Death Trip, konkurranse for ungdom

Takk for invitasjonen til å åpne dette arrangementet! Det er veldig gledelig for meg – både som politiker, mor og lærer – å se at så mye ungdom fra ulike skoler har engasjement for trafikksikkerhet og ønsker å delta i konkurransen.

Ulykkestall
I Norge satses det sterkt på trafikksikkerhet, og trafikksikkerhet står sentralt i regjeringens transportpolitikk.

Selv om antallet på drepte og skadde er kraftig redusert de siste tiårene, er det likevel ca 250 mennesker som mister livet på norske veger hvert år. I tillegg blir om lag 1 000 mennesker hardt skadd. Hvert eneste dødsfall og hver eneste ulykke med hardt skadde i trafikken er uakseptabel, og det er spesielt vondt når unge mennesker med hele livet framfor seg går bort på en slik meningsløs måte. I tillegg til de lidelser og påkjenninger dette medfører for de involverte og de pårørende, er trafikkulykker et alvorlig samfunnsproblem med store samfunnsøkonomiske kostnader.

Trafikksikkerhet sentralt i regjeringens transportpolitikk – nullvisjonen
Vi jobber etter en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren – nullvisjonen. Vi jobber systematisk – med fokus både på trafikant, kjøretøy og infrastruktur. Det nytter ikke å jobbe bare på en front – alle tre er viktige.

Nullvisjonen bygger på en ansvarsdeling mellom myndighetene og trafikantene, der trafikantene har ansvar for egen atferd – altså være forsiktige og overholde trafikkreglene – og myndighetene har ansvar for at transportsystemet er tryggest mulig. Jeg mener at nullvisjonen har ført til at mer målrettet trafikksikkerhetsarbeid. Vi er enda mer fokuserte på det aller viktigste – nemlig å forebygge og redusere konsekvensene av ulykker som kan føre til livsvarige skader på liv og helse – enn vi kanskje ville vært uten nullvisjonen.

Regjeringens satsing
Regjeringen har i statsbudsjettet for 2009 lagt opp til en betydelig økning i midler til tiltak for økt trafikksikkerhet. For ikke så lenge siden la vi frem Nasjonal transportplan for perioden 2010-2019. Der har vi lagt opp til et krafttak mot trafikkulykker. Vi vil redusere tallet på drepte og hardt skadde med minst en tredjedel de neste ti årene, gjennom en lang rekke tiltak rettet mot både infrastruktur, trafikanter og kjøretøy.

Trafikantens ansvar: risikoatferd og risikogrupper
En ting er sikkert: Trafikantenes atferd er avgjørende for sikkerheten på vegene. Ulykkesanalyser viser at manglende førerdyktighet, for høy fart, manglende bilbeltebruk og ruspåvirkning er avgjørende faktorer i et svært stort antall av dødsulykkene. Samtidig er det en tendens til at trøtte førere forårsaker ulykker.

Ulykkesanalyser viser også at enkelte trafikantgrupper er overrepresentert i ulykkesstatistikken både når det gjelder hvor ofte de er innblandet i ulykker og hvor alvorlig skadene blir. Disse gruppene utgjør en fare både for seg selv og andre medtrafikanter. Eksempler på slike grupper kan være unge bilførere, ruspåvirkede førere, motorsyklister, eldre trafikanter og enkelte grupper innvandrere. For å redusere antallet drepte og hardt skadde, er det avgjørende at folk tar ansvar og oppfører seg forsvarlig i trafikken. God opplæring og holdningsdannende arbeid er derfor viktig.
 
Ungdomsulykker
Vi har en stor utfordring når det gjelder trafikantene mellom 15 og 24 år. Dessverre er ungdom, og særlig unge mannlige bilførere, overrepresentert i ulykkesstatistikken for vegtrafikkulykker. En stor andel av disse ungdomsulykkene skyldes høy fart og alkohol- og/eller ruspåvirkning.

Ungdom i aldersgruppen 18 til 24 år er involvert i ca 25 pst. av dødsulykkene i trafikken, de utgjør ca 10 pst. av befolkningen og står for ca 7 pst. av reisevirksomheten.  Ferske sjåfører har opptil 40 ganger høyere ulykkesrisiko enn gjennomsnittsbilisten! Dette er skremmende tall, som vi ser veldig alvorlig på.

Antallet unge som omkom i trafikken økte betydelig i 2008 etter å ha gått jevnt nedover i en periode. Dette kan være en tilfeldighet, men også et tegn på at en lang trend er i ferd med å snu. Vi ønsker uansett å styrke innsatsen overfor unge bilførere i tiden som kommer. Vi vil utarbeide en strategi mot ungdomsulykker, vi vil vurdere endringer og justeringer i føreropplæringen, vi vil vurdere å innføre strengere prikkbelastning av førere med førerkort på prøve – og vi vil se på om det er aktuelt med andre krav i prøveperioden, som for eksempel kjøring med p-skilt.

Alkohol- og ruspåvirket kjøring
Kjøring i ruspåvirket tilstand er et alvorlig og økende trafikksikkerhetsproblem.
I en undersøkelse gjort av Folkehelseinstituttet i 2001 og 2002 ble det påvist alkohol eller andre rusmidler i blodprøver fra hele 43 pst. av de sjåførene som omkom i trafikken disse to årene. Det er hevet over en hver tvil at kjøring i alkohol- og ruspåvirket tilstand reduserer evnen til å ferdes i trafikken – siden synsevnen og konsentrasjonsevnen svekkes. Evnen til å koordinere mellom syn og kroppsbevegelser svekkes, og dette bidrar til at trafikanten bruker lengre tid på å reagere. I tillegg ser vi at folk reagerer feil på hendelser som oppstår under kjøring.
Det kanskje aller mest tragiske er at ruspåvirket kjøring ikke bare har potensielle konsekvenser for førerne, som selv kan bli drept eller hardt skadet, men også for uskyldige medtrafikanter. Også her er unge, uerfarne førere kraftig overrepresentert.

Det er forbudt og straffbart å kjøre under påvirkning av alkohol og rusmidler. For alkohol har vi en fast grense på 0,2 promille, og politiet tester rutinemessig for alkohol ved trafikkontroll. For andre rusmidler eksisterer det per i dag ikke en fast grense, og politiet har heller ikke hjemmel for å rutinemessig teste førere for annet enn alkoholpåvirkning. Samferdselsdepartementet har derfor satt ned en arbeidsgruppe som har sett på denne problematikken.

Arbeidsgruppen har kommet fram til at det bør innføres hjemmel for rutinemessig narkotest, og å innføre faste grenser for andre rusmidler enn alkohol. Dette sender et klart signal om at rusmidler og kjøring i trafikk ikke hører sammen. Arbeidsgruppens rapport er sendt på høring med høringsfrist 30. juni 2009. De foreslåtte tiltakene vil gi politiet større mulighet til å avdekke ruspåvirkede førere. Politiet prioriterer på sin side effektive og målrettede trafikkontroller til tider og steder hvor det ofte skjer overtredelser, og har fokus på å slå ned på atferd og lovbrudd som gir de alvorligste ulykkene.

Alkolås
Samferdselsdepartementet har også nedsatt en arbeidsgruppe som vurderer alkolås som et alternativ til inndragning av førerkort for gjentatt promilledømte. Alkolås er en teknisk anordning som kobles til bilens tenningssystem. For å få startet kjøretøyet, må bilføreren blåse i et munnstykke der pusten blir kontrollert. Bruk av alkolås ble testet ut blant annet på nullvisjonsprosjektet på Lillehammer. Statens vegvesen har siden 2007 installert alkolås i 220 av sine egne kjøretøy for å bidra til at teknologien blir tilgjengelig for bedrifter og enkeltpersoner.

Flere norske bedrifter har inngått avtale om alkolås til sine kjøretøy. Shuttlebussene til/fra hotellene på Gardermoen har alkolås, og Oppland fylkeskommune har krav om alkolås i bybussene på Lillehammer.

Vi forventer også at Vegdirektoratets forskningsprosjekt på risikogrupper og risikoatferd i trafikken, herunder ruspåvirkede førere, vil bidra til utvikling av ytterligere tiltak rettet mot ruspåvirkning i trafikken.

Jeg er glad for det initiativ MA og MA-ungdom har tatt med å arrangere denne konkurransen.

Det er viktig at ungdom blir engasjert i trafikksikkerhetsarbeidet, og det er imponerende å se hvor mange ungdom har hatt ønske om å bidra kreativt til forebyggende arbeid mot fyllekjøring. Som på alle andre områder gjelder ”den som har skoen på, vet best hvor den trykker” – dere vet bedre enn de fleste hvordan vi best kan treffe dere med budskapet vårt.

Jeg mener arrangement som dette bidrar til økt kunnskap om trafikksikkerhet, engasjement og refleksjon rundt temaer som berører trafikksikkerhet. Det viktigste er at vi alltid lever etter en personlig nullvisjon når vi ferdes i trafikken. Ingen av oss ønsker å miste livet – og ingen av oss ønsker å miste venner eller familie i en trafikkulykke. Da må vi også oppføre oss slik at verken vi eller andre behøver å oppleve det.

Takk for meg, og lykke til med konkurransen med kåring av det beste bidraget!

• Les mer om konkurransen