Historisk arkiv

Hvordan redde Syria?

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Situasjonen i Syria er dramatisk, og man har til nå ikke vært i stand til å stanse voldshandlingene. Temaet var gjenstand for debatt på møtet «Can we save Syria?» som Refleksprosjektet i UD arrangerte på Litteraturhuset tirsdag 18. juni.

Situasjonen i Syria er dramatisk, og man har til nå ikke vært i stand til å stanse voldshandlingene. Temaet var gjenstand for debatt på møtet «Can we save Syria?» som Refleksprosjektet i UD arrangerte på Litteraturhuset tirsdag 18. juni. I tillegg til Torgeir Larsen deltok Ine Eriksen Søreide, Robert Malley og Najib Ghadbian, mens Fredrik Græsvik var ordstyrer.

Fra venstre: Najib Ghadibian, Robert Malley, Torgeir Larsen og Ine Eriksen Søreide.

Fra venstre: Najib Ghadibian, Robert Malley, Torgeir Larsen og Ine Eriksen Søreide. (Utenriksdepartementet / Refleksprosjektet)

Najib Ghadbian fra det syriske nasjonalrådet minnet om at også den syriske revolusjonen var en del av den arabiske våren. Demonstrasjonene hadde vært fredelige et halvt år, men demonstrantene ble møtt med kuler fra regjeringen, og man hadde til slutt ikke noe annet valg enn å gripe til våpen. Ghadbian mente at Assad-regimet har mistet all legitimitet.

Heller ikke Robert Malley fra International Crisis Group tegnet et positivt bilde av situasjonen. Staten er i ferd med å kollapse, og konflikten blir stadig mer sekterisk og voldelig, sa han. Kofi Annan jobber intenst med overgangsplaner, men konflikten er nå i ferd med å bli så intens at diplomatiske initiativer ikke lenger vil spille noen rolle. Enten kan man la konflikten utvikle seg uten innblanding, eller man kan gå inn militært. Begge alternativene har store negative konsekvenser, mente Malley.

I følge statssekretær Larsen i UD var det nå så voldelig i Syria at det kunne gå mot full borgerkrig. I tillegg var det fare for spredning av konflikten til andre land. Norge mener at en leder som bruker så mye vold mot sin egen sivilbefolkning har mistet all legitimitet til å styre landet. Foreløpig har vi ikke noe annet valg enn å støtte Annan-planen for en fredelig overgang med politiske virkemidler. Larsen kunne likevel ikke utelukke at det i fremtiden kan bli nødvendig for det internasjonale samfunnet å intervenere militært i Syria.

Lederen for utenrikskomiteen på Stortinget Ine Eriksen Søreide var opptatt av observatørenes rolle, som etter hvert ble redusert til å telle lik.  FNs sikkerhetsråd hadde skapt forventinger etter Libya-operasjonen som var umulige å oppfylle i Syria. Likevel håpet hun at det fremdeles var politiske muligheter. Russland har en nøkkelrolle, og dialog med dem kunne være nyttig. Bl.a. burde man legge press på Russland for å stanse våpeneksporten til Syria. Landets geopolitiske plassering mellom interesser og verdensdeler gjorde det ekstra vanskelig å foreta seg noe, mente Søreide.

Forsker Kjetil Selvik kommenterte innleggene. Han var enig med Ghadbian at man ikke skulle gi opp Syria for lett. Vi har et moralsk ansvar for å forhindre voldshandlinger og redusere sivilbefolkningens lidelser så mye som mulig. Videre dialog med Iran og Russland var nødvendig, mente han.