Design og verdiskaping – regjeringens
satsing på næringsrettet design
Statsrådens innlegg på Stryn kulturhus 29. juni
2006
Kjære venner,
Det er en opplevelse å få komme til
vakre Stryn nå på sommeren.
Det er også en stor glede for meg å
få presentere regjeringens satsing på næringsrettet design nettopp
her på Stryn.
Stryn er kjent som en kommune med
velutviklet næringslivssamarbeid der flere bedrifter har satset
offensivt på design.
Både Vest Busscar og Moods of
Norway er gode eksempler på dette.
I dag vil jeg presentere
regjeringens satsing på næringsrettet design, og de fire områdene
vi fokuserer spesielt på.
Men først vil jeg si litt om
hvorfor regjeringen har design
som et av våre satsingsområder.
Når regjeringen satser på design,
er det først og fremst med økt verdiskapning for øyet. Vi ser at en
kraftfull og langsiktig satsing på design gir resultater i form av
økte markedsandeler og økte overskudd.
Næringsrettet design styrker
bedriftenes lønnsomhet og konkurranseevne. Næringsrettet design har
som formål å bidra til problemløsning gjennom nye eller forbedrede
produkter og tjenester.
På den måten blir design også en
viktig del av bedriftens innovasjonsprosess.
Det går så det suser i norsk
økonomi for tiden. Men det betyr ikke at vi kan slå oss til ro med
tingenes tilstand.
Det er nettopp i gode tider vi må
forberede oss for å møte den stadig tøffere konkurransen.
Internasjonal konkurranse møter vi ikke bare utenfor Norges
grenser. Den er i høyeste grad merkbar også i Norge.
Vi har høye kostnader i Norge sett
i forhold til mange av våre konkurrentland. Slik kommer det
fortsatt til å være.
Skal norske bedrifter hevde seg og
vinne i konkurransen, må det bli gjennom å styrke
kompetanseinnholdet i produkter og tjenester. Design er en slik
viktig strategisk kompetanse.
Norsk Designråd gjennomførte i mars
i år en undersøkelse blant 1200 næringslivsledere.
Undersøkelsen viser at 8 av 10
norske ledere mener at design bidrar til økt lønnsomhet.
Halvparten sier at de har økt
bruken av design.
En tredjedel av de norske
bedriftene som har hatt økt lønnsomhet de siste årene, mener at det
skyldes bruk av design.
Interessen og oppmerksomheten rundt
næringsrettet design er med andre ord stor. Regjeringen vil gi
flere bedrifter mulighet til å gå fra tanke til handling. Flere
bedrifter skal få mulighet til å øke sin designkompetanse
Om vi ser på våre naboland, Sverige
og Danmark, så viser lignende undersøkelser de siste årene en klar
sammenheng mellom næringsrettet design og lønnsomhet.
Danske bedrifter som har ansatt
designere og kjøper designtjenester utenfra, har i gjennomsnitt en
eksportandel på 34 %. Bedrifter uten denne designkompetansen har en
eksportandel på 18%.
En helt fersk svensk undersøkelse
viser at investeringer i design både gir økt omsetning og flere nye
arbeidsplasser. Nær 500 bedrifter har deltatt i nasjonale
designprosjekter i Sverige de siste to årene.
Dette har ført til 150 nye
arbeidsplasser og en vekst i omsetningen på 300 millioner. Dette
kan relateres direkte til design.
Undersøkelser viser også at det
ikke er
om, men
hvordan design brukes som er avgjørende. Både
svenske og danske undersøkelser konkluderer med at bedrifter som
tar inn design på strategisk nivå, i selve innovasjonsprosessen,
viser en svært god økonomisk utvikling.
Design er selvfølgelig ikke
løsningen på alle utfordringer som norsk næringsliv møter. Men det
kan være avgjørende for lønnsomheten.
Et godt eksempel er
belysningsprodusenten Glamox.
Glamox hadde flere år med røde tall
bak seg. De så behovet for en total snuoperasjon. Strategisk
satsing på design sammen med kostnadskontroll og nisjefokus har
gitt raske resultater.
Fra underskudd i 2003 på 36
millioner til overskudd i 2005 på 48 millioner. Om lag 65% av
konsernets omsetning er i utlandet. Produksjonen skjer i Norge.
Glamox har lyktes gjennom å tilby
produkter med merverdi for kundene i form av kvalitet,
energieffektivitet og design.
Når regjeringen sier at vi vil
satse ekstra på næringsrettet design, er det ikke fordi
vi har tenkt å definere hvilken
design bedriften skal bruke eller på hvilken måte de skal bruke
det.
Det som er viktig for regjeringen
er gevinstene satsing på næringsrettet design kan gi:
Reduserte kostnader
Mer effektiv produksjon.
Smidigere logistikk.
Bedre og mer brukervennlige
løsninger som kan nå nye kundegrupper
God design tilfører tydelighet og
identitet Det er en viktig del av varemerket.
Verdiskaping oppstår når
visualisering og konkretisering av nye ideer kobles med forståelse
for brukerbehov.
I regjeringen er vi opptatt av å
føre en
aktiv næringspolitikk. Det betyr at vi vil legge
til rette for verdiskaping. I vår satsing på næringsrettet design
har vi fire innsatsområder:
- Rådgivning i hele landet
- Kompetanse og utdanning
- Bransjefokus
- Internasjonalisering
La meg først si at vi har økt
bevilgningene til Norsk Designråd kraftig. Det innebærer et
tilskudd på 25 millioner i 2006. Vi legger opp til en stabil og
langsiktig satsing på dette nivået. Innovasjon Norges designrettede
aktiviteter har et budsjett på 13 millioner i 2006.
Norsk Designråd og Innovasjon Norge
bistår bedrifter over hele landet med
designfaglig rådgivning.
Møteplasser for meningsutveksling og
presentasjon av de gode eksemplene er også viktig.
En slik sentral møteplass er
Design- og Arkitektursenteret i Oslo.
Isbryterordningen, som
administreres av Innovasjon Norge, gir tilskudd på inntil 50.000
for å ta inn designkompetanse i bedriften. Den skal gi
førstegangsbrukere en enklere start.
Vi utvider nå Isbryterordningen.
Det vil bli mulig å få støtte for opp til 100.000 for å ta inn en
designer i bedriften.
Isbryterordningen har primært vært
rettet mot bedrifter som tar i bruk designkompetanse for første
gang. Innovasjon Norge og Norsk Designråd utvikler nå verktøy og
metoder som er rettet mot bedrifter som allerede har erfaring med
design, men som ønsker å ta noen skritt videre. Dette programmet
iverksettes fra tidlig neste år.
Dette er en fornuftig ordning.
Undersøkelser viser som nevnt at jo bedre integrert design er i
ledelses- og strategiprosesser, desto større uttelling kan det gi
for den enkelte bedrift.
Regjeringens satsing på
næringsrettet design innebærer også fokus på
kompetanseutvikling og utdanning.
Sommerdesignkontor er et spennende
prosjekt som starter opp i år. Innovasjon Norge og
Bedriftsforbundet samarbeider med Institutt for produktdesign på
NTNU i Trondheim om dette. Tredje og fjerde års studenter får
mulighet for å arbeide med virkelige problemstillinger i virkelige
bedrifter i sommer.
Prosjektene er lagt til Oppdal i
Sør-Trøndelag og Jørpeland i Rogaland. 15 bedrifter fra ulike
bransjer – blant annet en produsent av strømaggregater og et bakeri
– har meldt seg på.
Ni studenter fra NTNU får mulighet til å teste
ut ideer og konsepter i praksis. Etter endt sommerprosjekt kan
bedriftene velge å arbeide videre med studentene. Eller de kan ta
løsningene videre sammen med profesjonelle designere.
Et tredje element i regjeringens
satsing på næringsrettet design, er
fokus på utvalgte bransjer.
Vi vil fokusere på aktuelle
næringer og industrimiljøer der Norge har spesielle fortrinn eller
potensial.
De prioriterte næringene er maritim
industri, reiseliv, mat- og treindustrien.
Spesielt innenfor feltet maritim
innovasjon har vi lyktes godt med å kombinere det ypperste av
teknologi med funksjonell og nyskapende design.
Et godt eksempel er Ulstein sitt
revolusjonerende ankerhåndteringsfartøy. Det ble kåret til årets
teknologibragd i 2005.
Det har tradisjonelt vært både
tungt og farlig arbeid å håndtere de enorme ankrene som fester
flytende installasjoner til havbunnen. Derfor har oljeselskapene
etterspurt utstyr som øker sikkerheten. Resultatet er et nytt
fartøy som flere aktører i maritim klynge på Mørekysten har grunn
til å være stolte av.
Ulstein Design har vært en sentral
aktør i samarbeidet.
Den nye baugprofilen har vakt
oppmerksomhet. Fordelene er flere:
mindre slag, mulighet til å holde
større fart i høy sjø, lavere drivstofforbruk og ikke minst mindre
utslipp og mindre ising.
Alt dette betyr svært gode
sjøegenskaper.
Et annet eksempel er Lillaas AS i Horten, som
utvikler og produserer manøvrerings- og betjeningsinstrumenter for
maritim industri.
I dette markedet er alle
leverandørene noenlunde like på pris, kvalitet og teknologi.
Lillaas utviklet en strategi der bruk av design ville skille
bedriftens produkter fra de andre i markedet. Utgangspunktet var
styrmannens behov. Dette prosjektet ledet til leverandørkontrakt
med Rolls Royce Marine internasjonalt.
Det siste elementet i regjeringens satsing på
næringsrettet design er internasjonalisering.
Norske bedrifter som har satset tungt på design
gjør det også bra internasjonalt. Glamox-eksemplet viser
det.
Stokke er et annet godt eksempel på
internasjonal suksess.
Stokke har vært bevisst på å integrere design
fra første stund i innovasjonsprosessen.
Stokke Explory er en barnevogn som skiller seg
ut fra det meste i markedet. Den selges i dag i både Asia, USA og
Canada og i de fleste europeiske markedene.
I 2000 inviterte Stokke til
designkonkurranse.
De ville ha en barnevogn som var tilpasset
stressede foreldre i storbyer.
I tillegg skulle produktet kunne patenteres og
designbeskyttes. Resultatet ble en barnevogn med flere
finesser.
Bakhjulene kan slås inn så det blir lettere å gå
i trapper.
Og vognen tar liten plass i bilen.
Det var viktig at produktet også hadde appell
til menn, som har blitt en viktig kjøpergruppe. Blant annet kan
styrehåndtaket reguleres høyere enn på andre vogner.
Tydeliggjøring av norsk design og de spennende
prosjektene som skjer rundt omkring i landet, vil være en viktig
det av omdømmearbeidet. Norsk Designråd gjør et viktig arbeid med å
presentere norsk design i utlandet. Egne utstillinger og deltakelse
på toneangivende messer, som for eksempel møbelmessen i Milano er
eksempler på dette.
--------------
Vår visjon er at design skal bli en
naturlig del av innovasjonsprosessen i norsk næringsliv.
Vi er overbevist om at riktig bruk
av design vil styrke norsk næringslivs konkurransekraft.
Regjeringen viser sin vilje til å
satse på dette området gjennom
- økte bevilgninger til virkemiddelapparatet,
- gjennom å fokusere på de områdene der potensialet er
størst,
- og gjennom å sørge for at bedrifter i hele Norge får muligheter
til å utvikle sin designkompetanse.
Tusen takk for oppmerksomheten!
Nå ser jeg fram til å høre – og se
– mer om Vest Busscars erfaringer og resultater.
