Historisk arkiv

RISIT-konferanse

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgjevar: Samferdselsdepartementet

Oslo, 29. april 2010

Statssekretær Lars Erik Bartnes - opningstale ved RISIT-konferansen, 29. april 2010.

Kjære alle saman!

Tusen takk for invitasjonen, det er kjekt å få vera her i dag for å markera avslutninga av det flotte RISIT-programmet!

Forsking er eit viktig tema som i blant druknar i alle dei daglege hasteoppgåvene, anten dei har med oskeproblem, jernbane, veg eller heilt andre ting å gjera.

Det er lett å gløyma at god forsking faktisk er det som bringer verda vidare og framover. Forsking kan til dømes gjera oss betre budde på framtidige vulkanutbrot.

God, dristig og innovativ forsking er eit område det må satsast på om vi skal oppfylla visjonen min om å gjera landet mindre, tryggare og meir miljøvenleg!

Å gjera landet tryggare – transporttryggleik – er eit svært viktig og prioritert område for regjeringa.

Ofte er det mest fokus på tryggleik på veg, og det er då også der dei aller fleste blir drepne eller hardt skadde. Denne våren har det likevel vore mest merksemd kring tryggleik i heilt andre deler av transportsektoren.

Først hadde vi den forferdelege togulukka på Sjursøya.

Og så, for to veker sidan viste ein vulkan på Island oss verkeleg kor avhengige vi er av luftfarten og kor mektig naturen framleis er. Til tider var alle norske – og dei aller fleste europeiske – avgangane innstilte.

Det var ein uvand, krevjande og svært uføreseieleg situasjon. Vi fekk demonstrert prinsippet om at tryggleiken må koma først, uansett kor store vanskar det måtte skapa for folk og næringsliv.

RISIT
Vi har ein visjon om at det ikkje skal vera drepne eller hardt skadde i transportsektoren. I Nasjonal transportplan har vi eit mål om å klara å kutta talet på drepne og skadde med ein tredjedel. Det er ambisiøst. Dei ”enkle grepa” er for lengst tekne.

For å nå lenger, må vi vera dristige og kreative. Men først og fremst trengst eit godt kunnskapsgrunnlag. Difor oppretta og finansierte Samferdselsdepartementet i 2002 programmet Risiko og sikkerhet i transport (RISIT). Programmet har lege under Norges forskningsråd.

RISIT-programmet har i åra frå 2002 til 2009 gitt oss betre kunnskap om og forståing av transportrisiko og betre grunnlag for risikohandtering innan transportsektoren.

Programmet har fokusert på tre hovudtema: visjonar for trafikktryggleik, risikoforståing og samfunnsperspektiv på transportrisiko, og organisering av risikohandtering.

RISIT har lukkast på tre viktige område:

For det første: Funna og resultata i seg sjølve har vore viktige og gode.

Programmet har dessutan medverka til å utvikla kompetente forskingsmiljø som også vil vera ein viktig ressurs i andre samanhenger. Det er viktig å finansiera kritisk forsking, ikkje minst for å gjera forskarane i stand til å stilla spørsmål som ikkje blir tatt opp av politikarar eller av byråkratar.

Sist men ikkje minst: det er knytt tette band mellom forskingsmiljøet og etatane. Det er bra!

Nytt forskingsprogram
Vi har no tatt initiativ til å oppretta eit nytt forskingsprogram til å overta etter RISIT for å vidareføra tryggleiksforskinga, med oppstart i år. Målet er å vidareføra det som fungerte bra i RISIT.

Føremålet skal framleis vera å bidra til eit betre grunnlag for avgjerder og planlegging på ulike forvaltningsnivå og sikra høg fagleg kvalitet på tryggleiksforskinga i Noreg. Programmet skal fungera som eit strategisk bindeledd mellom transportformene innan veg, sjø, bane og luft, og mellom forskarmiljøa og styresmaktene.

Det nye programmet skal ha eit større fokus på framtidige tryggleiksutfordringar. Det skal ha ei brei tilnærming til tryggleiksomgrepet. Det skal omfatta både det som tradisjonelt blir omtalt som safety og hendingar knytt til tryggleiksbrot og intenderte kriser – såkalla security.

Stikkord for det nye programmet vil bli: utfordringar knytt til regulering, styring og handtering av tryggleik i eit fleksibelt og ope transportsystem.

Korleis utvikla  god tryggleikskultur? Kva påverkar tryggleikskritisk åtferd? Korleis påverkar ny teknologi tryggleikskulturen og -åtferda? Og korleis kan vi nytta ny teknologi til å skapa eit sikrare samfunn? 

Store og viktig spørsmål, men til sjuande og sist kokar det ned til: korleis kan vi gjera liva til folk flest endå tryggare og betre – og korleis kan vi best leva med den risikoen som trass alltid vil finnast?

I dette arbeidet er forsking særs viktig. Eg vil takka for strålande arbeid med RISIT-programmet, og ynskja lukke til med det nye programmet.

Måtte dette vil bli ein nyttig og inspirerande dag for dykk alle! Takk for meg!