Historisk arkiv

Svar på spørsmål om Norge - Colombia og ambassaden i Bogotá

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Støres svar på et spørsmål fra stortingsrepr. Høglund (Frp) om Norge – Colombia og ambassaden i Bogotá.

Fra representanten Morten Høglund (Frp) til utenriksministeren 

I pressemelding fra utenriksdepartementet datert 5. oktober 2010 fremgår det at den norske ambassaden i Bogotá, Colombia vil bli avviklet i løpet av 2011 og at norske interesser i landet vil bli ivaretatt av andre utenriksstasjoner i regionen.  Hvordan og på hvilket nivå vil Norge være representert i Colombia etter 2011, og hvordan vil utenriksministeren sikre at eventuelt økt norsk næringsengasjement i Colombia som følge av frihandelsavtalen ikke blir skadelidende som følge av nedleggelsen av ambassaden?

Utenriksministerens svar:

De ressurser som utenrikstjenesten har til disposisjon må hele tiden søkes kanalisert til de mest prioriterte oppgavene og tjenestene der det er størst etterspørsel og klare politiske behov. Fleksibilitet, evne til løpende tilpasninger og omprioriteringer er avgjørende for at tjenesten skal være i stand til å ivareta både eksisterende og nye utfordringer på en effektiv måte. Beslutningen om å avvikle ambassaden i Bogotá er tatt som ledd i en normal tilpasning til endrede rammebetingelser og prioriteringer.

Den norske utenrikstjenesten er tungt representert i Latin-Amerika sammenliknet med for eksempel de øvrige nordiske land.  Før nedleggelse av ambassadene i Bogotá og Managua i 2011, har Norge 11 fagstasjoner i Latin-Amerika. Sverige, Finland og Danmark har hen­holdsvis åtte, syv og seks stasjoner i regionen.

Imidlertid nedlegger Finland sin ambassade i Caracas i 2011, og Danmark har besluttet å nedlegge sin ambassade i Managua i 2012.  I Bogotá er for tiden Norge og Sverige eneste nordiske land representert med stedlig diplomatisk nærvær. Danmark og Finland har organisert sine forbindelser med Colombia fra andre nærliggende ambassader.                                                                                                                                                                                                                                                                                                              

Norge trenger et solid ambassadenettverk for å følge den internasjonale utviklingen og for å ivareta sine interesser i en stadig mer globalisert verden hvor endringene skjer i et raskere tempo enn vi har sett tidligere. Diplomatisk nærvær og uteapparatets struktur må følge denne utviklingen. Det er derfor regjeringen i høst har besluttet enkelte endringer i utenriks­representasjonen.

Endringene innebærer nedleggelse av fem utenriksstasjoner og personell­reduksjoner enkelte andre steder. Samtidig styrker vi vårt nærvær i viktige land og markeder i rask utvikling, herunder Brasil, India, Indonesia, Kina og Russland. Dette gjør vi gjennom prioritering av ressurser og innenfor de budsjettmessige rammer som Stortinget bevilger.

Nedleggelse av en fagstasjon innebærer ikke at vi avslutter våre kontakter med og vårt engasje­ment i vedkommende land. I land der stasjoner avvikles legger jeg stor vekt på at kontaktene videreføres gjennom andre kanaler. Når det gjelder ambassaden i Bogotá er det besluttet at ansvaret for forbindelsene til Colombia skal ivaretas fra vår ambassade i Caracas. Samtidig tilføres denne ambassaden øremerkede ressurser som vil ha særlig fokus på Colombia, bl.a. ved periodiske tjenesteopphold i landet. Blant annet vil det store norske humanitære engasjementet i Colombia følges opp fra ambassaden i Caracas.

Det vil også bli gjen­opprettet et honorært generalkonsulat i Bogotá som vil ha som en av sine viktigste oppgaver å bistå norske næringsinteresser i Colombia i nært samarbeid med ambassaden i Caracas, i tillegg til å yte konsulære tjenester til norske borgere. Fra før har Norge tre honorære konsulater i Colombia. Jeg mener derfor at vi vil stå godt rustet til å møte også de behov som en eventuell økning i norsk næringsengasjement i landet kan medføre.

En regional tilnærming som vi her legger opp til, er etter min mening en ressurseffektiv form for nærvær, og godt tilpasset ivare­takelsen av norske interesser og de oppgaver som skal løses i forhold til Colombia.