Kamp mot helseskadelige klimaforurensere

Kortlivede klimaforurensere står for en tredjedel av den globale oppvarmingen, og forårsaker over 6 millioner dødsfall årlig. Under et ministermøte tirsdag i det globale partnerskapet for klima og ren luft (CCAC) ble det enighet om å forsterke innsatsen for å kutte utslipp innenfor flere sektorer.

- Å kutte utslippene av kortlivede klimaforurensere er noe av det viktigste vi kan gjøre i dag for å holde den globale oppvarmingen under 2 grader ut dette århundret. Samtidig må vi øke vår innsats for å redusere utslippene av CO2. At vi også kan få helsegevinster gjør meg bare enda mer motivert for å skjerpe innsatsen – her har vi mye å vinne både i Norge og i utlandet, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

Sammen med utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås var Solhjell vertskap for politiske ledere fra hele verden, i tillegg til ledere fra 20 organisasjoner, da det globale partnerskapet "Climate and Clean Air Coalition to Reduce Short-Lived Climate Pollutants" møttes i Oslo 3. september. Det deltok ministre og vise-ministre fra blant annet Canada, Etiopia, Finland, Japan, Polen og Sverige, i tillegg til USAs klimaforhandlingsleder, lederen for FNs miljøprogram og representanter fra blant annet EU-kommisjonen, Verdens helseorganisasjon, UNIDO, Verdensbanken og Bellona. Saken fortsetter under bildet.

Politiske ledere fra hele verden, i tillegg til ledere fra 20 organisasjoner, i det globale partnerskapet “Climate and Clean Air Coalition to Reduce Short-Lived Climate Pollutants” maner til kamp mot kortlivede klimaforurensere (Foto: Tor Lie).

Stor innsatsvilje
- Jeg er imponert over hva klima- og ren luftkoalisjonen har fått til på bare et år, her er det stor innsatsvilje fra alle land og organisasjoner. På dette møtet har vi satt helsegevinsten av arbeidet grundig på dagsorden, den kommer i tillegg til klimaeffekten – vinn-vinn! Det meste av pengene fra Norge vil brukes på tiltak i utviklingsland som bidrar til at færre barn og kvinner vil dø av luftforurensning, samtidig som den globale temperaturstigningen bremses, sier utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås.

Høynivåmøtet i Oslo er det første enkeltstående møtet på ministernivå under Koalisjonen siden ministermøtet Stockholm april 2012. Fremgangen i Koalisjonens arbeid har siden den gang vært betydelig, og det er etablert flere initiativ som fokuserer på konkret handling. Ministrene er enige om å forsterke innsatsen innenfor Koalisjonens 10 hovedområder, herunder olje- og gassproduksjon, dieselkjøretøy, avfallssektoren og umoderne kokeovner, som er viktige kilder til utslipp. Finansiering av tiltak og helseeffekten av disse var gjennomgangstemaer på møtet.

Klima- og helseeffekten av kortlivede klimaforurensere er sterkere enn tidligere antatt
Koalisjonen har opprettet et vitenskapspanel av verdensledende forskere på området. På ministermøtet presenterte de nye funn som viser at både klima- og helseeffekten av kortlivede klimaforurensere er langt sterkere enn tidligere antatt. Drew Shindell, lederen for Vitenskapspanelet, sa at sotutslipp (black carbon) har en sterkere klimaeffekt enn hva man tidligere har funnet. Han la også vekt på at mange av tiltakene for å kutte utslippene er lønnsomme siden de både gir positiv klimaeffekt og mindre forurensning. I følge Hans Troedsson i Verdens helseorganisasjon medfører innendørs og utendørs luftforurensning over 6 millioner dødsfall årlig, der mer enn halvparten er barn under fem år og kvinner i fattige land.

Kortlivede klimaforurensere kan stå for 30-40 % av oppvarmingen av Arktis
Norge har vært medlem av koalisjonen nesten siden start. Koalisjonen har i dag 69 partnere som omfatter 34 land, EU kommisjonen og 35 internasjonale organisasjoner og NGO'er. Koalisjonens målsetning er å redusere utslipp av kortlivede klimaforurensere som sot, metan, og enkelte hydrofluorkarboner (HFK). Kortlivede klimaforurensere antas å kunne ha stått for 30-40 % av oppvarmingen av Arktis og har bidratt aktivt til de raske endringene vi nå ser i nord. Ifølge UNEPs vitenskapsrapport fra 2011, vil effektive tiltak mot svart karbon og andre kortlivede klimaforurensere de neste 20 årene kunne redusere den globale oppvarmingen med 0,5 grader fram mot midten av århundret. Rapporten viser at å se på den samlede nytteeffekten for klima og helse ved reduserte utslipp, vil gjøre mange tiltak være direkte lønnsomme.

Store helsevirkninger ved reduksjon av bla svart karbon
For Norge er arbeidet med å få ned utslipp av kortlivede klimaforurensere et prioritert område, både nasjonalt, regionalt og globalt. Tiltak for å redusere utslipp av disse gassene og partiklene vil kunne dempe temperaturstigningen også på kort sikt på grunn av deres korte levetid i atmosfæren. Lavere utslipp av kortlivede klimaforurensere, spesielt sot/svart karbon, vil også ha positiv virkning på helse. Særlig i utviklingsland vil reduksjon i utslipp ha store positive helseeffekter.

Lokal forurensning er samlet sett den nest største helserisikoen i verden
Statssekretær Nina T. Grønvold i Helse- og omsorgsdepartementet vektla at innendørs og utendørs luftforurensning samlet sett er den nest største helserisikoen i verden. Det er estimert at over 6 millioner personer hvert år dør en for tidlig død som følge av lokal luftforurensning, mange av disse som følge av bruk av ineffektive kokeovner og oppvarming. UNEP anslår at tiltak for utendørs reduksjon i partikkelforurensning ved ufullstendig forbrenning vil gi en global reduksjon i tidlige dødsfall på 2,4 millioner pr. år, hovedsakelig i Asia og Afrika.

Solhjell sa i sin åpningstale at vinduet mot å bremse global temperaturøkning til 2 grader Celsius fortsatt er åpen, men at den er på vei til å lukkes raskt: - Her er det viktig at alle land og partnere viser konkret handling, både individuelt og samlet, sa miljøvernministeren og fokuserte spesielt på klimaeffektene i Arktis og hvor viktig det er at land nær den arktiske regionen må ta et spesielt ansvar.

-Det er få lyspunkter på klimasiden, men heldigvis er det mulig å gjøre ting som begrenser oppvarmingen. Her er det bare å brette opp ermene og sette i gang: Vi vet hva som skal gjøres, vi vet det redder både liv og klima, sa utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås under møtet.