Historisk arkiv

Ja til det gode liv i byen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Kampen om byen er et av de viktigste miljøslagene i årene framover. Vi skal ha plass til mange flere mennesker samtidig som vi tar vare på marka, parkene og grøntområdene. Da må vi tenke nytt og bygge tettere og høyere, skriver Solheim i denne kronikken.

Kronikken sto på trykk i VG 31. januar 2012.

Kampen om byen er et av de viktigste miljøslagene i årene framover. Vi skal ha plass til mange flere mennesker samtidig som vi tar vare på marka, parkene og grøntområdene. Da må vi tenke nytt og bygge tettere og høyere.

Vi nordmenn har gjerne bosatt oss på hver vår knaus med god avstand til naboen. Denne trenden kan være i ferd med å snu. Jeg bor selv i Oslo sentrum og ser at det er mange familier som vil bo sentralt med kort avstand til skole, barnehage, jobb, kino og kafé. De kunne fått enebolig, men velger å bo mye trangere, men sentralt.

Skoleveksten i Oslo kommer nå i indre by og de nye områdene som bygges ut. Det er tidligere industriområder som Ensjø, Økern og Nydalen. Etter min mening er det her noe av løsningen på boligproblemet i Oslo og andre byer ligger.

Noen mener det er uunngåelig å bygge boliger i marka hvis vi skal få nok boliger og unngå eksplosjonsartet prisvekst. Det mener jeg er helt feil. Jeg sier tre nei og tre ja: Nei til å bygge i marka, nei til å ødelegge løkker og parker i sentrum og nei til å spre byene utover på en måte som gjør at flere blir avhengig av bil.

Marka. Foto: Marianne Gjørv

Marka.(Foto: Marianne Gjørv)

Jeg sier ja til å bygge høyere, ja til å bygge på gamle industriområder og ja til boligbygging langs kollektivknutepunkter rundt byene.

Noen tolker meg slik at jeg mener skyskrapere er løsningen. Jeg har ikke noe imot skyskrapere, men tror ikke vi løser Oslos og andre byers boligproblemer på den måten. I Oslo er bygningene jevnt over på fire etasjer. De kunne gjerne vært fem og seks etasjer uten at noen vil lide av den grunn.

Vi kan bygge boliger på parkeringsplasser og gamle industritomter. Det er mange slike i byene våre. Denne fortettingen må skje med kvalitet, slik at vi får attraktive boliger med hyggelige grøntområder og lekeplasser.

Oslo har en betydelig mulighet for fortetting. Beregninger viser at det er mulig å skaffe bolig til 150.000 personer i Oslo gjennom fortetting, og 400.000 for Oslo og Akershus som helhet.

Bergen har sett på mulighetene for tettere bygging langs den nye bybanen og har funnet ut at det er plass til 2500 boliger og 250 000 kvadratmeter næringsbygg langs den første strekningen som allerede er bygd.  Fra Lillestrøm tar det 13 minutter med tog til Oslo S. De fleste som bor i Lillestrøm kan spasere til stasjonen. I sentrum er det plass til nesten 4.000 nye treromsleiligheter hvis vi ofrer parkeringsplasser og tilfeldig, gammel bebyggelse.

De som vil bygge boliger i marka, glemmer at vi mennesker også trenger natur og friluftsliv for å trives, ikke bare romslige boliger. Marka rundt Oslo og andre byer er med på å gjøre byene attraktive slik at folk vil bo der. Det er unikt for Norge at du kan bo i hovedstaden og spenne på deg skiene rett utenfor stuedøra.

Selv kan jeg ta buss eller T-bane i 20 minutter, så er jeg i Nordmarka, Østmarka eller Lillomarka. Det er et yrende liv der i helgene. 75 prosent av befolkningen rundt Oslo bruker marka jevnlig. Nikkersadelen er ikke alene om å ville bevare markagrensa. Jeg er redd færre ville bruke marka hvis vi måtte reise10-15 minutter ekstra gjennom villaområder for å komme dit.

Markagrensa er sikret i en egen lov. På den måten vil vi forhindre at grensa flyttes bit for bit til vi ender opp med betydelige inngrep som få vil ha. Samtidig må vi unngå nedbygging av grønne områder, og heller tenke nytt. Det er mulig å anlegge grønne tak som både er bra for miljøet ved å ta unna regnvann og som kan brukes til fotballbane, park, lekeplass eller uterestaurant. Et av stedene ungene i vår bydel leker, er på taket av et lite kjøpesenter hvor det er anlagt ballplass. Da jeg vokste opp, var det bare fotballbane uten kjøpesenter.

Osloregionen er et sammenhengende bolig-  og arbeidsmarked. Derfor er det også viktig å bygge ut kollektivtrafikken slik at det er enkelt, billig og miljøvennlig å reise i regionen. Da kan du bo i én kommune og jobbe i en annen. Vi må bruke mer penger på kollektivtransporten.

Det gode liv i byen omfatter både idretts- og friluftsliv i marka, grøntområder og lekeplasser i byen og nye og spennende byggemåter i høyden!

Byliv. Foto: Svein Magne Fredriksen

(Svein Magne Fredriksen/Miljøverndepartementet)