Spørretimespørsmål og svar, 03.05.2012

Nr.: 1295 (2011-2012)

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Status: Arkivert

Svar på spørsmål om Pakistan og menneskerettigheter

Skriftlig spørsmål nr. 1295 (2011-2012) 

Fra representanten Hans Olav Syversen (KrF): 
Ahmadiyya-retningen innenfor islam utsettes for betydelig diskriminering og represalier i Pakistan, både gjennom lovverket og i dagliglivet. Et eksempel er at personer med Ahmadiyya-bakgrunn ikke har stemmerett. Den 30. mars i år ble lederen for Ahmadiyya i Rabwah torturert til døde av politiet i Punjab. Det er ett eksempel på en uholdbar situasjon. Hvordan vil Norge meddele sitt syn overfor pakistanske myndigheter, og hvordan ser utenriksministeren på menneskerettighetsutviklingen i Pakistan generelt og for Ahmadiyya spesielt? 

Utenriksminister Jonas Gahr Støres svar:
Menneskerettighetssituasjonen i Pakistan gir grunn til sterk bekymring. I 2011 ble ifølge Pakistans menneskerettighetskommisjon (HRCP) nesten 400 mennesker drept og om lag 600 skadet i voldelige angrep rettet mot ulike muslimske retninger. Journalister er også utsatt for trusler og drap. Det rapporteres om forsvinninger, først og fremst i provinsen Baluchistan. 

Det er særlig bekymringsfullt at store deler av rettskjeden, som skal ivareta og forhindre at brudd på pakistanske lover og menneskerettigheter finner sted, ikke fungerer tilfredsstillende. Dette rammer blant annet sårbare grupper som kvinner og minoriteter. Blasfemilovgivningen i Pakistan har i en rekke tilfeller rammet helt urimelig. 

Minoriteter er ofte utsatt i samfunn som gjennomgår politisk urolige tider og ved økonomisk og sosial uro. Vi har uhyggelige erfaringer fra Europa. Vi ser det samme mønsteret i Midtøsten og i land som Pakistan nå. 

Som jeg tidligere har informert Stortinget om, har jeg opprettet et prosjekt for å styrke arbeidet i utenrikstjenesten mot diskriminering av minoriteter. Religiøse minoriteter og livssynsminoriteter, herunder ahmadijaenes situasjon, vil stå sentralt i dette arbeidet. 

Ahmadijaene i Pakistan er spesielt utsatt. Denne gruppen har i en årrekke vært utsatt for grove menneskerettighetsbrudd. I mai 2010 ble 94 ahmadijaer drept i bombeangrep mot to av deres moskéer i Lahore. Så langt i 2012 er det rapportert flere hendelser der medlemmer av trossamfunnet er blitt drept, bortført eller utsatt for annen type diskriminering. 

Enkelte aviser og andre medier trykker både leserinnlegg og lederartikler der det åpent oppfordres til angrep på ahmadijaer. Pakistanske myndigheter og rettsvesen viser liten vilje og evne til å straffeforfølge denne type handlinger. Blasfemilovgivningen og ikke minst de såkalte ”anti-ahmadija”-paragrafene i straffeloven rammer gruppen hardt, og bidrar til at vold og diskriminering mot trossamfunnet ikke straffeforfølges. 

Fra norsk side følger vi menneskerettighetssituasjonen i Pakistan nøye. Vi er sterkt kritiske til den negative utviklingen, og vi har tatt opp vår bekymring med den pakistanske regjering og andre representanter for myndighetene. I tillegg har vi nær kontakt med organisasjoner, parlamentarikere og religiøse ledere, og vi gir økonomisk og politisk støtte til flere menneskerettighetsorganisasjoner. Norge følger også opp menneskerettighetsutfordringene i multilaterale fora, og vi vil konkret følge opp utviklingen i Pakistan når landet kommer til neste landhøring i FNs menneskerettighetsråd. Da vil vi rette spesielle oppmerksomhet til situasjonen for minoriteter, inkludert ahmadijaene.   

Vi har allerede tatt opp ahmadijaenes situasjon i Pakistan direkte med pakistanske myndigheter. Dette vil vi fortsette å gjøre. Ambassaden i Islamabad har jevnlig kontakt med ahmadijaenes organisatoriske hovedkontor i Rabwah i Punjab og med Pakistans menneskerettighetskommisjon om dette spørsmålet. Kommisjonen har anbefalt at man tar opp gruppens situasjon på generelt grunnlag, men at man er tilbakeholdne med å gå ut med offentlig støtte da dette anses å kunne gjøre deres situasjon enda vanskeligere.

Menneskerettighetssituasjonen i Pakistan henger selvsagt også nøye sammen med et lavt utviklingsnivå og stor grad av fattigdom i landet. Om lag halvparten av befolkningen kan ikke lese og skrive. Pakistans menneskerettighetskommisjon har tidligere sagt at det beste bidraget Norge kan komme med er å fortsette sitt langsiktige utviklingsarbeid innen utdanningssektoren for på den måten å bekjempe allmenne holdninger som fordømmer ahmadijaene. Norge vil derfor blant annet av denne årsak fortsette det langsiktige utviklingssamarbeidet innen utdanning. 

Fra norsk side følger vi med andre ord utviklingen i situasjonen for menneskerettighetene i Pakistan nøye, med særlig blikk på situasjonen for utsatte minoriteter som ahmadijaene. Vi støtter også en rekke tiltak som skal bidra til å bedre situasjonen. Når dette er sagt, vil jeg understreke at det først og fremst er pakistanske myndigheter som har ansvaret for å ivareta menneskerettighetene i eget land. Vi kan engasjere oss; vi kan kreve endringer; og vi kan støtte menneskerettighetsprosjekter. Men større tiltak for å bedre menneskerettighetssituasjonen i Pakistan, må imidlertid først og fremst komme innenfra og iverksettes av pakistanske myndigheter og det pakistanske samfunnet selv.