Historisk arkiv

Norge - kaldt og kjedelig?

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Oppfattes Norge som et kaldt, fredelig og kjedelig land? Nobels Fredssenter ønsket torsdag 29. november velkommen til debatt om Norges internasjonale omdømme. Den britiske omdømmeeksperten, Wally Olins, utfordret oss om merkevaren Norge.

I panelet satt utenriksminister Espen Barth Eide (les hele talen til Eide her), professor Janne Haaland Matlary fra Universitetet i Oslo, og Elisabeth Grieg, styreleder i Grieg Star. Møtet var ett av to debattmøter på Fredssenteret, finansiert av Refleksprosjektet i UD.

Mangler sjarm
Olins mente at Norge ikke trenger et tydelig omdømme for å fremme økt verdiskaping her hjemme, men for å få mer innflytelse internasjonalt. Vi er en liten rik nasjon som må bli mer synlig. Vi er flinke, kjedelige og ressurssterke – men mangler personlighet og sjarm. Hvis vi først skulle ha mulighet til å ta en synlig posisjon på noe felt så kunne det være som «verdens fredsskaper».

Eide var bare delvis enig med Olins. Engasjement i fredsprosesser er en del av det Norge kan tilby verden, det er fortsatt viktig, men vi skal ikke satse ensidig på dette. «Fredelig og kjedelig» er heller ikke bare negativt – f.eks. Estland, ønsker å bli et «kjedelig, fredelig nordisk land». 

Omdømmemøte på Nobels fredssenter
Omdømmeguruen Wally Olins fortalte til en fullsatt sal på Nobels Fredssenter at vi ikke bør være så bekymret for hva omverdenen mener om Norge – for i korte trekk så mener den ingen ting. (Foto: Sara Johannessen / Nobels Fredssenter)

Vi må spørre oss på hvilke områder er vi interessante for andre land? Land i utvikling ser til Norge: Hva kan vi lære av de nordiske landenes modell? Hvordan kan vi forstå velferds-statens betydning for økonomien? Hvordan oppnådde Norge så stor kvinnelig deltakelse i arbeidslivet? Hvordan forvalter vi våre ressurser, vår oljeformue? Norge er ydmyk, men kan dele sin historie og erfaringer.

Grieg understreket for eksempel at kvinners inntog i arbeidslivet har betydd like mye for norsk økonomi som oljen.

Olins mente at Norge bør være forsiktig med å tro at vi er en rollemodell for andre land. Det kan oppfattes som arrogant.

Gode løsninger
Eide svarte Olins med å si at vi skal være forsiktig med å føle oss moralsk overlegne, men at vi har gode løsninger og historier som mange land kan se til og dra nytte av.

Matlary understreket betydningen av hva vi gjør, ikke det vi sier. Det er det som til syvende og sist former vårt bilde. Vi må være opptatt av våre interesser. Et godt omdømme er en viktig ressurs for å fremme disse. Hun mente også at Norge er ganske godt oppfattet allerede. At vi er små oppfattet hun som ganske vakkert fordi det gir makt og handlekraft i disse dager.

Grieg etterlyste mer samsvar mellom ord og handling hvis Norge skal anses som en miljøvennlig nasjon. Norge må gjøre mer for å ta tak i våre egne miljøutfordringer, mente hun. Hun understreket at industrien kan og må hjelpe til og at den delen av norsk næringsliv er klare, ønsker å bidra til dette – og dermed til bildet av Norge som miljønasjon.

Det var bred enighet i panelet om at Norge trenger å formidle et sett av gode historier over tid – markedsføringskampanjer og slagord er ikke veien å gå. Dette ble oppfattet som en viktig bekreftelse for UD, som siden 2007 har jobbet konsistent med et utvalg historier basert på Norges posisjon som en ressurssterk, engasjert og pålitelig partner. Selv om det kan høres både kjedelig og lite spennende ut, så er det kanskje slik vi er?

En liten nasjon
Panelet var for øvrig enige om at nordmenn er over gjennomsnittet opptatt av hvem vi er og hvordan vi blir oppfattet. En diskusjon vi nok aldri vil bli ferdig med. Kanskje nettopp fordi vi er små, nøytrale og med en bred internasjonal agenda. Olins mente at vi ikke bør være så bekymret for hva omverdenen mener om oss – for i korte trekk så mener de ingen ting. Norge er en liten ukjent nasjon i den store sammenhengen. Han rådet oss til å investere mer tid på hva vi ønsket å bli oppfattet som og hvordan vi kan bli mer tydelig og samkjørt på dette.  Det vil hjelpe både oss selv og andre å forstå Norge bedre. 

Både Eide og Matlary understreket at det ikke bør være Norges ambisjon å jobbe for et godt omdømme over alt i verden. Det er viktig å prioritere hvor vi skal være synlige og i hvilke målgrupper – alt etter hvilke interesser som er viktige for oss.