Vannkraft – eierskap og industri

Innlegg i Dagens Næringsliv 14. juli 2008

Av statssekretær i Olje- og energidepartementet Geir Pollestad

Eivind Reiten mener regjeringens forslag om fremtidig disponering av vannkraftressursene gjør det vanskeligere å skape lønnsomhet i store investeringer i Norge. Hjemfallsaken handler om å sikre fellesskapets eie til vannkraften, etter dommen i EFTA domstolen. Og det er ikke overraskende at private aktører er skeptisk til en ordning som har som sitt fremste formål å sikre offentlig eierskap.  

Eivind Reiten går likevel for drastisk til verks når han i realiteten foreslår å oppheve hjemfallsreglene og privatisere deler av norsk vannkraftproduksjon. Forslaget er på tvers av det grunnprinsipp som har rådd i 100 år om offentlig eierskap til vannkraftressursene, og som har gitt en stabil ramme for de privateide selskapene med vannkraftkonsesjoner. Hjemfall har i hele denne tiden vært en grunnpilar i reguleringen av industriens utbygging av vannkraftressursene.

Regjeringens forslag bygger på Soria Moria-erklæringen om styrket offentlig eierskap til vannkraftressursene, og de forutsetninger som fremgår av dommen fra EFTA-domstolen som legger til rette for økt offentlig eierskap. Vi konsoliderer hjemfallsordningen gjennom en integrert og konsistent eierregulering. Ved slik konsolidering underlegges den privateide del av vannkraften offentlig eierskap i tråd med vilkårene om ufravikelige hjemfallsvilkår i blant andre Hydros konsesjoner.

Det er ikke slike at regjeringen innfører et lovverk som over natten fratar Hydro vannkraftproduksjonen. Over 2 TWh/år av Hydros vannkrafttilgang stammer fra tiden før hjemfallsreglene ble innført og omfattes derfor ikke av regjeringens forslag. Ytterligere over 3 TWh/år hjemfaller først om henholdsvis 43 og 49 år. Eneste hjemfall av betydning for Hydro før den tid er i 2022 – da løper konsesjonen for kraftverkene i Røldal-Suldal ut med en produksjon på om lag 3 TWh/år. Her har Regjeringen foreslått å lovfeste retten til å få omgjort vilkåret om tidsbegrensing og hjemfall i industriens konsesjoner dersom kraftverkene overdras til offentlige eiere. Hydro kan da sikre seg inntil 1/3 eierskap i offentlige kraftverk som grunnlag for langsiktig krafttilgang.

I proposisjonen til Stortinget har regjeringen lagt til rette for fortsatte investeringer i kraftintensiv virksomhet her til lands. Reitens forslag om å privatisere industriens vannkraftproduksjon er derfor unødvendig for å sikre fortsatt industriutvikling i Norge. Jeg er sikker på at Reiten og industrien vil bruke de muligheter som lovverket åpner for når Stortinget har vedtatt lovendringene.