En ny epoke for norsk naturmangfold

Vi innleder nå en helt ny epoke for norsk natur, noe som også får betydning for Oslo-området. Regjeringen vedtok nylig å gi spesiell beskyttelse til fem naturtyper og åtte arter. Naturtypene er slåttemark og slåttemyr, kalksjøer, kalklindeskog og hule eiker, mens artene er fuglene dverggås og svarthalespove, insektene elvesandjeger, eremitt og klippeblåvinge, og plantene dragehode, honningblom og rød skogfrue.

På Bygdøy i Oslo hadde jeg gleden av å vandre i en lindeskog. En flott opplevelse, et vakkert syn. I landet vårt har denne skogtypen hatt en dramatisk tilbakegang. Nesten en tredjedel er  forsvunnet de siste femti årene, fordi den stort sett befinner seg i områder med stort press og menneskelig aktivitet. Ikke bare skogen i seg selv er verdifull. Her finnes også mange sjeldne arter, som for eksempel førti forskjellige jordboende sopper, såkalte kalklindeskogsopper. De vokser nesten uten unntak her.

Ved Radiumhospitalet ved Montebello viste forskerne meg hule eiker. De er blant Norges eldste levende skapninger. Dette er også antagelig det treslaget i Norge som har størst artsmangfold knyttet til seg. Så mange som 1500 arter kan holde til i de gamle kjempetrærne. Mange av disse, både sopp, lav og insekter, er spesialister på eik, og er sjeldne og utrydningstruete både i Norge og i Europa. Det blir stadig færre gamle eiker i Norge som er eller kan bli hule, og dermed være levested for artene.

Det er mange måter vi skal beskytte naturtypene og artene på. I noen tilfeller betyr det å bygge vier, hus eller hytter på et annet sted enn planlagt. Andre ganger kan det bety aktive tiltak som mer skjøtsel, slik som i slåttemark. Poenget med de prioriterte artene og utvalgte naturtypene er at alle, både det offentlige og private, nå skal ta hensyn til dem og unngå ødeleggende inngrep i truet natur.

Vi får nå også skreddersydde regler for å ta vare på arter gjennom bærekraftig bruk, slik at plantene har et sted å vokse og at dyrene har et sted å leve. Vi har aldri tidligere hatt regler som sikrer en så klar kobling mellom artene og deres leveområder.

For to år siden vedtok vi naturmangfoldloven, og det er den vi nå tar konsekvensen av. Med denne loven er Norge et foregangsland innen naturvern. Mange land følger nå med på hva vi gjør her. Poenget med loven er at vi tar vare på truet natur, ikke bare i våre nasjonalparker og naturreservater, og ikke bare i fjell og skoger langt fra hovedstaden, men også natur i nærheten av der de fleste av oss bor. For eksempel er Oslo-området blant de mest artsrike i landet. Dette er unike typer av natur som skal sikres for framtidige generasjoner.

Det vil komme flere runder med nye arter og naturtyper. Direktoratet for naturforvaltning foreslår snart nye prioriterte arter og utvalgte naturtyper som regjeringen skal ta stilling til.

For 64 millioner år siden var det en masseutryddelse av arter på jorden, inkludert dinosaurene. Den gang var det trolig en meteor som var synderen. I dag mener mange forskere at vi mennesker utrydder arter i et skremmende tempo. Det må bremses, vår generasjon har ingen rett til å etterlate en mye fattigere natur til kommende generasjoner.

Tilbake til orkideen rød skogfrue. Hun har de fleste odds mot seg, og det er utrolig at hun har klart å overleve. Hun bukker lett under i konkurranse med andre plantearter. I tillegg lar hun seg bare bestøve av en spesiell gruppe bier. De danner ikke egne samfunn, og det finnes trolig bare én eller to arter av dem. Skogfrua har i tillegg valgt å trives i kalkfuruskog, en naturtype som også er i fare i Norge. Hun trives best i halvskygge, og dermed er både gjengroing og skogbruk trusler. Ja, selv det vakre utseende kan være en trussel for skogfrua, for mange får lyst til å ta henne med seg. Ingen tvil, rød skogfrue fortjener spesiell oppmerksomhet, og det får hun nå.