Suverenitet og sikkerhet i maktforskyvningens tidsalder

Nordområder og nærområder var stikkord da utenriksminister Jonas Gahr Støre 16. mai holdt en bredt anlagt tale om endrede globale maktforhold og fremtidens norske sikkerhetspolitikk på Universitetet i Oslo. Arrangementet var et samarbeid mellom universitetet, utenriksministerens sikkerhetspolitiske utvalg og Refleks-prosjektet. 

Utenriksministeren trakk linjene tilbake til kong Håkons ”nei” i 1940, da Norge for første gang valgte allianse framfor nøytralitet. Han redegjorde for hvordan økonomi, internasjonal kriminalitet, pandemier, teknologi, klimaendringer og stadig flere ikke-statlige aktører får konsekvenser for sikkerhetspolitikken. Han pekte på tre store endringsprosesser; sammensmelting av samfunn, forskyvning av verdens tyngdepunkt mot øst, og det nye nord; Kirkenes og Hammerfest ligger ikke lenger i utkanten av verdenshavenes sjøfartsruter, men ved inngangen.

Dette blir en viktig premiss for ny sikkerhetspolitikk i nord. Ifølge utenriksministeren bør Norge møte forandringene med å stå fast ved samarbeidet i Nato og med USA, men samtidig ha fokus på nærområdene, hvor identitetsfellesskapet med våre nordiske naboer gir et potensial for utvidet samarbeid. Videre må det gode naboskapet til Russland  videreføres. I tillegg – og kanskje aller viktigst - FN og folkeretten må både forbli et ankerfeste og et virkemiddel for Norge. 

Lederen for det sikkerhetspolitiske utvalget, professor Torbjørn Knutsen (NTNU) samt professor ved UiO og medlem av utvalget, Janne H. Matlary, kommenterte talen. Knutsen mente det var nytt å løfte fram det geografiske premisset så sentralt i den sikkerhetspolitiske analysen. Matlary sa at tidligere var det viktig å sikre staters overlevelse, mens det nå var blitt viktig å sikre menneskene som bor der. Hun mente imidlertid at det fremdeles er viktig for en stat å være opptatt av hvordan unngå å bli lagt under press. I alle tilfelle var det best å bruke politiske virkemidler fremfor militær makt. 

I ordskiftet som fulgte slapp flere fra salen til, inkludert studenter med spørsmål om bl.a. hvordan utenrikspolitikken påvirker innenrikspolitikken, og hvordan Norge vil stille seg til forhandlingene i FN om en håndvåpen-konvensjon.

Utenriksministerens tale og den påfølgende debatten kan ses her.