et omfattende arbeid i samarbeid mellom aktørene på tvers av kommunegrensene i forumet, for å legge grunnlaget for en aktiv satsing på tynning. Forumet har også kommet i gang med et prosjekt for å utarbeide felles hovedplan for skogsveger basert på tidligere utarbeida kommunevise planer.

Maskinell tynning av skog. Foto: FMLA i Sør-Trøndelag
Maskinell tynning av skog. Foto: FMLA i Sør-Trøndelag 

Skogforum Nidaros er et av fem aktive skognettverk i Sør-Trøndelag. Nettverkene bringer fram mange gode og godt lokalt forankra tiltak som gir resultat for det sør-trønderske skogbruket. Avvirkningen har hatt en vedvarende positiv utvikling fra 2002 og økt med godt og vel 10 prosent også fra 2006 til 2007.

Det er en utfordring å bruke de samla virkemidlene på en slik måte at de fortsatt bygger opp under det lokale initiativ. Det er behov for å bringe investeringene i foryngelse og skogkultur opp på et betydelig høgere nivå enn i dag for å øke skogens bidrag til klima og verdiskaping.

BioKom - Bioenergi i kommunene i Sør-Trøndelag

BioKom er et prosjekt som har til hensikt å øke bruken av bioenergi i fylket. Prosjektet skal jobbe både mot kommunene og aktører i markedet, spesielt skogeiere. 

Kommunene sitter på de viktigste virkemidlene når det gjelder å sikre markedet for bioenergi. Dette kan de gjøre gjennom å legge til rette for vannbåren varme. Derfor er en viktig del av prosjektet å bidra i kommunal energiplanlegging. Den beste måten å komme i inngrep med dette på er kommunenettverk med klima- og energiplanlegging som tema. Det er etablert et godt samarbeid med KS og fylkeskommunen og så langt er 13 kommuner med i slike nettverk.

I forhold til øvrige aktører er det viktig å støtte opp under prosjekter som allerede eksisterer, og dette gjøres f.eks. gjennom å bidra i forprosjektfasen. Det er viktig å drive informasjon slik at flere kan fatte interesse og få kunnskap om bioenergi. Det kan gjøre at flere prosjekter startes opp. 

Mange kommuner ønsker fjern- og nærvarme basert på biobrensel. Utfordringen sett fra prosjekts side er å identifisere de bærekraftige prosjektene og sikre den lokale verdiskapingen f.eks. gjennom at bønder er med så langt som mulig i verdikjeden. Så langt finnes det to bondevarmeprosjekter i fylket. Interessen er stor, så en kan forvente at det blir flere. Målet er at fem slike anlegg med varmesalg kan bli bygget innen 2010 med bidrag fra BioKom. I tillegg jobber prosjektet for økt utbredelse av vannbåren varme og bioenergi generelt. 

Flishogging. Foto: FMLA i Sør-Trøndelag
Flishogging. Foto: FMLA i Sør-Trøndelag

Per i dag er det bare 6 prosent av energibruken i stasjonære sektorer som er knyttet til bioenergi. Prosjektets mål er å øke dette til 10 prosent i 2015. Dette vil i tilfelle være et viktig bidrag klimasaken. 

Prosjektet er et samarbeid mellom fylkesmannen, fylkeskommunen og Innovasjon Norge som er prosjekteiere, samt kommunene og markedsaktørene.

Byen trenger Inn på Tunet - Trondheimsmodellen

Det bynære landbruket gir unike muligheter for mestring og livskvalitet. Det har Trondheim kommune sett, og videreutvikler derfor Inn på Tunet slik at en bredere gruppe kan ta landbrukets arena i bruk!

Modellutvikling er en av satsingsområdene i Inn på Tunet-arbeidet i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune er i så måte et flott eksempel på lokal handling. Storbyene er viktige i utviklingen av Inn på Tunet.  Det arbeides nå med å få dokumentert prosessene i Trondheim slik at de kan overføres til andre byer.  

Trondheim kommune har nå 10 Inn på Tunet - gårder i drift og ytterligere 5 tilbud i en utviklingsfase. I tillegg samarbeider kommune med en rekke gårdsbruk i andre kommuner om kjøp av tjenester.  

Kommunen har dagtilbud til yrkeshemmede, både personer med psykiske lidelser og personer med utviklingshemning. I Trondheim finner du også tilbud for skoleelever og fritidstilbud for barn og unge. Et bredt mangfold av samarbeidstilbud er utviklet de siste 6-7 årene. 

Av nye satsingsområder i koblingen mellom landbruket og kommunens helsetjenester kan vi nevne tiltak for barn i fattige familier, aktivitetstilbud for barn og ungdom på ettermiddagen og tilbud for eldre. Kommunen arbeider også med å se nye organisasjonsmodeller hvor flere bønder kan samarbeide om tjenester til kommunen.

Trondheim kommune har gjennom flere års utviklingsarbeid fått til gode tiltak i et samarbeid mellom kommune og landbruket. Prosessen i kommunen kjennetegnes med en god administrativ og tverrfaglig forankring. I tillegg er arbeidet godt forankret politisk.

Politikerne i Trondheim kommune har også i år vedtatt en styrking av Inn på Tunet. Dette ble vedtatt i Trondheim bystyre 6. desember 2007. 

Økologisk landbruk fortsatt i vekst

Den positive utviklinga innen økologisk landbruksproduksjon i Sør-Trøndelag fortsetter. Tall fra Produksjonstilskudd i jordbruket viser at det økologisk drevne arealet i fylket økte fra 7,4 til 8,3 prosent av jordbruksarealet det siste året. Totalt lå 14 prosent av øko-arealet i landet i 2007 i Sør-Trøndelag.

Kornarealet i økologisk drift i fylket ble noe redusert det siste året, mens gras- og innmarksbeitearealet økte, og 1. års karensareal er det største som er registrert i fylket på seks år. I 2007 kom i underkant av 8 000 nye daa med som økologisk drevet areal. I tillegg økte antallet øko-produsenter i fylket det siste året fra 290 i 2006 til 304. Dette viser at det er optimisme i næringa rundt økologisk landbruk.

I 2007 hadde hele åtte av fylkets 25 kommuner mer enn 10 prosent økologisk drevet jordbruksareal. Holtålen kommune troner øverst med hele 32 prosent øko-areal! Det kan forventes en ytterligere økning, blant annet på grunn av satsinga ”Økoløft i kommunene”, der tre søknader fra Sør-Trøndelag, med totalt tretten av fylkets kommuner, er med i 2. søknadsrunde. I disse prosjektene vil det i tillegg til økt økomat-forbruk i kommunenes virksomheter, også arbeides med å øke produksjonen. En av Økoløft-søknadene kommer fra Trondheimsregionen, der Trondheim kommune har vedtatt en opptrapping av øko-forbruk i sin virksomhet til 30 prosent i 2011.

Interessen for økologisk produksjon i Sør-Trøndelag har mange årsaker. De agronomiske forholdene godt til rette, med fruktbar jord, som lett kan gå inn i et økologisk kretsløp. Tilgangen på husdyrgjødsel er god over hele fylket, og vi har relativt store arealer med kornjord som er godt egna til produksjon av korn til mat og kraftfôr. I tillegg har mange av gårdbrukerne som har lagt om til økologisk produksjon vært meget dyktige agronomer, og har framstått som gode forbilder for andre. Et velfungerende veiledningsapparat er også en viktig årsak til at så mange har lyktes. Opplegget rundt Gratis Førsteråd (GFR) har vært godt og mange gårdbrukere har mottatt veiledning gjennom denne satsinga.

Det har også vært flere prosjekter, som har gitt en stimulans til omlegging til og videreføring av økologisk produksjon. Prosjektet ØkoLØFT i regi av Trøndelag forsøksring ble starta opp i fjor, og har fokus på produksjon av øko-kjøtt og øko-grønt. Prosjektet skal også gi informasjon om økologisk landbruk til konvensjonelle produsenter. Forsvaret starta i 2006 opp et prosjekt i Trøndelag med målsetting om 15 prosent økologisk mat i 2010. I tillegg er deler av matserveringa på St. Olavs Hospital i Trondheim nå økologisk. Sykehuskjøkkenet har blant annet inngått en avtale med lokale potetprodusenter og har som målsetting at all potet som serveres skal være økologisk dyrka.

Sør-Trøndelag er et stort melke- og storfekjøttfylke, og det er naturlig å tenke seg en ytterligere økologisk vekst innenfor disse produksjonene. Vi ser nå at flere gårdbrukere venter på avklaring rundt kravet om løsdrift i økologisk husdyrhold, før de tar skrittet over i økologisk produksjon. Kun en tredjedel av økoprodusentene i fylket tilfredsstiller i dag dette kravet. 

Nettverk for optimistbygder

Prosjekt nettverk for optimistbygder er i gang i Sør-Trøndelag. Fem lokalsamfunn i fem kommuner skal høste av hverandres suksess.

Prosjektet er en del av ”småsamfunnssatsinga” til Kommunal- og regionaldepartementet.

Prosjektet er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune og fem lokalsamfunn i fem kommuner i Sør-Trøndelag. De fem optimistbygder er Bessaker i Roan kommune, Budalen i Midtre Gauldal kommune, Hasselvika i Rissa kommune, Lønset i Oppdal kommune og Sætervik/Vingsand i Osen kommune.

Norsk senter for bygdeforskning skal evaluere prosjektet.

Hovedmålet er å utvikle et mangfold av gode bosettingstiltak i bygdene i Sør-Trøndelag gjennom aktiv nettverksbygging mellom optimistbygder. Grunnlaget for å komme med som optimistbygd i prosjektet var et eksisterende sterkt engasjement for å forme egen framtid i lokalsamfunnet. Prosjektet vil bygge videre på dette og utvikle samarbeid mellom bygdene. Inspirasjon, glede, erfaringsutveksling, ta tak i felles utfordringer er sentrale stikkord for arbeidet.

         

Bessaker. Foto: FMLA i Sør-Trøndelag
Bessaker. Foto: FMLA i Sør-Trøndelag

Prosjektet skal ledes av egen prosjektleder som startet 1. januar i en nyopprettet 50 % stilling hos Fylkesmannen, avdeling for landbruk og bygdeutvikling.

Egen hjemmeside er under utvikling. 

Veisyn - landskapskvaliteter langs ferdselsårer i Sør-Trøndelag

I 2007 starta vi prosjektet ”Veisyn - opplevelseskvaliteter langs ferdselsårer i Sør-Trøndelag”. Prosjektet er et samarbeidstiltak mellom Statens Vegvesen, faglaga i landbruket, fylkeskommunen, kommunene i fylket, Trøndelag reiseliv, Jernbaneverket og fylkesmannen. 

Hovedmålet for prosjektet er å tilrettelegge for større tilgjengelighet og opplevelser i landskapet langs utvalgte ferdselsårer.

Delmål omfatter bl.a.:       

  • Synliggjøring av landskapskvaliteter langs ferdselsårer
  • Lage stopplasser med tilbud om turer ut i landskapet
  • Lage opplevelsespakker
  • Informere og bevisstgjøre
  • Lage avtaler om skjøtsel av landskapet på lang sikt 

Etter innspill fra kommuner og andre har vi nå foretatt utvalg av en del veg- og jernbanestrekninger og stoppunkter som vi skal jobbe videre med. Det videre arbeidet vil omfatte koordinering og samordning av ulike opplevelsestilbud, informasjonsarbeid og arbeid med langsiktige avtaler med grunneiere. Vi vektlegger også å markedsføre lokale produsenter av mat og servering sammen med ulike opplevelsestilbud innen kulturlandskap, kulturminner m.m.

Borten gård. Foto: FMLA i Sør-Trøndelag
Borten gård. Foto: FMLA i Sør-Trøndelag 

Den generelle trusselen mot kulturlandskapet i Sør-Trøndelag, er mangel på beitedyr og dermed gjengroing av arealer.

Folkefjøset - smartere - enklere - billigere

Formålet er å øke investeringene i driftsbygningene på norske familiebruk.  Gjennom en samordning og koordinering av teknisk og økonomisk planlegging, fokuserer vi på tre sentrale suksesskriterier i byggeprosessen:

  • Billigste mulige bygningsplaner 
  • Optimal styring av byggeprosess
  • Minimalt pengeutlegg gjennom utnytting av gårdens ressurser

Beviset for at modernisering av driftsbygningene kan gjøres billigere enn i dag, får vi gjennom konkrete utbygginger på fire pilotbruk i Sør-Trøndelag. Planlegging er igangsatt, og byggestart forventes til våren. Disse brukene vil bli besøksverter, og ambassadører for lavkost utbygging med vekt på dyrevelferd, arbeidsmiljø og fleksibilitet med tanke på framtidig endring av driftsopplegg.

Prosjekt Folkefjøset har fått en betydelig nyhetsinteresse.  Mediedekningen har gjort prosjektet kjent i alle deler av landet.  Det har skapt forventninger som gjør våre prosjektmedarbeidere ettertraktet som bidragsytere i fora både i og utenfor landsdelen.