Norsk utenrikspolitikk: Godhetsregime uten prioriteringer?

Hvilke krefter i det norske samfunnet påvirker politikernes valg? Hva kjennetegner strukturene som bestemmer politikkens handlingsrom? Dette var spørsmål professor Terje Tvedt fra Universitetet i Bergen hadde som utgangspunkt for en kritisk gjennomgang av norsk utenrikspolitikk på Litteraturhuset tirsdag 3/5.

Fjerde møte i debattserien ”Norge i verden, idealist eller realist?” som er finansiert av Refleks ble arrangert på Litteraturhuset tirsdag kveld. Under tittelen ”Godhetsregimet i norsk utenrikspolitikk” holdt professor Terje Tvedt med et lengre foredrag hvor han tok et kritisk oppgjør med deler av retorikken i dagens utenrikspolitikk. Foredraget ble kommentert og debattert med politisk rådgiver Arvinn Eikeland Gadgil fra UD, Morten Bøås fra Fafo og Gro Holm fra NRK.

Norge har, ifølge Tvedts analyse, bygget sin politikk som fredsnasjon på et renommé som interesseløs. Tvedt mente det norske utenrikspolitiske miljøet systematisk fremstilte seg selv som bærere av universelle verdier, at de var kulturnøytrale og i bunn og grunn ikke-politiske. Dette var en iscenesettelse av seg selv som interesseløse samtidig som vi deltok i en krig for å fremme vestlige verdier, der begrunnelsen som ble gitt var idealistisk og moralsk. I realiteten var dette, i likhet med utviklingspolitikken, en måte å eksportere vestlige verdier på, for til syvende og sist å gjøre verden mer lik oss selv, ifølge Tvedt.

Disse og andre paradokser, bl.a. den samtidige kritikken av ”mørkemenn i FN” og støtten til norsk misjon, var et resultat av maktstrukturene i det Tvedt kaller det sørpolitiske system eller det bistandspolitiske kompleks. Dette systemet fremmet også en særegen norsk moraltenkning, godhetsregimet, som hemmer kritisk debatt.

Utfordringen, slik Tvedt oppfattet den, ble derfor bl.a. at det norske utenrikspolitiske feltet manglet et språk for å håndtere det paradoksale i politikken. ”Det blir umulig å erkjenne at kampen for menneskerettigheter er kamp for vestlige verdier. Det blir nødvendig å operere som om misjonering for bestemte religiøse retninger ikke finnes.” Resultatet, i Tvedts ord, blir tilslørende beskrivelser av politikken og målsetningene, og en sterkt manglende evne til å prioritere.

Politisk rådgiver fra utenriksdepartementet Arvinn Gadgils respons på Tvedts kritikk om manglende debatt, var at denne bommet. Kritikken tok ikke høyde for initiativer som tirsdagens møte var et eksempel på. Han avviste videre at Norge skulle ha bygget sin politikk på å være interesseløst, og viste bl.a. til St.meld. 13 og 15 som nettopp omhandler norske interesser. Samtidig ønsket han en debatt om hva slags verdier og interesser vi skal ha i Norge velkommen. Gadgil påpekte også at Tvedts bruk av eksempler ble for selektiv, og at det ikke var galt å føre en politikk som både innholdt egeninteresser og idealisme.

Gro Holm støttet Tvedts kritikk av regjeringens manglende evne til å prioritere i utenrikspolitikken. Hun satte imidlertid spørsmålstegn ved Tvedts manglende vilje til å foreslå alternativer til dagens politikk. Dette var også Morten Bøås hovedpoeng. Til denne kritikken fastholdt imidlertid Tvedt at det ikke var hans oppgave som forsker å foreslå løsninger. Det måtte politikerne ta seg av.

****

Refleks - utenrikspolitisk ordskifte