Arktis: stadig flere ser mot Nord

Hvilken rolle spiller utviklingen i Arktis i norsk utenrikspolitikk, og kan vi utnytte naturressurser som olje og fisk og samtidig ta vare på det sårbare arktiske miljøet? Dette var noen av spørsmålene som ble stilt i under Refleksdebatt i Stavanger 19. oktober under tittelen ”Hva vil vi med Arktis?”.

 

Fra venstre: Harald Birkevold, Jonas Gahr Støre, Frederic Hauge og Øystein Michelsen. (Foto: Utenriksdepartementet / Weltzien Åsmund)

 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre hadde med seg Frederic Hauge fra Bellona, Aslak Sira Myhre fra Litteraturhuset i Oslo og Øystein Michelsen fra Statoil i panelet. Politisk redaktør Harald Birkevold fra Stavanger Aftenblad ledet debatten, som fant sted på Stavangeren i Stavanger sentrum.

Nordområdene vil være en svært viktig del av fortellingen om Norge, sa Støre, og poengterte at Norge slett ikke er et lite land når havet inkluderes. I en situasjon hvor stadig flere nasjoner ser nordover, er det viktig å sørge for at Arktis forblir et lavspenningsområde. Det er viktig å understreke at Arktis for en stor del er hav, og der gjelder havretten, sa utenriksministeren. Han la vekt på den rivende utviklingen i forholdet til Russland i Nord: over 40 norske selskaper er nå etablert i Murmansk, og antall årlige grensepasseringer har passert 200.000. Arktis er sårbart for klimaendringer og har samtidig store ressurser, derfor er det viktig at vi har helhetlige forvaltingsplaner for en ansvarlig utvikling av området, sa Støre.

Frederic Hauge var bekymret for de raske klimaendringene i Arktis, og mente at Norge i sin Nordområde-politikk måtte legge vekt på noe annet enn olje og gass.  FNs neste klimarapport ville vise at klimaet endrer seg enda raskere enn det den forrige rapporten forutså i 2007. I en slik situasjon mente Hauge at vi måtte la deler av verdens fossile energiressurser forbli under bakken.

Statoil ved Øystein Michelsen så dilemmaet med fossil energi og klimaendringene, men poengterte at oljeutvinning i Arktis ikke er mer skadelig for det globale klimaet enn olje- og gassutvinning andre steder. Statoil har stor tro på betydelige funn i de arktiske områdene. Utfordringen er de vanskelige forholdene man må arbeide under, samt de svært store avstandene.

Aslak Sira Myhre poengterte på sin side at Norge alltid har drevet næringsvirksomhet i Nord. Han trakk fram fiskeriressursene som kanskje viktigere enn olje og gass i de arktiske områdene fordi de er fornybare og kan vare i hundrevis av år med riktig forvaltning. Både han og Støre viste til forvaltingen av den norsk-russiske torskebestanden som et eksempel til etterfølgelse. Samtidig stilte Myhre seg positiv til utnyttelse av petroleumsressursene i Nord – slik aktivitet ville ha betydelige ringvirkninger for norske bedrifter og industriarbeidsplasser.  

Paneldeltakerne var enige i at Norge skal være helt i front hva gjelder kunnskap om utviklingen i Arktis. Støre mente at gjennom kunnskap, aktivitet og menneskelig nærvær vil vi kunne påvirke utviklingen i hele Arktis. Han understreket betydningen av samarbeidsorganer som Arktisk Råd, som nå oppretter sitt sekretariat i Tromsø.


Gikk du glipp av debatten? Se den i sin helhet her.